Og fortsatt gjenstår gåten om hvorfor det som måler "feil" låter "riktig".
Jeg har alltid ment at endel HIFi folk ikke helt klarer å innfinne seg i at opptak aldri er perfekte. Vi får ikke ideelle opptak med helt korrekte HiFi og helt realisme hjemme i stuen. Vi må finne kompromisser. Jeg har ment at det største hindret er mikrofon-opptak og mener det fortsatt. Selv har jeg alltid hatt opptaket som referanse, ikke en live opplevelse av den grunn. Jeg kan ikke gjøre noe med opptaket, det er hva det er.
Hvis jeg leser Rognlien rett, så mener han ikke at det er opptaket det er noe feil med.
Det virker som det som er poenget er at målemonsterkomponenter ikke evner å gjengi magien fra opptaket, og at dette er fordi at de gode målingene gjør at det låter dritt.
De dårlige målingene til de gode komponentene gjør derimot at de låter digg.
Men jeg får ikke helt taket på om det menes at det som måles på faktisk gjør at det låter dritt?
Er det en mistanke om noe ala TIM og the two channel amplifier som fortsatt gjenstår å oppdage.
Kanskje i 2034 oppdager vi The Holy Vreng som bringer virkeligheten et stort steg nærmere.
Men jeg klarer ikke å helt slippe taket i det som jeg opplever som en for sterk forenkling fra Håkon.
Det kan da ikke være sånn at du mener at måler dritt = låter godt og måler godt = låter dritt?
F.eks denne CDriggen fra Esoteric som skapte fråde rundt munnen og mer eller mindre ville påstander om å kunne høre hvilken mikrofon som ble benyttet.... den både målte OG låt fantastisk?
(Mye bra musikk, da!).
