Politikk, religion og samfunn Finanskrisen

[RojohII]

Jeg kan jo kanskje tilføye at frisørene har lite å frykte i fremtiden. De har et voksende marked rett rundt (hj)øret.O0

 

[OMF]

Husk at Saudi fortsatt kan produsere med fortjeneste ved $10 per fat.

Saudi er vel landet som har størst budsjettunderskudd av alle oljeprodusenter i dag.

De kan sikkert ha lønnsomhet på noen felt - men om de har en produksjonskost på 5 dollar - så har marginene droppet fra 55 dollar til 5 dollar/fat i et slikt tilfelle. 90 % av overskuddet er borte. Og de har gigantunderskudd på budsjettet i dag.

Jeg vil vel tippe av 25 dollar plager Saudi mer enn de fleste av oss andre.

 

[Gusto]

For den som er litt (vel, veldig) over middels interessert er denne veldig bra fra en analytiker i Credit Suisse. Denne er skrevet før det ble ordentlig ille, men beskriver godt hvordan manglende likviditet forplanter seg gjennom systemet og til slutt ender opp hos Federal Reserve i USA - og som følgelig ført og fremst er den som må tilføre massive mengder dollar til markedet.

https://plus.credit-suisse.com/rpc4/ravDocView?docid=V7k0P32AC-WEqAJ7

For et litt mer lettlest sammendrag med noen kommentarer, se f.eks her:
https://heisenbergreport.com/2020/0...uncapped-repo-facility-and-qe/comment-page-1/

Et eksempel:

Consider, for example, an Asian airline that stops having inflows due to reduced demand to fly to, from and across Asia. The initial positive impact on funding comes from the reduced demand for jet fuel – which is also mirrored in the reduced funding needs of commodity houses that would fund the sourcing and shipment of jet fuel for airlines – but the deficits accumulate over time from keeping pilots and cabin crews on payroll, paying the rent on parking spots and gates at hundreds of airports the world over, and servicing the debt that finances the fleet of aircrafts. The longer passengers don’t fly, the longer the planes are grounded, and the more the airline’s dollar deposits are depleted: the airline gradually becomes a deficit agent, like chipmakers above. Hotels are next…

A flood of corporate drawdowns could force the entire banking system into becoming a deficit agent – the extreme example of the outbreak infecting the top of the hierarchy: from firms to individual banks, to country level banking systems, to financial centers and, as contagion spreads and turns the global banking system into a deficit system, to the Fed – the only entity that can serve as a surplus agent to match the needs of a deficit system. No, that’s not an overstatement. We saw something similar in September

weld77 Takk for meget bra analyse! Analysen viser ganske tydlig bakgrunn for hvorfor jeg tok så hardt i her under :

Ingenting i markedet kan prises rett nå. Vi har 700 billioner i derivater der ute uten kjøpere. Det full stop. Pasienten er død.. Dollar up up up , alting bobbla ned ned ned... FED print print print .. dollar ferdig.

 

[Asbjørn]

Analysen viser ganske tydlig bakgrunn for hvorfor jeg tok så hardt i her under :

Ingenting i markedet kan prises rett nå. Vi har 700 billioner i derivater der ute uten kjøpere. Det full stop. Pasienten er død.. Dollar up up up , alting bobbla ned ned ned... FED print print print .. dollar ferdig.

Tja, hvor i Pozsars analyse finner du støtte for det siste punktet ditt, "dollar ferdig"? Konklusjonen i notatet er:

Our concluding point is this:
If the outbreak worsens, funding market pressures can easily escalate. Rate cuts will help,
but rate cuts, if they re-steepen the curve materially, can exacerbate funding pressures.

Our recommendation for the Fed would be to combine rate cuts with open liquidity lines
that include a pledge to use the swap lines, an uncapped repo facility and QE if necessary

Her er USD/NOK siste måned:


Her er gullprisen i USD siste ti år:


Hva er det i Pozsars notat som tilsier at "dollar ferdig"? Han argumenterer jo tvert i mot for at Fed er "lender of last resort" til stort sett hele verdens pengemarkeder. Hva mener du egentlig med "dollar ferdig"? Hvordan vil vi merke det hvis "dollar ferdig" inntreffer? Og, ikke minst, hvordan bør man posisjonere seg i verdens finansmarkeder for å tjene penger på at det skjer (eller i det minste for å begrense tapene)?

 

[Gusto]

Pozsars notat forklarer litt av bakgrunnen for at jeg mener systemet ikke tåler denne smellen, og Fed er nødt til å dytte mye mer penger inn i systemet en hva som er forsvalig. Med "Dollar ferdig" mener jeg det vill ende i stor meget stor inflasjon "hyperinflasjon" ETTER Dollar UPUPUP har knekt nakken på de fleste, og så totalt tap av tillit pga de enorme mengdene nye dollars som må til for å stagge problemet. Husk vi snakker om masse nye penger i en situasjon med kraftig økende problemer i tilbudssiden i verdensøkonomien. Håper jeg tar feil.

 

[weld77]

Det er ikke så mange som er redde for inflasjon lengre. ECB har prøv å få opp inflasjonen i EUR-sonen i et tiår uten å få det til. Det er også litt derfor MMT har oppstått, lærebøkene sier at den massive mengden QE de siste årene skulle få inflasjonen til å løpe løpsk, men det stikk motsatte har faktisk skjedd - inflasjonen er heller for lav enn for høy.

Men må innrømme jeg er litt spent på norsk inflasjon fremover, vi kommer til å importere mye inflasjon med de kursene pesetasen vår handler på om dagen.

 

[Gusto]

Det er QE infinity og MMT i kombinasjon med produksjons stans, logistikkproblemer og tillitsfall som kommer til å knekke den trenden med lav inflasjon imo. Uten tak på pengestrømmen og gjeldsveksten er det urå å prise noe som helst. Pesetasen vår..lol Men vi kan jo få globale Japan tilstander, og det lover heller ikke godt.

 

[Asbjørn]

Pozsars notat forklarer litt av bakgrunnen for at jeg mener systemet ikke tåler denne smellen, og Fed er nødt til å dytte mye mer penger inn i systemet en hva som er forsvalig. Med "Dollar ferdig" mener jeg det vill ende i stor meget stor inflasjon "hyperinflasjon" ETTER Dollar UPUPUP har knekt nakken på de fleste, og så totalt tap av tillit pga de enorme mengdene nye dollars som må til for å stagge problemet. Husk vi snakker om masse nye penger i en situasjon med kraftig økende problemer i tilbudssiden i verdensøkonomien. Håper jeg tar feil.

En viss kategori "neoaustrians" har spådd det der siden Mellon ble avsatt og Hoover tapte valget i 1932, men det har ikke blitt sant ennå. Keyesianerne vant den faglige diskusjonen, Roosevelt vant valget, og New Deal ble en realitet. Det fungerte. Siden har ingen ville gjenta forsøkene som førte til kollapsen i 1929-32. Enten man liker det eller ikke er keynesiansk styring av pengemengden den modellen som alle verdens sentralbanker forholder seg til. Les Milton Friedmans analyse.

https://en.wikipedia.org/wiki/New_Deal#Monetarist_interpretation

More influential among economists has been the monetarist interpretation by Milton Friedman as put forth in A Monetary History of the United States,[citation needed] which includes a full-scale monetary history of what he calls the "Great Contraction."[185] Friedman concentrated on the failures before 1933 and points out that between 1929 and 1932 the Federal Reserve allowed the money supply to fall by a third which is seen as the major cause that turned a normal recession into a Great Depression. Friedman especially criticized the decisions of Hoover and the Federal Reserve not to save banks going bankrupt. Friedman's arguments got an endorsement from a surprising source when Fed Governor Ben Bernanke made this statement:

Let me end my talk by abusing slightly my status as an official representative of the Federal Reserve. I would like to say to Milton and Anna: Regarding the Great Depression, you're right. We did it. We're very sorry. But thanks to you, we won't do it again.[186][187]
— Ben S. Bernanke

 

[weld77]

Da tror jeg at jeg har skjønt litt mer av hvordan disse pakkene faktisk fungerer - dette for hjelpen til små og mellomstore bedrifter der den statlige garantirammen utgjør 50 milliarder kroner.

Det gjelder bedrifter som sysselsetter færre enn 250 personer, har en omsetning som ikke overstiger 50 millioner Euro eller har en samlet balanse som ikke overstiger 43 milioner Euro (ikke spør hvorfor det er EUR og ikke NOK, det aner jeg ikke).

Greia er at banker gir lån på normal måte, men staten garanterer for 90% av beløpet. Banken som gir lånet tar også en del av risikoen, sannsynligvis for å sørge for at det faktisk blir gjort en viss vurdering av om det er vits å gi lån i utgangspunktet. Det er jo ikke slik at ingen ville gått konkurs de neste par månedene uten Covid-19. Det ser også ut til å være forbeholdt mindre virksomheter - de store forventes tydeligvis å selv måtte hente finansiering i markedet - det vil koste betydelig mer enn det gjorde for en måned eller to siden, men at finansieringskostnader svinger er ikke noe nytt og det rammer uansett kun en liten del av finansieringen, de fleste har ganske mye allerede.

Ordningen gjelder ikke for bedrifter som viste klare tegn på å være i alvorlig trøbbel fra før og det må være rimelig at problemene stammer fra Covid-19 og ikker var der allerede. Denne vurderingen skal gjøres av bankene som betaler ut lånene. Det er litt mildere kriterier for bedrifter som har eksistert i mindre enn tre år.

Dette etter skumlesing av loven på regjeringen.no

 

[Asbjørn]

Det ser fornuftig ut.

Forresten, apropos trosse1’s bekymring for pengemengde og hyperinflasjon: Pengemengden er mer enn bare trykkede sedler. En veldig stor andel av «pengene» som er tilgjengelig for bedrifter og konsumenter er innskudd og kreditt de kan trekke på hos bankene. Hvis bankene begynner å få angst vil de stramme inn på kreditten og bli mindre villige til å låne ut penger. I verste fall forsøker alle å ta ut innskuddene sine fra banken samtidig, og så mye kontanter har ikke banken. Da går den over ende og pengene som eksisterte i form av innskudd eksisterer ikke lenger. Effekten av det er en reduksjon av den tilgjengelige pengemengden. Under depresjonen 1929-32 ble pengemengden redusert med så mye som 30 %, helt enkelt ved at the Fed ikke gjorde noe. Ved å garantere at man ikke kommer til å tillate dette unngår vi nå en tilsvarende kontraksjon. Det er penger nok i systemet.

Det er heller ikke så vanskelig å bli kvitt dem igjen etterpå som man skulle tro. USA går med store underskudd på statsbudsjettet og må låne penger hvert år. De lånene er i form av å utstede nye statsobligasjoner. Disse er ettertraktede investeringsobjekter og definerer den risikofri referansrenten i verdensøkonomien. Men statsobligasjoner fungerer som «negative penger». Investorene kjøper disse for dollars, som dermed forsvinner ut av sirkulasjon. Det gir the Fed en svamp den kan bruke til å tørke opp overskuddslikviditet i pengemarkedet uten særlig mye drama.

Et scenarie med kollaps i tilliten til dollaren og etterfølgende hyperinflasjon er ikke veldig sannsynlig. Det som eventuelt kunne utløse noe slikt er om Kongressen plutselig bestemmer at de ikke lenger vil betale renter og avdrag på statsgjelden. Det vil utløse et jordskjelv med uoversiktlige konsekvenser, men hyperinflasjon ville fortsatt være et ekstremt usannsynlig utfall. Gitt dollarens rolle som verdens referansevaluta er det nesten fristende å si at hyperinflasjon i USD bare ikke er mulig. Hvilken annen «sikrere» valuta skulle spekulantene rømme til, selv i en slik situasjon?

 

[trosse1]

USA var i teorien konkurs allerede under finanskrisen, nå er trykkeriet igang atter en gang i størrelsesorden større en noengang i historien.
Desperasjonen ser du tydelig på Amerikas president, en forretningsmann til fingerspissene, han skjønner godt konsekvensene av en lengre nedstengning, det som er bygget opp siste 10 år er barbert vekk og trolig tapt på 3 uker.
Dilemmaet er jo at samfunnet ikke kan starte opp igjen, så disse redningspakkene er trolig bare starten i en lengre rekke av helikopter pakker.

Man må bare innse at samfunnet ikke kommer raskt tilbake, trolig ikke tilbake slik vi har levd i denne generasjonen.
I mitt hode er det penger rett i dass å prøve holde liv i alt og alle bedrifter, man må bare innse at alle behovene vi hadde før viruset ikke vil være der når vi engang vender tilbake.

Det er på høy tid å komme ned på jorden igjen, og det tror jeg verden vil oppleve nå.
Man kan ikke basere rubbel og bit på belåning som igjen skal ordnes med mere lån hver gang det bikker ned,,

 

[MML]

Jeg forstår fortsatt ikke dette helt. Dvs jeg klarer ikke med mine legmannsøyne å se hvordan dette skal hjelpe på en snarlig økonomisk katastrofe for utallige arbeidstagere verden over. En lang rekke bransjer har fått yrkesforbud på ubestemt tid, "hele" middelklassen vil strupe all unødvendig pengebruk da det egentlig ikke er noe å bruke penger på og mange bransjer opplever at det ikke lenger er et kundegrunnlag. Dette vil jo bety arbeidsløshet i taket og deretter boligprisfall(?). Det er jo klart at dette blir langvarig og sannsynligvis vil vi se en helt annen adferd i etterkant av dette.

 

[Asbjørn]

Ja. Spørsmålet er i hvilken grad og hvor lenge. Om sentralbankene bare sa «la dem gå konk» ville det bli en nedtur på størrelse med den store depresjonen på 1930-tallet etter hvert som bedrifter går over ende, bankene som har lånt dem penger går dukken, innskuddene i konkede banker fordufter, etc. Derimot ved å sikre at det er likviditet i systemet unngår vi den selvforsterkende kjeden via finanskrise og bankpanikk. Det blir ille nok som det er, mange bedrifter går konk og mange ansatte blir arbeidsledige, men da er det fortsatt penger i systemet til den som vil starte en ny virksomhet og ansette folk igjen. Det er forskjellen på en langvarig depresjon og en kortere resesjon.

Trosse1’s resonnement er til forveksling likt Andrew Mellons resonnement da han var finansminister i årene 1928-32: La dem gå konk, bankene også, få råttenskapen ut av systemet. Som Ben Bernanke sa i sin tale på Milton Friedmans 90-årsdag: Den feilen gjør man ikke igjen.

 

[AndersR]

Ville det være et utenkelig scenario at istedenfor å bare gi bort pengene til bedriftene, så krever man noe tilbake?
Altså, hvis en bedrift sliter så mye at de er i ferd med å gå konk, så er ikke aksjene så mye verdt.
Om staten da går inn som aksjonær istedenfor å bare donere penger, ville ikke det gitt mer mening? Da kan de jo også sette føringer for hvordan eventuelle innskudd i bedriften skal benyttes også.

(nei, jeg er ikke økonom og har strengt talt ikke tenkt veldig mye over dette)

 

[trosse1]

Du må begynne å ta innover deg alvoret i dette Asbjørn, dette blir ikke en kort ressisjon.

Selvfølgelig må bankene ha likviditet og ikke gå overende, men det er jaggu også på tide at bankene også tar noe tap.
Få de rottne eggene ut av kurven en gang for alle, et godt eksempel er brorparten av olje/olje service du har på oslo børs f.eks, selskapene har ikke tjent ei krone på 10 år, men de går ikke konk pga at bankene stiller opp gang på gang.
Du kan ikke bruke arbeidsplasser som argument når bedriften ikke er liv laga.


Jeg grøsser på ryggen når staten skal stille garantier for frisører, reiseliv, restaurant og kaffe barer osv osv det vil ikke være et marked for slikt i den grad vi kjenner, etter viruset uansett.
Selvf bør staten hjelpe og stille garantier for de gode store bedrifter, men ikke for alle og en, en bedrift som ikke har 14 dagers buffer er ikke liv laga.

 

[Pink_Panther]

Ville det være et utenkelig scenario at istedenfor å bare gi bort pengene til bedriftene, så krever man noe tilbake?
Altså, hvis en bedrift sliter så mye at de er i ferd med å gå konk, så er ikke aksjene så mye verdt.
Om staten da går inn som aksjonær istedenfor å bare donere penger, ville ikke det gitt mer mening? Da kan de jo også sette føringer for hvordan eventuelle innskudd i bedriften skal benyttes også.

(nei, jeg er ikke økonom og har strengt talt ikke tenkt veldig mye over dette)

At Staten skal bli deleiere i bedrifter sitter nok ufattelig langt inne hos de blå.

 

[Asbjørn]

Det er et veldig tenkelig scenario. Det var hva staten gjorde med de norske bankene tidlig på 90-tallet. Eksisterende aksjonærer ble nullet ut (jeg var en av dem), staten tok over, rekapitaliserte bankene, og solgte seg delvis ned i eierandel noen år senere. Staten eier fortsatt 34 % i DNB, dvs nok til å blokkere vedtektsendringer og alle andre forslag som må ha 2/3 flertall på generalforsamlingen for å bli vedtatt. Pengene staten skjøt inn har fått en veldig pen avkastning, og banken er fortsatt i kort lenke fra finansdept. Det er en grunn til at finanskrisen i 2008 stort sett var noe vi leste om i avisene. Norske banker hadde ikke gått inn i slik risiko en gang til.

Dette er fortsatt internasjonal beste praksis i hvordan en slik affære bør håndteres. Det var også forbildet da Svein Harald Øygaard hoppet inn som islandsk sentralbanksjef for å lede opprydningen der. https://no.wikipedia.org/wiki/Bankkrisen_i_Norge_1987–1992

Men det bør forbeholdes finansinstitusjoner og andre som gir systemrisiko. Jeg ser ikke helt at staten skulle ha noe med å kjøpe opp alle landets frisørsalonger.

 

[Espen R]

Asbjørn, i tillegg til disse statlige hjelpepakkene i USA, tror du bailouts av enkeltstående bedrifter blir vurdert? F eks at amerikanske flyselskaper får kriselån av ulike finans institusjoner og at disse lånene i bakhånd er garantert av staten?

 

[Asbjørn]

Jeg vet ikke helt hvordan den amerikanske hjelpepakken er strukturert, men weld77 beskrev nettopp den norske, som fungerer eksakt på den måten.

 

[trosse1]

India

1,4 milliarder mennesker må holde seg hjemme
Millioner av mennesker kan bli smittet av coronaviruset i verdens nest mest befolkede land.

 

[Gjestemedlem]

German state finance minister Thomas Schäfer found dead

Police suspect Thomas Schäfer died by suicide after his body was found on train tracks near Wiesbaden. He was the finance minister for the state of Hesse, where Germany's financial center Frankfurt lies

https://www.dw.com/en/german-state-finance-minister-thomas-schäfer-found-dead/a-52948976

 

[Hardingfele]

India

1,4 milliarder mennesker må holde seg hjemme
Millioner av mennesker kan bli smittet av coronaviruset i verdens nest mest befolkede land.

India kommer til å tryne hardt om viruset tar tak. Landet har institusjonalisert utestenging, differensiering og apartheid gjennom kastesystemet og holdningen til de urene. Dermed er det også kort vei til å brått definere helsevesenet som urent, med følger jeg regner med at ingen har drømt om kunne inntreffe her hjemme.

https://www.theguardian.com/world/2...ing-evicted-from-homes-over-coronavirus-fears

 

[Slubbert]

En rød løper for Ryanair om vi forsvinner.

«Menons beregninger viser at en redningspakke på inntil 12 milliarder kroner til Norwegian er samfunnsøkonomisk lønnsom, gitt en forutsetning om at selskapet da har en 80 prosent sannsynlighet for å overleve. Samtidig viser analysen at verdien for forbrukerne på grunn av opprettholdt konkurranse utgjør 7 milliarder kroner.»

 

[trosse1]

This is way worse than anything we saw in the Great Depression': Economist

The Department of Labor released its monthly jobs report on Friday, showing a loss of 701,000 jobs

 

[weld77]

Det var en kort tid snakk om utbyttebetalinger, krisepakker og den slags. Status i Norge er at noen har allerede betalt ut utbytte i år, noen har redusert utbytte de har tenkt å betale ut og noen har utsatt beslutningen på ubestemt tid og noen har kansellert. Så litt ulike varianter, med andre ord.

 

[Dr Dong]

Jeg vet ikke helt hvordan den amerikanske hjelpepakken er strukturert, men weld77 beskrev nettopp den norske, som fungerer eksakt på den måten.

vet ikke om dette er til hjelp.

What You Need to Know About the
CARES Act Bailouts
April 2020
The CARES Act supercharges big corporations’ and Wall Street’s ability to direct more and more wealth and power to themselves, at the expense of consumers, working people, independent businesses, and communities.

 

[weld77]

Nord Bakeri (tidligere Bjølsen bakeri) gir en innføring i hvordan de omtalte krisepakkene funker, eller snarere ikke funker, for de:

https://www.aftenposten.no/meninger...akken-som-tar-livet-av-dugnaden-joakim-strand

Det vi gjorde da vi så at økonomien kollapset i midten av mars, var at vi begynte å løpe for å redde sjappa. Vi omstilte oss. Kunder og venner ønsket å være med på dugnaden. Og takket være de bestillingene hadde vi faktisk en ørliten sjans til å komme oss gjennom koronakrisen, som nå ser ut til å vare en stund.

Men etter at «redningspakken» ble presentert, har bestillingene fra støttespillere gått merkbart ned. Så la meg være ekstremt tydelig: Klarer vi oss gjennom dette, er det takket være fellesskapet og nabolaget som støtter opp om lokale bedrifter, ikke fordi vi får noe gratis fra fellesskapets felleskasse.

Redningspakken redder ingen jeg kjenner.

 

[Hardingfele]

Nord Bakeri (tidligere Bjølsen bakeri) gir en innføring i hvordan de omtalte krisepakkene funker, eller snarere ikke funker, for de:

https://www.aftenposten.no/meninger...akken-som-tar-livet-av-dugnaden-joakim-strand

Det vi gjorde da vi så at økonomien kollapset i midten av mars, var at vi begynte å løpe for å redde sjappa. Vi omstilte oss. Kunder og venner ønsket å være med på dugnaden. Og takket være de bestillingene hadde vi faktisk en ørliten sjans til å komme oss gjennom koronakrisen, som nå ser ut til å vare en stund.

Men etter at «redningspakken» ble presentert, har bestillingene fra støttespillere gått merkbart ned. Så la meg være ekstremt tydelig: Klarer vi oss gjennom dette, er det takket være fellesskapet og nabolaget som støtter opp om lokale bedrifter, ikke fordi vi får noe gratis fra fellesskapets felleskasse.

Redningspakken redder ingen jeg kjenner.

En annen utfordring er at de som kastet seg rundt, som enkelte restauranter og bakerier, for å sikre litt omsetning, nå oppdager at kravet for at man skal få støtte er at man har hatt minst 30% omsetningssvikt i mars (20%), april-mai (30%). Enkelte fikk støttekjøp fra stamkunder og har nå ikke nok omsetningssvikt i mars, men har full stans nå.

Blir sikkert ordnet opp i, men vanskelig problemstilling.

 

[weld77]

En kompis av meg hadde også litt inside fra noen av de som driver med takeaway - om man faktisk vil støtte de, hent selv, ikke bruk Fodora. Fodora tar en til dels saftig cut av slgsprisen også ble det sagt.

 

[Dr Dong]

Jeg vet ikke helt hvordan den amerikanske hjelpepakken er strukturert, men weld77 beskrev nettopp den norske, som fungerer eksakt på den måten.

vet ikke om dette er til hjelp.

What You Need to Know About the
CARES Act Bailouts
April 2020
The CARES Act supercharges big corporations’ and Wall Street’s ability to direct more and more wealth and power to themselves, at the expense of consumers, working people, independent businesses, and communities.

mer fra bananland

The Rich Are Having Themselves A Fine Coronavirus
Thank President Trump and Democratic leaders in Congress.
headshot
By Zach Carter

Last week, Federal Reserve Chairman Jerome Powell quietly said something outrageous. Asked whether the biggest banks in the country would continue making cash payments to their shareholders amid the worst economic breakdown in recorded history, Powell said yes.

“That’s a perfectly normal thing in our capitalist system,” he told David Wessell, a former Wall Street Journal reporter turned monetary policy guru at the nonpartisan Brookings Institution.

The world stands at the brink of financial catastrophe. Congress has passed a massive corporate bailout, and Powell himself has initiated the most aggressive financial rescue operation ever contemplated by the American central bank. These things do not happen when the banking system is hunky dory.

And yet Powell continues to let the biggest banks in the country cut checks to their shareholders ― aka “rich people,” in the parlance of our times ― as a matter of routine. Almost half of all dividend income flows to the top 1% of income-earning households, while less than 8% of households in the bottom 60% earn any dividend income at all. And when the terms of the emergency coronavirus legislation were being debated in Congress last month, nobody lifted a finger to halt this miscarriage of capital ― not Senate Majority Leader Mitch McConnell (R-Ky.), not House Speaker Nancy Pelosi (D-Calif.), not even populist firebrands Sens. Elizabeth Warren (D-Mass.) or Bernie Sanders (I-Vt.).

Back in The Bad Old Days of the last financial crisis, regulators allowed the 19 largest banks to pass out $80 billion in dividends to their shareholders as the banking system was collapsing. The Fed even allowed AIG to pay a dividend to shareholders after it was bailed out by the Fed.

Of course, $80 billion wouldn’t have saved the financial system. But it would have helped. More importantly, there is something fundamentally rotten about a financial order in which top government officials allow the super rich to keep cashing in as working people are thrown to the bread lines.

And it’s not just bank shareholders who are going to feast on cash payouts while millions of Americans find themselves unemployed. The restrictions on dividend payouts to shareholders ― even for companies that receive a bailout from the coronavirus bill ― only apply to airlines and “national-security-critical” businesses. A lot of firms are about to lay off a bunch of workers to cut costs while sending checks to their shareholders. Congress and the Trump administration are letting it happen.

We live in a democracy, not a mathematical equation. Who does your government fight for ― you, or the super rich? Today, as unemployment has skyrocketed to the highest level since the Great Depression almost overnight, the top economic regulator in America is protecting the rights of big banks to keep funneling cash to the wealthiest people in the country.

Congress has done nothing to tie his hands. Under the terms of the recent coronavirus rescue package, Powell can do almost anything he wants with a $4.5 trillion allocation blessed by literally every single senator who showed up to vote. In the House, many didn’t even bother to say aye or nay ― Pelosi blocked efforts to approve remote voting, ensuring that McConnell’s Republican-controlled Senate would have the upper-hand in legislative talks. Rank-and-file members of the Democratic-controlled House had almost no influence over the final package, at Pelosi’s dictat.

Big bank dividends aren’t a distraction from the public health crisis killing our friends and neighbors. They’re one example of the way our leaders ― Democrat, Republican and technocrat ― are using this crisis to bend the world toward a future of deeper inequality and diminished political power for working people. It is and ought only to be understood as an outrage.

Zach Carter is the author of “The Price of Peace: Money, Democracy, and the Life of John Maynard Keynes,” available now for pre-order from Random House.

 

[weld77]

^ det er en ikke helt uvesentlig feil i det resonnementet der som ikke er helt åpenbar. Det er ikke noe magisk med dividender sett fra mottagerens standpunkt. Den dagen dividenden utbetales (eller den dagen aksjen handles ex dividende for å være helt presis) så faller aksjeprisen med sånn ca hva dividenden er. Det kan sammenlignes med om du som privatperson tar penger ut av bankkontoen din og putter i lommeboka. Du er ikke noe rikere enn du var før, du har kun flyttet penger fra en konto til en annen i din privatøkonomi.

Om man ser på selskapets likviditet derimot, ser det annerledes ut. Dividender (eller tilbakegkjøp for den saks skyld) gjøres fra selskapets frie midler, og de faller rimelig nok om de betales ut til aksjonærene i form av utbytte eller brukes til tilbakekjøp.

I det amerikanske skattesystemet er det stort sett mindre gunstig å få inntekter i form av utbytte enn det er å få det i form av "capital gains" - altså kursgevinst. Om man vil ha ut cash kan man bare selge aksjer. Slik var det for privatpersoner i Norge inntil ordningen med aksjesparekonto kom også. Og det at man fikk utsatt skatt på utbytte om man hadde et investeringsselskap og kunne selge og reinvestere uten at det utløste skatt var den suverent viktigste grunnen for å ha et privat investeringsselskap som de fleste med en viss personlig formue opprettet. Nå er det på grensen til meningsløst med mindre man driver med obligasjoner eller enkeltaksjer utenfor EU/EØS - området.

Om man tror dividender er så saliggjørende så må det være jævlig kjipt å ha vært aksjonær i Amazon de siste 20 årene. De har aldri noensinne betalt ut utbytte (ei heller kjøpt tilbake egne aksjer for den saks skyld).

 

[weld77]

Her er noe som illustrerer det svært tydeig. En traust norsk sparebank (Sparebanken Øst i Drammen) som ikke vokser, tjener sånn passe med penger og betaler ut en stor del av overskuddet i utbyttte siden de ikke har noen åpenbare steder å investere for å vokse.

D i figuren er utbyttebetalingene. Tidsperioden er litt selektivt valgt for å han minst mulig støy (dvs kursbevegelser) som perioden nå (Corona) og året før (en del sparebank-spesifikke ting som skjedde i Norge)

 

[Asbjørn]

Nå er jo hensikten med krisepakken å sikre likviditet, ikke å forbedre lønnsomhet, så det er ikke urimelig å nekte selskap som mottar slik støtte å utbetale utbytte. Som du sier flytter utbyttebetaling likviditet fra selskapet til eierne, og det var ikke hensikten med krisepakken.

I Norge får man en telefon fra Finansdeptet, og så tar man til vettet. Pengene går jo ikke noe sted om de beholdes i selskapet heller. Det viktige er å være forutsigbar over tid.
https://finansavisen.no/nyheter/bank/2020/04/14/7517520/sbanken-snur-om-utbytte

 

[weld77]

Som en av verdens største aksjonærer i disse tider skal vi i Norge strengt tatt være glade for at amerikanske selskaper betaler utbytter finansiert av amerikanske skattebetalere. Om ikke totalt utbytter osv faller dramatisk så kan oljefondet fort ikke trenge å selge noe særlig for å finansiere tiltakene. Jeg vet ikke hva årlig utbytte fra aksjer og obligasjoner i oljefondet er, men om antar en direkteavkastning på 1.5% så mottar oljefondet i år 150 milliarder kroner i direkteavkastning fra investeringene. Normalt blir dette reinvestert så sånn sett er det en kostnad selvsagt, men behovet for å selge noe er neppe allverden.

 

[Dr Dong]

kunne sikkert vært i trumptråden, men tematisk passer den kanske bedre inn her…

Documenting The Trump Administration’s Bailout For Big Businesses During The COVID 19 Crisis

The ‘phase 3’ stimulus plan was signed into U.S. law on March 27, 2020 in response to the widespread health and economic fallout from the coronavirus outbreak. It included a $500 billion bailout fund for ‘distressed’ large businesses at the insistence of President Trump and his allies in Congress.
TrumpBailouts.org was created by government watchdog Accountable.US Action to keep the public informed of the administration’s efforts to bail out billion-dollar corporations as the needs of newly unemployed American workers and struggling families continue to compound.
For bailout applicants, there was no consideration for how many billions of dollars in quarterly profits they had recently posted. No limit on how many millions of dollars they pay their CEOs. No considerations for how many dividends they have paid out to shareholders or profits they wasted on stock buybacks to boost their share price, even in the middle of this crisis. No consideration for how much they benefited from the 2017 Trump tax cuts directed at the largest corporations.
The result: industries that should have been better positioned than most Americans to absorb an economic downturn are lining up for taxpayer assistance.

begynnende liste

 

[Dr Dong]

larsons innlegg i en annen tråd må inn her

krav som eu stiller til de selskapene som skal kunne få hjelp.

https://www.hifisentralen.no/forume...rekk-av-de-bla-gulgra-nne-13.html#post3071541

 

[weld77]

Utbyttesesongen er godt i gang i Norge allerede. Som sagt har noen kansellert, noen har utsatt på ubestemt tid, noen har redusert og noen har betalt ut som vanlig.

 

[weld77]

Bunnfradrag i revers:
https://www.aftenposten.no/meninger...nen-slaar-haanden-av-de-smaa-georg-blichfeldt

Se på dette regnestykket: Bedriften Jørgen Hattemaker har 16.000 kroner i faste utgifter i april. Med 100 prosents inntektsbortfall vil staten gi ham 80 prosent i kompensasjon.

Men, nei. Før prosentregningen starter, fjerner staten 10.000 kroner. Da skal Jørgen ha 4800 kroner. Men, nei igjen. Det betales ikke ut beløp mindre enn 5000. Med andre ord: 100 prosent inntektsbortfall og null fra staten.

Bedriften Kong Salomo har også inntektsbortfall. Han har 25 millioner i faste utgifter. Når staten trekker fra 10.000 kroner før utregningen begynner, betyr det at han får dekket 80 prosent av 24.990.000 kroner

 

[Voff]

Det der er det som kalles god høyrepolitikk...

 

[kasol]

The Fed’s Main Street problem: Worries rise that money won’t go where it’s most needed
PUBLISHED WED, APR 15 20202:18 PM EDTUPDATED WED, APR 15 20209:24 PM EDT

The Federal Reserve has taken a series of unprecedented measures to help markets function and the economy survive the coronavirus-induced shutdown.
Wall Street has mostly cheered, with the stock market posting strong gains since the Fed began the bulk of its interventions.
Critics worry that the central bank is too focused on Wall Street and not enough on Main Street.
Critical in the debate is the concept of “moral hazard,” or that the Fed’s good intentions could be encouraging bad behavior.

It wasn’t supposed to work like this: The Federal Reserve was not going to have to come back and rescue the economy the way it did during the financial crisis, because American business was going to learn its lesson about not preparing for unexpected risks and wouldn’t need a central bank to bail it out.

But here we are again, and the crisis of 2020 is starting to look a lot like the crisis of 2008.

Markets were gummed up, companies with too much debt were in danger of failing, and the Fed again was called on to expand its balance sheet and take extraordinary measures to save the day.

Wednesday’s backslide notwithstanding, the stock market has been cheering the Fed’s efforts. The S&P 500 as of Tuesday’s close had gained nearly 27% from its closing low on March 23, the same day the Fed said it would be buying Treasurys and mortgage-backed securities in unlimited quantities, as opposed to a previously set $700 billion limit.

But the implementation of a seemingly infinite form of quantitative easing kicked off both a rally on Wall Street and a broader debate on the nearly unmitigated support the Fed has now pledged to help financial markets and the underlying economy. While the central bank has pledged to focus on Main Street — it even has a lending facility with those words in it — critics say it is implementing programs geared at Wall Street, and will come to regret it.

Danielle DiMartino Booth, CEO of Quill Intelligence, was a senior aide to then-Dallas Fed President Richard Fisher during the financial crisis. She said that the current central bank officials are overstepping their bounds and veering into questionable legal territory.

“One day, this should to go to the Supreme Court. It’s such a deep violation of the Federal Reserve Act. It’s such an infringement of how capital markets operate,” Booth said in an interview this week.

“They’re doing everything that we said could not be done,” she added. “Right now, the markets are assuming that the Fed is not only bigger than the economic data, but the Fed is bigger than the coronavirus.”

Taking control
Booth is not alone in her criticism of the Fed for overreach.

Jeffrey Gundlach, founder of DoubleLine Capital and often called the “bond king,” said in a tweet that the Fed’s extraordinary efforts were evidence not that it was succeeding but that it “has failed and is fundamentally broken.”

The Federal Reserve is presently acting in blatant non-compliance with the Federal Reserve Act of 1913. An institution violating the rules of its own charter is de facto admitting that said institution has failed and is fundamentally broken.

Gundlach’s assertions are sort of correct about the Fed exceeding its normal authority, but overlook a key point.

The central bank’s enabling legislation contains a key proviso that it can roll out in times of crisis — namely, Section 13(3) that allows it broad lending powers so long as it’s not using them to prop up failing banks, rescue insolvent firms or to take toxic assets off a company’s balance sheet.

But those legal arguments over the Fed’s interventions will wait for another day.

For now, the debate is focused on the Wall Street vs. Main Street conundrum that could shape the central bank’s legacy and dictate how it will respond to the next crisis.

Former FDIC Chair Sheila Bair complained in a Tuesday op-ed for CNBC.com that “our elected officials have ceded too much responsibility for the economy to the Federal Reserve. But the Fed is not well equipped for this role. It is essentially a big bank, primarily configured to lend to other big banks.”

Bair said she finds “no fault” with the Fed for the actions it has taken, but noted that “these kinds of programs do not trickle down to the real economy, as we learned in the years following the 2008 crisis when working families continued to struggle.”

Two roads that meet
To be sure, there’s an argument to be made that helping Wall Street does help Main Street.

Companies, after all, employ people, and bankrupt companies lead to unemployed workers. Moreover, stock market behavior has closely correlated with consumer confidence. And well-functioning financial markets ensure that money can continue to flow to the areas of the economy that need it.

Indeed, while Main Street and Wall Street often seem to run parallel and at great distance, they in fact intersect at various, critical locations.

“What they’re trying to do is make sure the recession doesn’t evolve into something much deeper and darker,” said Quincy Krosby, chief market strategist at Prudential Financial. “The Fed is approaching this from every angle. Ultimately, it may be for Wall Street, but it’s connecting the dots from Wall Street to Main Street.”

The Fed ultimately will be judged on how well its programs work.

So far, small businesses have been complaining about red tape in getting loans, and some of the other programs, particularly the Main Street facility, haven’t even gotten off the ground yet, with details still sketchy on how it will be implemented.

Moral hazard
The Fed has another problem.

In taking its historically unprecedented actions, the Fed is venturing into familiar financial crisis ground known as “moral hazard.” That means that while the Fed may be well intentioned, its multitude of moves, from cutting short-term rates to near zero to its alphabet soup list of liquidity and lending programs (here’s a full timeline of what it has done) may just keep encouraging bad behavior while not getting money to where it’s needed most.

“The financial moral hazard is very real,” said George Selgin, senior fellow and director of the Center for Monetary and Financial Alternatives at the Cato Institute. “The more markets the Fed props up, the more tempted borrowers are not to price in future risk.”

In addition, Selgin said the aggressive moves by the Fed, particularly in the area of business lending and purchasing corporate bonds, takes Congress off the hook and gives legislators an easy out for policy by delegating it to the hands of unelected central bankers. The result, he said, could be Congress using the Fed balance sheet as a “slush fund” to juice the economy without the political consequences.

Companies, meanwhile, can continue to rely on the Fed when times get rough.

“The more the Fed intervenes in these crises, the less prepared firms are for the next rainy day,” Selgin said. “They’re expecting the Fed each time to show up with an even bigger umbrella.”

Howard Marks, the Oaktree Capital founder whose “memos” are widely read on Wall Street, defined moral hazard as when “people and institutions are protected from pain, but bad lessons are learned.”

“The bank bailout of 2008 has been roundly cited as a case of the government putting Wall Street ahead of Main Street, and it contributed significantly to the populism that has riven American politics ever since,” Marks said in a new memo released Tuesday. “The recent step to rescue leveraged lenders may add further fuel to that fire.”