Gjestemedlem skrev:
baluba skrev:
Henlagt betyr ikke frikjent, men denne saken har opptatt meg svært lite. Disse folka fra Vestfold er like gærne hele gjengen, uansett hvilket parti de tilhører.
Jo det gjør nok det. Saken er henlagt fordi det ikke forelå et straffbart forhold, så de er ikke skyldige i korrupsjon.
Man kan sikkert kritisere dem eller ders moral, men det de har gjort er ikke ulovlig.
Litt semantisk splitting av fluefittehår kan vi vel tåle.
Dette er ikke en full frikjenning fordi «intet straffbart forhold
bevist». Vi vet jo alle sammen at han er uskyldig, men det norske juridiske systemet har en svakhet i sin tvetydighet. Hadde det stått intet straffbart forhold
begått så ville det vært en full frikjenning. Slik burde det vært formulert. Nå åpner formuleringen for at det kan ha blitt begått straffbare handlinger, men de kan ikke bevises. Det er faktisk et problem i Norge at politiet henlegger saker på en måte som gjør at folkepratet fortsatt får næring.
Akkurat denne saken har en ganske klart formulert avvising i forhold til den forferdelige "Henlagt på bevisets stilling", men likevel så er det en åpning for tvetydighet. Som Spiralis skriver er det forskjell på de to formuleringene, men grunnlaget kan være det samme. Det kommer egentlig an på hvordan saken har vært bokført i utgangspunktet. Titusener av nordmenn går helt rundt med saker som er henlagt på bevisets stilling, uten å ha vært i nærheten av å ha gjort noe galt. Også jeg er en som har stemplet potensiell kriminell. Saken var ganske enkel, og også foregikk den på en måte som gjorde at ingen utover familie og noen få venner kjenner til den.
Det var påsken for endel år siden. Jeg skulle kjøre en person som står meg nær til et vennepar av ham. Da vedkommende tidligere på kvelden hadde møtt på politiet hadde han fått litt panikk, og kastet en liten pose inneholdende noen biter hasj. En bonde som bodde i nærheten hadde observert dette, og løp ut og fant posen. Etterpå ringte han politiet, som da la seg på spaning av området på en ellers rolig kveld. Da jeg ankom stedet senere for å hente personen kom politiet like etter og banket på døren. Dette var et hus som lå alene til mellom et par gårder, så de visste åpenbart hvor de skulle hen. Jeg stod i gangen, og ble bedt om å tømme lommene på et bord. Det gjorde jeg. De så meg an, og valgte å ikke gjøre ytterligere undersøkelser på kroppen min. Etter å ha studert øynene mine spurte de om jeg var nykter. Et bekreftende svar fra meg gjorde at de ba meg om å kjøre egen bil til lensmannskontoret, mens den andre personen måtte sitte bak i politibilen. Jeg kjørte først, og de kjørte etter meg. Aldri før har jeg kjørt så konsentrert, det er helt sikkert.
Vel fremme på kontoret ble vi tatt inn på forskjellige kontorer. Etter en stund kom en betjent inn og pratet med meg. Han sjekket data på nettet, førerkort og rulleblad etc. Alt var rent og uproblematisk, så jeg ble behandlet som en uskyldig. Det dreide seg tross alt om narko, og jeg fikk likevel kjøre bilen selv. Så viste den unge betjenten meg en Doc-pose, og spurte om jeg kjente til den. "Det er en pose pastiller", svarte jeg uten sarkasme. Innholdet viste seg å inneholde noen gram hasj. Etter at han hadde vist meg innholdet, så fortalte han at den andre hadde innrømmet eierforholdet. Greit nok, slikt skjer.
Det var helt klart at de kun var interessert i å prate med meg for å kartlegge bevegelsene til den andre. De hadde faktisk registrert bilen ved en adresse der jeg hadde plukket opp personen i første omgang. Etter det hadde vi kjørt rundt og besøkt flere av hans venner i løpet av kvelden. For de som kjenner Karmøy, så bodde de som jeg kan misstenke for å drive med omsetting av hasj på Vea. Det viste seg å være en stor fordel for meg, for uten å kjenne navn på folk så kunne jeg ikke gi dem noen detaljer som de kunne bruke. Vea er nemlig et virvar av småveier som man nesten trenger GPS for å finne ut av. Jeg ville ærlig talt ikke klart å finne fram til huset uten å bli guidet fram også etter å ha vært der før en gang. Lokalkjente betjenter forstod det ganske enkelt, noe som var en lettelse for meg. Ikke fordi jeg var redd for min status, en blodprøve ville ordnet det problemet, mer fordi jeg slapp både å angi og lyve for politiet. Angivelse ville vært uaktuelt, for noen storkriminelle var det ikke. Samtidig så liker jeg ikke å begå mened, for det er også ulovlig. Og hvem liker å lyve?
Uansett så slapp de meg ut igjen ganske kjapt. Det var lite jeg kunne fortelle dem om jeg hadde villet gi dem noen opplysninger, og det var åpenbart fra starten. De to stedene vi hadde vært innom som jeg kunne ha funnet fram til visste de jo om allerede. Riktignok måtte jeg ta turen innom neste dag for å skrive under på en offisiell forklaring, og så hørte jeg ikke mer fra dem.
Men etter noen måneder lå det en konvolutt fra politiet i postkassen. Oppi den lå det et enkelt brev. Teksten var en standardtekst: Henlagt på bevisets stilling. Den status vet jeg at kriminelle også får i mange av sine saker, så det betyr enkelt og greit at de bare ikke kunne bevise at jeg var kriminell. Som ved alle avgjørelser så kunne vedtaket påklages, så jeg tok kontakt med dem og spurte hvorfor jeg ble behandlet som kriminell. Jeg mente at jeg burde ha status som vitne. Til det kunne de bare si at jeg i juridisk forstand hadde blitt anholdt, selv om jeg kjørte meg selv til forhøret. Selv om de var overbevist om at jeg både var nykter, og ikke hadde noe på kroppen eller i bilen, så var status anholdt. De forklarte det med at teoretisk kunne jeg jo være skyldig i noe, i og med at de misstenkte en annen person i bilen for å ha begått en forbrytelse.
Nå havnet ikke dette på rullebladet, det sier seg selv. Og slike data blir vel også slettet fra politiets databaser etter fem år, så noen beviser for det jeg skriver her finnes kun i det papiret jeg selv har liggende. Likevel så føler jeg at det er en flekk på mitt gode navn og rykte, for jeg var jo ikke frikjent for noe. I USA ville jeg kunne fått saken opp for en dommer, for å kunne bli helt renvasket. I Norge koster slik for mye, så jeg får heller leve med min følelse av urett. Kanskje det er greit, for det finnes grenser for hva samfunnet skal bruke penger på. Likevel mener jeg at prinsipielt så burde jeg kunne kreve å få en dommer til å avgjøre at jeg var uskyldig ifølge tiltale, og ikke bare en som de ikke fikk noe på. For det er jo slik saken endte. På tross av at politiet ikke på tidspunkt (sett bort fra i en svært kort periode) trodde at jeg var skyldig i noe, så førte de opp saken som en anklage om skyld. Sannsynligvis så anholdt de meg for å legge press på meg og gjøre meg nervøs. I teorien kunne jeg jo ha gulpet opp både det ene og det andre hvis jeg hadde slukt det agnet.
Jeg synes at spesielt i saker som er så offentlige som den i Tønsberg burde ha muligheten for en såkalt forenklet rettsak, eller forhørsrett. Et møte foran en dommer, som enten klubbet gjennom en frikjennelse eller sendte saken videre til neste instans. Slik er det i USA, og jeg mener at det burde ikke være for dyrt å ha en slik ordning. Selv om jeg ville ha insistert på at saken ble prøvet for retten så ville det ikke skjedd. I USA ville det vært en selvfølge. Derfor anerkjenner jeg ikke slike formuleringer som de norske henleggelsene som full frikjenning. Ordet "bevist" kommer til å brukes av FrP-fiender i private sammenhenger i årevis fremover, og det er ikke riktig. De burde i alle fall ha formulert en henleggelse slik at den ikke er tvetydig på noen som helst måte. Er det så vanskelig å skrive "Ingen straffbar handling begått", istedenfor at de ikke kunne bevise at det var begått en kriminell handling? Slik både hans og min "frikjenning" var formulert så ligger det en teoretisk åpning for at det kan ha blitt begått en kriminell handling.
Det var min mening å kverulere her, bare så det er på det rene. Jeg synes det er verdt å kverulere på slike saker, for de hører til blant svakhetene i vårt enkle rettssystem. Joda, det amerikanske er nok for omstendelig noen ganger. Men folkets domstol er mektigere enn den offentlige, spesielt når den offentlige ikke har uttalt seg i det hele tatt. I norsk opinion er folk skyldige til det motsatte er bevist. Nesten alle politivoldsaker blir henlagt fordi intet straffbart forhold er bevist. Det er mange som ikke godtar det som en frikjenning. Så hvorfor skal da folk i sine spekuleringer godta at ordføreren i Tønsberg og jeg m.fl. er uskyldige, når slike formuleringer også brukes i saker der store deler av opinionen mener at det er klart at noe straffbart har blitt begått? Derfor mener jeg at han ikke er frikjent, han er bare utenfor beviselig misstanke om noen kriminell handling. Det burde vært enkelt å formulere det på en utvetydig måte som gjør at ikke kverulanter som meg kan påpeke at han er ikke frikjent, og så legge til at "jeg vet at det og det, men det og det osv".
For meg er avsluttingen av denne saken bare nok et bevis på at i Norge er man skyldig til det motsatte er bevist, for det passer vår nabokjerring-mentalitet så godt. Vestfoldingen er nok både lettet og fornøyd med resultatet, jeg ville bare vært lettet. Jeg synes nemlig at det kunne vært gjort på en måte som slukker en påstand om ingen røyk uten ild på en skikkelig måte.
Med vennlig hilsen en potensiell narkokriminell. I tillegg er jeg mann, og tildels stemplet som mannsgris med positivt fortegn på sentralen, så da er jeg jo en potensiell voldtektforbryter i tillegg. Men det blir en helt ny diskusjon, som i alle fall jeg ikke orker å ta opp. Damn, dette ble et langt innlegg. Men jeg følte for å fortelle den historien til noen utenfor den indre krets, for i all sin ubetydelighet så inneholder den et tendens i den norske mentaliteten som jeg ikke liker. Dessuten tror jeg at Decibelius synes at jeg er litt tøff nå, for det er jo mulig at jeg er en smart gangsta som har pensjonert seg? Vi har jo ti års foreldelsesfrist på narkosaker i Norge, og det kan jo hende at jeg er Norges Mr. Nice med en selvbiografisk roman like rundt hjørnet? Jeg er jo sabla flink til å lage baluba. ;D
