Tyskland nyter mange særstillinger i europeisk sammenheng. Bl.a. et dyptgripende samarbeid mellom fagforeninger, næringsliv og de ulike delstatenes politiske ledelse som har sikret en styrt og balansert restrukturering av næringslivet, sammenlignet med andre land. Dette nyter de fordelene av. Samtidig er tyskerne i stand til langsiktig planlegging, og skjønte tidlig hva kineserne holdt på med -- så mens andre land begynte å lempe industri over til Asia så fort de kunne, så holdt tyskerne igjen.
Men det vesentligste her, som nb med sin excel-ark tilnærming ikke ser, er fenomenet 'strukturell arbeidsløshet'. Der man tidligere anså arbeidsløshet som et problem man måtte løse ved å øke sysselsettingen, ble arbeidsløshet omdefinert i "The Third Way". Den ble en nødvendighet i en omstillingsfase fra manuell produksjon til automatisert produksjon, der overflødig arbeidstokk ble "strukturelt arbeidsløse". Men straks omstruktureringen var over, ville man finne nye arbeidsplasser til disse i "den nye økonomien" som ble resultatet av omkalfatringene.
http://en.wikipedia.org/wiki/Structural_unemployment
Pen tanke i en festtale, vanskeligere å realisere i praksis. Spesielt når næringslivet gjennomgikk omfattende endringer gjennom Mergers&Acquisitions, og opphørte å være nasjonalt, og i stedet ble overnasjonalt, ved at det kjente færre og færre tilknytninger med lojalitetsbånd til noen nasjonalstat. (Igjen er Tyskland i noen utstrekning et unntak, der Siemens utrolig nok fulgte politisk ledelses beslutning om å avvikle atomkraft - som illustrasjon).
Færre økonomiske enheter (pga sammenslåinger), bortfall av nasjonal lojalitet med beskatningslydighet, automatisering av produksjonen, strukturell arbeidsløshet, og utstrakte tiltak for å skjule faktisk arbeidsløshet gjennom arbeidsmarkedstiltak som måtte lånefinansieres, siden skattebasen ble redusert (færre arbeidere i arbeid, færre næringslivsenheter som betaler skatt).
Offisielle arbeidsløshetstall i enkelte europeiske land ligger over 20% - altså aktivt arbeidssøkende. I mange land har man i tillegg omdefinert vesentlige deler av dem som ville vært i arbeid, for å pynte på statistikken. I henhold til regjeringsmedlemmer i Reagans administrasjon ville USAs arbeidsløshet vært på over 20% om man hadde anvendt målestokken som ble brukt på 80-tallet.
Så man kan peke på produktivitet - i Norge er vi flinke til å vise hvordan automatisering og rasjonalisering har økt produksjonen - men antallet arbeidsplasser er blitt redusert. Og det er her det kniper - USA og Europa har fått seg en sterkt økende underklasse, mens middelklassens økonomiske vekst har stagnert og i mange tilfeller falt tilbake.
Og det er oppskrift på mange spennende utfordringer som det er tydelig at det enda gjenstår tid før folk tar inn over seg i tilstrekkelig grad.
