Politikk, religion og samfunn Finanskrisen

[BT]

Har DNB høyere margin enn de andre bankene?

 

[erato]

Som kritisk infrastrukturbank burde de ha lavere innlånskostnader enn andre, så det er en mulighet ja.

 

[weld77]

Netto renteinntekter for bankene stiger markant i takt med at styringsrenten fra norges bank settes opp.
Hvorfor dette paradokset i banknæringen?

Det er ikke noe særlig pradoks. Problemet over lang tid - imidlertid noe mindre i Norge enn i andre land - er at styringsrentene lenge var altfor lave til at bankene kunne ha en normal rentemargin. Det er av ulike grunner pedagogisk krevende å sette innskuddsrentene under 0. Av denne, og andre grunner, har banker i Europa vært noe av det tristeste det har vært mulig å eie som aksjonær. De skandinaviske har imidlertid gjort det en god del bedre enn sine europeiske konkurrenter.

Nå som rentene stiger og boliglånsrenter øker så er det også et ikke ubetydelig tidslag fra når renteendringer skjer for innlån i finansmarkedene og når reprising skjer mot kunder - det er som kjent 6 uker etter varsling om renteøkning. Avhengig av hvordan balansen til den enkelte bank ser ut kan denne effekten være stor eller liten. Etter hvert som ting stabiliserer seg og forventnignene om fremtidige renteøkninger i markedet avtar så vil marginene kunne stabilisere seg.

Man skulle tro at jo mer husholdninger og næringsliv må betale for å låne penger, desto større blir interessen for å få rentekostnadene ned,

Bedrifer har i større eller mindre grad rentesikringer som gjør at ting ikke slår fullt så mye ut som for privatkunder som nesten utelukkende har flytende rente på lånene sine. I det markedet er også utlånsrenter et resultat av individuelle forhandlinger mens det for boliglån er langt mer sjablongberegning. Utover å evt shoppe rundt etter bedre betingelser er det begrenset hvor mange frihetsgrader en privat husholdning har, men kan betale ned ekstra på lånet, men det har større kontantstrømseffekt enn å betjene lånet i utgangspunktet.

 

[BT]

Som kritisk infrastrukturbank burde de ha lavere innlånskostnader enn andre, så det er en mulighet ja.

Hvor skulle det komme fra?

 

[weld77]

Som kritisk infrastrukturbank burde de ha lavere innlånskostnader enn andre, så det er en mulighet ja.

For å finansiere boliglån i boligkredittselskapene låner DNB, i kraft av sin størrelse, litt billigere enn de andre men det er snakk om små forskjeller siden faktisk kredittrisko (sikkerhet i boligmassen) er ca den samme for alle banker. Sparebanksystemet har mange små banker, men de har store innlånsprogrammer gjennom Eika Boligkreditt og det låner lett store beløp i de internasjonale finansmarkedene når de vil.

Nå om dagen har også stort sett alle norske banker svært mye innskudd, det er delvis en etterlevning etter sparing under covid og også en del andre effekter, men innskuddsdekningen er historisk høy.

 

[BT]

Det er vel disse innskuddene staten nå henter inn over strømregningene.

 

[weld77]

Det er vel disse innskuddene staten nå henter inn over strømregningene.

Det holder seg faktisk ganske bra rundtomkring så vidt jeg har sett. De kundene som har mye innskudd er typisk ikke de som må tære på reserverene for å betale høyere strømregninger og dets like, dette segmentet betjer det nok greit over lønnsinntekten.

 

[Espen R]

Nå som rentene stiger og boliglånsrenter øker så er det også et ikke ubetydelig tidslag fra når renteendringer skjer for innlån i finansmarkedene og når reprising skjer mot kunder - det er som kjent 6 uker etter varsling om renteøkning. Avhengig av hvordan balansen til den enkelte bank ser ut kan denne effekten være stor eller liten. Etter hvert som ting stabiliserer seg og forventnignene om fremtidige renteøkninger i markedet avtar så vil marginene kunne stabilisere seg.

Når jeg leser dette blir direktøren i Dnb konfrontert på Nrk om de lave innskuddsrentene til banken, litt over 1% Svaret hennes er at dem skal være konkurransedyktig i markedet. Så banken tjener godt både på utlån og innskudd.

Vi har det for godt i norge og blitt sløve. Bankene tjener bedre enn ellers i europa, forsikringsselskapene har bedre combined ratio (premiekroner inn/kostnader ut) enn ellers i europa,teleselskapene har bedre marginer i norge enn ellers i norden, investeringskostnader i nettet tatt med.

Det er rett og slett høyere betalingsvillighet blant folk her på berget. Derfor så mange er kunder i Dnb…

 

[Anonym]

DnB er vel konkurransedyktige på renter, for egen del ser jeg at jeg har lavere lånerente i DnB enn det S’banken har som fra rente på sine sider.

 

[weld77]

Denne er til tider hysterisk morsom. Sikkert mye av det som er tull, men det er jo ikke så nøye

https://twitter.com/TrackInflation

https://twitter.com/i/web/status/1625330278049652737

https://twitter.com/i/web/status/1625113924197617665

https://twitter.com/i/web/status/1624832486495723523

https://twitter.com/i/web/status/1624447924229836801

 

[weld77]

Ting begynner å skje

Betydelig økning i billån-inkasso: – Det første sykdomstegnet

Til tross for at levekostnadene har økt mye gjennom 2022 har ikke antallet inkassosaker steget. Før nå.

www.vg.no

 

[erato]

På tide å plukke med seg litt mer vin på neste Blomquist auksjon. Ch Talbot 85 som jeg plukket på desemberauksjonen drukket for to helger siden var suveren.

 

[Fenalaar]

Ting begynner å skje

Betydelig økning i billån-inkasso: – Det første sykdomstegnet

Til tross for at levekostnadene har økt mye gjennom 2022 har ikke antallet inkassosaker steget. Før nå.

www.vg.no

Det ser ut til at regjeringen og Norges bank ikke helt har tatt inn over seg at de prøver å regulere et system med mye treghet og ekstern støy på pådraget.

Det er bare spørsmål om tid før det blir masseoppsigelser i byggebransjen (når tidsgrensa for permitteringsperioden nås). Da har de lite verktøy igjen i kassa for å håndtere dette.

Johan-Kr

 

[erato]

Enig. Og jeg skjønner virrkelig ikke troen på at det vil trekke inflasjonen veldig opp dersom de minst bemidlede kommer litt bedre ut av dagens situasjon enn de gjør. Eller troen på at statsbudsjettet skal salderes med bøtenivået. De virker "hellbent on selfdestruction" selv om det er lett å glemme at de har gjort en del ting som jeg også er enig i og som lett blir oversett (men som har lite med finanspolitikken å gjøre).

 

[Jim I Hendriksen]

Ting begynner å skje

Betydelig økning i billån-inkasso: – Det første sykdomstegnet

Til tross for at levekostnadene har økt mye gjennom 2022 har ikke antallet inkassosaker steget. Før nå.

www.vg.no

Eller..?

– Med så sterke tall fra varehandelen, er det mange som ikke har redusert forbruket og tatt høyde for hvor høye rentene vil være en stund fremover nå. Vi hadde nok sett for oss at det skulle bli en raskere innstramming i forbruket. Særlig fordi nå har den siste renteøkningen i fjor kommet ut til kundene og. Sammenlignet med andre land er det som skjer her ganske spesielt.

Forbruksfesten fortsetter: – Man må kose seg litt, da

BRASSERIE FRANCE, OSLO (VG) Renten sniker seg oppover og sparekontoen tømmes. Men mange lider ingen nød.

www.vg.no

 

[weld77]

Eller..?

– Med så sterke tall fra varehandelen, er det mange som ikke har redusert forbruket og tatt høyde for hvor høye rentene vil være en stund fremover nå. Vi hadde nok sett for oss at det skulle bli en raskere innstramming i forbruket. Særlig fordi nå har den siste renteøkningen i fjor kommet ut til kundene og. Sammenlignet med andre land er det som skjer her ganske spesielt.

Det er jo flust av folk som normalt ikke bruker opp inntekten sin her i landet. Om prisene på alt mulig stiger f.eks 10% så betyr det lite annet enn at det blir noe mindre penger igjen til investeringer mot slutten av måneden eller hvilken tidsenhet man nå opererer med. Det er svært vanskelig å se noen endetidstegn i Oslo sentrum i alle fall, det er stort sett fullt og bra trøkk over alt synes jeg.

 

[Jim I Hendriksen]

Det er jo flust av folk som normalt ikke bruker opp inntekten sin her i landet. Om prisene på alt mulig stiger f.eks 10% så betyr det lite annet enn at det blir noe mindre penger igjen til investeringer mot slutten av måneden eller hvilken tidsenhet man nå opererer med. Det er svært vanskelig å se noen endetidstegn i Oslo sentrum i alle fall, det er stort sett fullt og bra trøkk over alt synes jeg.

Her jeg holder til om vinteren har jeg aldri sett så mye folk i skiheisen og på hyttene, alle jeg kjenner som driver i næringer som lever godt på hyttefolket var rimelig skeptiske før vinteren, de sier det var roligere enn normalt før jul men etter det så ser de rekorder..

 

[Asbjørn]

1,9 % arbeidsledighet nå. I historisk målestokk er det fortsatt full sysselsetting og vel så det.

Arbeidsledigheten i Norge var uendret på 1,9 prosent i februar | DN

– Arbeidsledigheten er fortsatt på et lavt nivå, og etterspørselen etter arbeidskraft er fortsatt høy, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

www.dn.no

Boligprisene fortsetter også oppover. Opp 4,5 % hittil i år på landsbasis er litt overraskende.

Oppgang i boligprisene i februar | Eiendom Norge

Boligprisene steg med 1,5 prosent i februar 2023. Korrigert for sesongvariasjoner steg prisene med 0,3 prosent.

kommunikasjon.ntb.no

Tydeligvis fortsatt mye penger i omløp der ute.

 

[Fenalaar]

Den statistikken er nokså misvisende.

Her er tallene fra Boligprodusentene https://www.boligprodusentene.no/artikkelarkiv/boligstatistikk-januar-2023/
Nedgangen på nyboliger er kraftig (Prosentvis endring fra samme måned, året før.)


Byggebransjen sm går kotnprivatmarkedet er på god tur mot et kjempehavari, dersom trenden fortsetter.

(+) Høyeste konkurstall på minst fem år i byggebransjen

Byggebransjen i Asker og Bærum har hatt 9 konkurser siden nyttår. Det er nesten en dobling sammenlignet med samme periode i fjor.

www.budstikka.no

Kraftig konkurshopp i Norge i februar, særlig i bygg og anlegg

Christian Skaug

www.document.no

42 konkurser i bygg og anlegg første 10 dager i februar

Tinde Hytter: Ytterligere oppsigelser varsles

Johan-Kr

 

[Tweedjakke]

Eg veit ikkje om det er relevant, og det handlar meir om byggjemarknaden enn trådemnet:

Då eg var barn (dvs. på 1980-talet og tidleg 1990-tal, midt i den "store" finanskrisa) trudde eg det var "normalt" å byggja ny einebustad. Foreldre, slektningar og foreldra til klassekameratar gjorde det. Dette var ordinær middelklasse utanfor Bergen. Rentene var, som nokre hugsar, astronomiske, sjølv om frådragsreglane (og inflasjonen) var litt annleis.

Gjennomsnitteleg lønsinntekt i kroner i 1989 var 173'000 (i denne perioden var lønsveksten opp mot 10% ein del år), mot 664'000 i 2022. Ordet "millionhus" var eit vanleg ord for hus som var litt dyrare enn vanleg, men ikkje slott.

Når eg no, vaksen, faktisk litt eldre enn då foreldra mine bygde, ser rundt meg, verkar det som mange færre byggjer nye einebustadar. Kostnaden for å gjera det, er svimlande, med 8-9 millionar som er normalt startpunkt. Det som skulle svara til ca. 2.0-2.3 millionar i 1989 (det var svært dyrt då, nærast slik at ein kunne kalla det villa). Mange fleire enn eg hugsar totalrenoverer derimot gamle hus (typ 1960-tals). Nybygg verkar i stor grad (her på bygda) vera dominerte av rekkjehus og lågblokk, med vesentleg færre kvadratmeter enn i 1980-talsbygga.

Oppfattar eg verkelegheita rett?

 

[Fenalaar]

Endringene i byggestandarder er voldsomt kostnadsdrivende, og så må en legge til standardøkninger.

30cm isolasjon i vegger kontra 10cm, med tilhørende økning i stendertykkelse.
Universal utforming på våtrom
Rør i rør
3-lags isolerglass
Balansert ventilasjon
Smarthus regulering osv

Du får igjen en god del etterhvert på lavere energiforbruk, men det hjelper litecakkurat når sluttfakturaen skal gjøres opp.

Johan-Kt

 

[Asbjørn]

Ja, det ser slik ut rundt meg også. Boligfelt med eneboliger erstattes av tett plasserte klosser av rekkehus og lavblokker med utenpåliggende trapper, så mange enheter som mulig pr kvadratmeter tomt. Vet ikke helt om jeg synes det er en standardøkning fra 1970- og -80-tallets Block-Watne-felt.

 

[weld77]

Rekkehus i tre er vel det som er rimeligst å bygge her i landet?

 

[Tweedjakke]

Ja, @Fenalaar, er trur du har rett. Det er utan tvil betre byggteknisk standard på nybygg i dag, og sannsynlegvis også høgare "kvalitet" (material osb). Det kan forklara kvifor prisen har gått opp og kvadratmeterprisen ned.

Står ein friare til å velja standard sjølv når ein totalrenoverer (gjerne med utbygging osb), eller må ein følgja TEK-17 då?

 

[Dr_BASS]

Det er faktisk ganske umulig å bygge seg noe nytt i dag, med mindre man har en egenkapital på mange millioner.

 

[weld77]

Står ein friare til å velja standard sjølv når ein totalrenoverer (gjerne med utbygging osb), eller må ein følgja TEK-17 då?

I praksis kan man i større grad gjøre som man vil, men om man bygger på- eller tilbygg så blir det fort nye tekniske krav for den nye delen. Hvordan noe slikt i praksis håndteres varierer muligens fra kommune til kommune. Er heldigvis lenge siden jeg drev med slikt. Mitt hus er i all hovedsak oppusset Tek-1933 og så en liten del med Tek-10. Det siste opplevdes som relativ meningsløst. Arkitekten som tegnet det lille tilbygget sa at det var ganske vanlig å tegne inn tykke vegger men bygge tynnere for å få mer areal, det var uansett aldri noen som sjekket.

 

[weld77]

Jeg bor i en hel tomannsbolig som vi bruker som enebolig og som i sin nåværende tilstand er helt ubrukelig som tomannsbolig da det ikke er kjøkken i begge etasjene og en eventuell beboer i 2. etasje vil måtte passere gjennom deler av 1. etasje for å komme seg inn og ut. Jeg ringt plan- og bygg for å spørre om det var noe å oppnå ved å omregistrere til enebolig. Dama jeg snakket med sa at det måtte jeg ikke finne på. Dersom jeg så gjorde, og det en gang var av interesse å gå tilbake til tomannsbolig så ville nye tekniske krav om brannceller osv slå inn noe som i praksis omtrent ville medføre å ribbe boligen ned til reisverket og gjøre absolutt alt innvendig om igjen.

 

[Tweedjakke]

Vet ikke helt om jeg synes det er en standardøkning fra 1970- og -80-tallets Block-Watne-felt.

Det er vel kanskje også eit resultat av at tilgjengeleg areal er mindre no enn det var på 1970/80-talet, og at utbyggingsplanar krev meir fortetting. Huset mitt (~ 2000) er klistra oppetter ein knaus ingen (i 1980-talsfeltet rundt) trudde nokon kunne byggja på.

Jobbar litt med få denne avstikkaren til å verta eit fyndig argument i høve trådtittelen.

 

[weld77]

Etter at Powell snakket amerikanske renter opp og aksjer ned rundt kl 16 norsk tid i dag så har i alle fall den norske pesetasen tatt seg tur enda lengre ned i driteren. Ned nesten 3% i dag mot amerikanske dollar, det er rimelig voksen bevegelse i løpet av en dag og noe man sjeldent ser.

 

[Stein 99]

Hvor svak kan den norske krone bli? Er det forutsett?
Var det Spetalen som spådde 15-20 kr for 1 Euro. Ikke der ennå, men det blir dyrt med ferie i England, USA og Europa for nordmenn og spesielt for de som fortsatt henger i dyr kredittkort-gjeld fra ferien i fjor.

 

[weld77]

Hvor svak kan den norske krone bli? Er det forutsett?

Det er ingen formell grense for hvor langt det kan gå i den ene eller andre retningen men vi får se. Et av de prinsipielle problemene for kronekursen er at Norge ikke produser allverdens som skaper behov for kronekjøp fra kunder i utlandet (olje og gass handles i USD og Euro). Kraft handles i Euro, oppdrettsfisk vet jeg faktisk ikke hva handles i. På den andre siden er det fryktelig mye av varer og innsatsfaktorer som brukes i Norge som importeres, og det må da norske importører selge NOK for å kjøpe fra utlandet. Veldig mye av sysselsettingen i Norge er i offentlig sektor og ymse servicenæringer, Norge er ikke akkurat noen industristormakt. På en annen side har også den svenske krona svekket seg mye den siste tidnen.

Norge er også i ferd med å få lavere renter enn de fleste relevante land (spesielt USA), alt annet like gir det også svakere krone selv om det, som det meste annet her, ikke er noen naturlov.

Det er en lei floke for Norges Bank - gitt all importen så importerer Norge mye inflasjon gjennom kronekursen da importerte varer blir dyrere. I tillegg kommer en andreordenseffekt som gjør at også innenlandske produsenter kan øke prisene når importerte varer blir dyrere.

 

[Hardingfele]

Når man først bruker 44 milliarder USD på noe, har man jo rett til å trolle som man vil.
Relevans til finanskrisen?
The tech billionaires are crazy. (Nå har Zuckerberg droppet Metaverse planene og han har nå instruert et "Manhattan-project" for å inkorporere AI-funksjoner i facebook. Vi kan vel regne med at facebook stuper videre, og kanskje Zucken angrer på at han døpte om til Meta? Og Elon går sine egne veier for tiden)

Les Haraldurs svar til Musk, i etterfølgende tweets.

https://twitter.com/i/web/status/1633082707835080705

Dette er Haraldurs profil, som Musk lett kunne søkt opp, før han trollet løs.

 

[erato]

Den norske renta må nok opp både av hensyn til valutakurs og for å ivareta videre investeringer i produksjonsvekst osv (i stedet for i zombieselskaper og investeringer i finansielle instrumenter). God artikkel ved Jon Hustad i Dag og Tid 24.februar. Stort sett den nyttigste avisen jeg leser (selv om det ikke er noen nyhetsavis). Lave renter har interessant nok bidratt til øke forskjellene i samfunnet.

 

[Asbjørn]

Og Elon går sine egne veier for tiden

Egne og egne, han trenger tydeligvis to mann til eskorte bare for å gå på do. Tydeligvis en populær sjef blant egne ansatte.

A Twitter engineer says at least 2 bodyguards accompany Elon Musk around Twitter HQ — even to the restroom

The bodyguards are "tall" and "bulky" and look like they're out of a "Hollywood movie," a Twitter employee told the BBC.

www.businessinsider.com

 

[weld77]

Her er hva Nordea mener om pesetasen (kom ut i dag tidlig)

NOK Update: Will Norges Bank come NOK to the rescue? | Nordea Corporate

The NOK has weakened significantly after Fed Chairman Powell’s hawkish remarks yesterday. EURNOK shot up by whole 20 BF yesterday to 10.30, but the reaction against the USD was even more brutal; USDNOK rose 30BF from 10.40 to 10.70. Both crosses remain high this morning. We believe the NOK will remain under severe pressure in the coming weeks and moves in EURNOK to 11.50 and USDNOK to 11.15 are far from unlikely.

 

[Asbjørn]

Så vi må enten akseptere svak valuta eller høyere renter...ok, det er jo i det minste bra for oljeinntektene som omsettes i dollar. Gass omsettes vel i Euro?
Men hifi`en blir dyr.

Alt annet likt tilsier svak valuta at eksportindustrien blir mer konkurransedyktig og at importerte varer blir dyrere, så innenlandske produsenter blir mer konkurransedyktige der også. Dvs fler arbeidsplasser. Ulempen er selvsagt svekket kjøpekraft for utenlandsreisende, men de fleste land som prøver å manipulere egen valutakurs (f eks Kina) prøver å holde den kunstig lav av hensyn til handelsbalansen.

Det er en indirekte kobling mellom pengepolitikken og valutakursen, siden høyere rente gjør det mer lønnsomt å plassere penger i valutaen, øker etterspørselen, og driver kursen oppover. Høye forventninger om inflasjon virker motsatt, og hvis man mister trua på at sentralbanken er villig til å øke rentene for å bekjempe inflasjon kan det falle mye. Alt er relativt, så når den norske kronen svekkes nå kan det være en reaksjon på at norske renter har økt mindre enn i andre land, som weld77’s innlegg over også viser til.

Totalt sett tror jeg ikke det er noen stor grunn til å bekymre seg for at NOK svekkes. Det vil korrigere seg selv etterhvert.

 

[Hardingfele]

Egne og egne, han trenger tydeligvis to mann til eskorte bare for å gå på do. Tydeligvis en populær sjef blant egne ansatte.

A Twitter engineer says at least 2 bodyguards accompany Elon Musk around Twitter HQ — even to the restroom

The bodyguards are "tall" and "bulky" and look like they're out of a "Hollywood movie," a Twitter employee told the BBC.

www.businessinsider.com

Musk trenger noen folk rundt seg som sier "Nei, det er en skikkelig dårlig idé. La være."

– som han lytter til.

https://twitter.com/i/web/status/1633210552414531584

 

[weld77]

Det er en indirekte kobling mellom pengepolitikken og valutakursen, siden høyere rente gjør det mer lønnsomt å plassere penger i valutaen, øker etterspørselen, og driver kursen oppover.

Her er det også en del ting som ikke er helt som man skulle tro. Kjøpere av statsgjeld er veldig store og de valutasikrer typisk investeringene. En måte å se på det på er hvilken avkastning får man i hjemvaluta de neste 3 månedene om man kjøper et utenlansk papir og valutasikrer for 3 måneder. Da vil man, litt forenklet få betalt renten i hjemmevalutaen og betaler renten i den fremmede valutaen. Etter å ha gjort et slikt regnestykke kan fort kan det fort bli gunstigere for en amerikanskbasert investor å kjøpe japansk statsgjeld med føkk all rente kontra å kjøpe amerikansk statsgjeld fordi rentedifferansen er så stor.

Norge kommer riktig nok ganske greit ut etter en slik vurdering om dagen, men norge er også et lite tullemarked i denne sammenheng og det er begrenset hvor interessant det er å kjøpe mye av f.eks norsk statsgjeld, men det merkes om japanere slutter å kjøpe norsk statsgjeld selv om det merkes mye bedre at de slutter å kjøpe gjeld i EUR og USD. Ironisk nok er høyere japanske renter et mye større problem for Eurosonen og USA enn hva det er for Japan.

Column: Bank of Japan shift exposes global bond cracks | Reuters

 

[OMF]

Det er en indirekte kobling mellom pengepolitikken og valutakursen, siden høyere rente gjør det mer lønnsomt å plassere penger i valutaen, øker etterspørselen, og driver kursen oppover. Høye forventninger om inflasjon virker motsatt, og hvis man mister trua på at sentralbanken er villig til å øke rentene for å bekjempe inflasjon kan det falle mye. Alt er relativt, så når den norske kronen svekkes nå kan det være en reaksjon på at norske renter har økt mindre enn i andre land, som weld77’s innlegg over også viser til.

Det ligger jo også en matematikk i bunnen her.

Om du har 1 mil NOK i dag.
Så kan du plassere de "risikofritt" på to måter:
1) Du kan plassere de i en norsk bank og får da NOK renter - med 1 års rentebinding - så vet du eksakt hva du har om 1 år.
2) Du kan veksle de til USD eller EUR i dag, plassere pengene i en Europeisk/Amerikansk bank med EU/US renter og 1 års rentebinding, og du kan da inngå en forward kontrakt på å veksle dette beløpet tilbake til NOK om 1 år.

Disse to risikofrie investeringene skal gi samme avkastning. Så dersom renten er høyere i feks EU - så vil det innebære en forventet svekkelse av EUR mot NOK.

Denne effekten er jo motsatt av den som beksrives over - hvor høye renter skal øke etterspørselen og dermed også kursen.

 

[Stein 99]

Jeg skjønner dette kun delvis men jeg husker 1 Euro kr 8.50 1 $ kr 7,50 100 sv.kr var 83 norske men nå 99.40, for 2-3-4 år siden.
Nå er kursen en helt annen uten at jeg ser noen store forandringer i Norge som nasjon i forhold til andre.
Så hvorfor det er slik nå er en gåte for meg. Men som påpekt over har vi foreløpig litt lavere lånerente enn andre land men det er neppe hele forklaringen