Impulse H6 klonene.
Jeg har nå hatt høyttalerne over en periode på et par tre uker, og har spillt på disse flere timer hver dag i denne perioden. I denne perioden har jeg også brukt rundt 5 døgn kontinuerlig innspilling, hvor høyttalerne var plassert i et eget rom, og spillte mot hverandre i motfase, på relativt høyt volum.
Innspillingssporene som ble benyttet var en mix av @65fingers knørve cd, samt innspilling/burn in sporet på XLO cden.
I starten så syntes jeg at det var lyst og utrivelig... var alt for dominerende, samtidig som at Vifa elementet ikke var spillt inn. Det første jeg da gjorde var å dempe diskanten med dempeledd tilsendt av @Haavard, slik at diskanten spillte på samme nivå som Vifa elementet (bass/mellomtone).
Dette hjalp veldig godt, men det var fremdeles noe hardt, og lyst, og manglet punch i bassen.
Etter mange døgn med kontinuerlig banking var dette ikke lenger et problem.
For å ta det som utmerker seg som meget positivt først...... Utklingning, og øvre mellomtone er eksepsjonelt bra, samtidig som at bassen har et driv og en punch nedover, som savner sidestykke når man tenker på et 6,5 element i en kasse med 70cm horn. Det spiller i mitt rom med trøkk langt ned på 30 tallet. Men.... det er allikevel noe som jeg har følt ikke har vært der jeg har ønsket.
Jeg nevner i tidligere innlegg at det har med mellombassen å gjøre, men for å være litt mer nyansert etter inngående lytting og eksperimentering, samt tilbakemeldinger fra flere som har vært innom de siste dagene, så dreier det seg om nederste del av mellomtone/øverste del av mellombass.
Grunntoneområdet får jeg ikke til å henge i hop med egne preferanser.
For å prøve å komme med en beskrivelse av hvordan jeg opplever det, så kan du si at i f.eks et trommeslag hører når stikka treffer skinnet, og jeg hører drønnet og utklingingen av tromma fantastisk godt. Men jeg opplever som resten av anslaget er undertrykket.
En annen referanse kan være en damestemme. Når det er en sensuell sang kan det oppleves som om hun hvisker deg søtt i øret. Oppløst og fint og uten sibilanter, men når samme stemmen trøkker til, så mangler en god del fylde, og selve trøkket, og man mister fokusering, samtidig som jeg opplever det som en slags utflating.
Jeg er helt klart åpen for at dette i stor grad handler om preferanser, og at det sitter en haug med meget fornøyde H6 klone eiere der ute.
Det forstår jeg egentlig meget godt, for høyttaleren gjør så mye inni hampen bra.
Hadde jeg hatt hornbassen, oppløsningen oppover, og dynamikken i H6, samt mellomtonen til Living Voice OBX-R2 hadde jeg vært en lykkelig mann.
Men slik jeg opplever det nå etter virkelig mye jobbing for å få det til, så treffer dette rett og slett ikke meg og mine preferanser slik jeg hadde trodd, og håpet på.
Jeg vil legge til at i tillegg til alt som nevnes i et av de tidligere innleggene, har benyttet meg av enda mer elektronikk, samt rullet på rør der jeg har kunnet.
Av annen elektronikk kan jeg nevne rør pre fra @gut_man (husker ikke merket), samt Musical Fidelity cd-Pre24.
Jeg vil også skyte inn at dette på ingen måte er ment som noen kritikk ovenfor H6, men dreier seg om mine egne meninger og observasjoner. @Haavard har gjort en fantastisk jobb med disse, og virkelig bemerket seg i å yte fantastisk god service, og fullført et nydelig håndverk.
Så jeg håper at dette leses som det det er.... et fattig forsøk på å uttrykke beundring, samtidig som jeg vil få frem at det ikke klaffet med mine preferanser denne gangen.
Det er sikkert en hel haug med ting som kunne fylt ut dette innlegget enda mer, men for ikke å forvirre på noen måte...
Lar jeg det stå sånn, så kan jeg evt. forsøke å svare på spørsmål om det skulle være noen.