|
Støtte til ukraina er vel i praksis støtte til egen forsvarsindustri
Ja, det utgjør heller ikke allverdens av det amerikanske forsvarsbudsjettet.
Ja de har ikke noen problemer med å få lånt. Det er vel heller ikke spesielt mange som forventer at det blir et problem de neste få årene heller, men størrelsen på gjelden begynner å nærme seg et nivå som kan bli problematisk og projeksjonene ser for å si det forsiktig ikke spesielt lystige ut. Og dersom markedet - av en eller annen grunn - mister tilliten så kan rentene gå til himmels veldig fort. Det var mer eller mindre rentemarkedet alene som drepte Liz Truss sine "fantastiske" ideer og hennes politisk karriere - da hun la fram et budsjett som virkelig ikke hang på greip svarte markedet med å sende verdien på britisk statsgjeld rett i dass (som da betyr høyere effektiv rente) og så måtte de droppe den planen.
De gir mye penger også som er lånt, og produserer våpensystemer med utstyrkostnad + lønnsutgifter til mange arbeidstakere+ transportkostnader og litt opplæring.Selger ikke dette men gir det bort. Vanskelig å se at dette bare er støtte til egen industri.
Jeg hadde en artikkel om den amerikanske gjelden men finner den ikke igjen. Det kan være 5-10 år siden. Statsgjeld pr. innbygger var ikke så ille da og lett å betjene, men mulig den er økt siden den gang. Det var sammenligning med andre stater av betydning og konklusjonen var ingen fare og dollar har styrket seg siden den gang. Det var også tatt med privat gjeld pr innbygger og den var lavere enn i Norge. Total statsgjeld pr innb. + privatgjeld pr innb. var innafor.Fritt etter husken.
Den har økt ganske greit, ja (dette er da i forhold til BNP som er den vanligste måten for å sammenligne hvor mye gjeld ulike nasjoner har).
Kortversjon: Vet ikke.
Hoi, hoi. Slike rekneskapstal oppå ein aksjekurs som dobla seg frå januar til mars. Har dei ikkje konkurrentar i GPGPU-marknaden?
Det mest sinnsvake med NVidia er at det er et av verdens største selskap som har marginer som en hot startup.
wggtb.substack.com
Litt uklart hva som diskuteres her. Filosofiske livsbetraktninger eller næringslivsmekanismer?
Det spørs stort sett hvor lang tidshirisont man har på noe, på privaten så må man nødvendigvis ha ganske lang horisont om man er noenlunde ung. I forretningssammenheng varierer horisonten fra neste kvartalspresentasjon til "flere generasjoner". Risikovurderingene ser helt ulike ut i de to tilfellene. Warren Buffet er relativt berømt for å sky gjeld, i alle fall i moderselskapet med denslags begrunnelse. "Generally win, occationally die" er ikke et godt veddemål å ta på veldig lang sikt.
no.wikipedia.org
Om man skal rangere genialitet så ville jeg rangere "aksjeselskap" foran. Å kunne drive butikk uten direkte personlig ansvar er virkelig gull for risikoviljen.
Dette er bare tøv.
Jada, for det er jo veldig enkelt/attraktivt å selge aksjer i selskaper som går dårlig?
Ja, det er jo det som på fint kallles "konsumutjevning" eller noe slikt. Det er forsåvidt greit nok selv om man alltids kan diskutre visdommen i å låne til godt oppå pipa og med flytende rente på toppen av det hele. Selv om det funker greit for de aller, aller flest så er man - kanskje uten å tenke over det - ekstremt sårbar de første årene i etableringsfasen. Etter hvert så går risken normalt ganske mye nedover av flere grunner (økt inntekt, nedbetaling av lån underveis og ikke minst opparbeider seg trygderettigheter om man skulle være virkelig uheldig for å ta det mest opplagte).
Tilrår boka som weld (m.fl.) ofte reklamerer for, The price of time, som argumenterer godt for at renter kom før pengesystemet.
Et av livets paradokser er jo at om man vil bli en eller annen variant av "rik" for å kunne kjøpe seg ditt og datt så har man fort problemet at man blir "rik" nettop ved ikke å kjøpe ditt og datt, og det gjerne over lang tid også.
For de fleste noenlunde vanlige dødlige så bør man fortrinnsvis ha en akkumuleringsfase og en hvor man bruker av det akkumulerte. Veldig mange kommer aldri, selv om muligheten var der, til den første og da blir det ikke noe av den andre heller. Eneste unntaktet er omtrent pensjon som er tvungen langsiktig sparing og lovgiver tror i praksis ikke at den enkelte er i stand til å fikse dette selv. Pensjonssparing i form av innskuddspensjon er jo egentlig lønn med utsatt skatt og tvungen lang horisont, det er ganske opplagt hva som ville skjedd for veldig, veldig mange dersom man fikk utbetalt dette fortløpende som lømn og måtte ordne alt selv.
