Varm kraft i svalt rom + hjerterom
DAG 1
Grømper’n står sent opp denne dagen, krefter må spares når man skal ut i krigen. Jeg kaster meg i bilen for
a quarter of ride til Sunhill Allé hvor Slukoteket befinner seg. Jeg dobbeltsjekker at jeg har fått med meg Nitro-sprayen. Jeg er nydusja og er innstilt på en musikalsk voldtekt. -Eller blir det en nedtur?
Jeg ringer på den døren jeg mener å huske fra forrige gang. –Ett eller annet julebord var det vel. Det er helt tilbake til tiden hvor bassene var stacka til taket på treplater med filt, hjemmespikka ølmaga-høyttalere med dukke-trapper i bunn hvor mellomtoner strutta med den lille tweeter’n på toppen som gliste gleskt til deg hele tiden. Det var pokker til tider det også!
Men, er det noen som lukker opp? Neida! Jeg ringer på igjen, venter, venter og ringer på én gang til ….og finner til slutt ut at Sluket sitter i barneselskap, trolig med glinsende rubingrønn papphatt med strikk i nakken og dytter i seg barnas pølser og brus med sugerør. Slukøret tar jeg med meg posen med gulrøtter som jeg tenkte Sluket skulle få for å rette ut de stygge peakene i frekvenskurven som titt og ofte publiseres i tråden her. Vi avtaler ny runde i morgen.
DAG 2
Grømper’n hamrer på døra 10 minutter før avtalt tid. -Han skal ikke få stikke av nok en gang.
En mann lukker opp. Jeg regner med at det er butlern og spør etter Sluket. «Det er meg det», sier butlern.
-Jøsses. Kjente ikke karen igjen jeg, mens jeg høflig overlater sjokoladeboksen med vitaminer og vekttilskudd.
TIVOLI
Sluket overtok Tivoli-anlegget til «Krokodillen». Det var greit å se at det ikke havna i søpla, men passet godt inn på hjemmekontoret blant mye annet eksotisk stash. Tenk å ha et slikt hjemmekontor da med eget Tivoli!
DOWN-UNDER i SLUKOTEKET – «tighte froskerumpers hjem»
Det eneste som er igjen fra forrige besøk er haugene med esker som inneholder løse høyttalerelementer i japansk møllspist tynnpapp, drivere og ymse glattbarberte platespillere under trapper og i alle hjørner, kriker og kroker. –Ja, for ikke å glemme den sorte kabelslangen som kryper truende langs gulvet fra lytteposisjon til mediaserveren (tror jeg). Den har to hensikter; som kabla fjernkontroll (tror jeg) og som en slags felle som skal få meg og andre gjester til å gå på trynet i beruselsens øyeblikk om vi prøver å stikke av før Sluket synes at gjestene har fått nok juling.
Jeg er mer enn godt forberedt på ett av kveldens store mål - å snappe opp godlyd. Har nemlig skylla øra grundig litt tidligere på dagen med Dr. Fæickherts sterile og høyoppløslige høyttrykksvann. –Kanskje ikke helt smart med pip åpne øreganger, men gjort er gjort og gule angre-ørepropper inngår overhodet ikke som standardutrustning i emergency-kittet til froskerumpas æresvenn – hr. SlankeSluk som er mest kjent for å massere gjester med lange sekvenser på 120dB peak. –Så ble jeg også ….massert altså.
Jeg erindrer mye fra forrige besøk, men selvsagt ikke alle lyddetaljer. Jeg var mer enn henrykt den gang og befant meg i en langvarig ekstase av det forrige venteoppsettet. -Det til tross for (etter min mening) noe marginalt manglende homogenitet mellom basstårna og ølmagehorna, som de så populært kalles. Nå er venteoppsettet komplett byttet ut og mer enn halvferdig. Topp, mellomtone og midbass oppleves nå å ha fått et riktig så stort løft, sammenlignet med tidligere. Man befinner seg på en musikalsk øy langt ut i Stillehavet, omgitt av komplett stillhet med et endeløst hav av luft som overøser halvparten av sanseorganene med enorm mikro- og makrodynamikk jeg alllllldri har hørt maken til. Himmelen er langt ifra blå i Slukoteket. Den er bek knallsvart! Alt starter og stanser omtrent før det har begynt. Jeg kan nesten ikke tro det er mulig, men nå tror jeg på det! -Derav Slukets eget begrep; «tightere enn froskerævva». Det tok mer enn ti sekunder av starten på Sisters of Babylon med Steely Dan før jeg fanger opp hva som spiller. Jeg føler meg flau ettersom jeg har hørt og spilt den låta ca. syvhundre-og-førtitolv ganger. Alt i Slukoteket er nå diamentralt forskjellig og annerledes enn tidligere. Jeg påstår at dette er komplett og så perfekt det er mulig å få det til – uavhengig av ALT og alle ulike preferanser!
Helt sant nesten...
Jeg sitter halvnaken (les kortermet skjorte) i skinnstolen med bena godt spredt på tilhørende fotskammel. Jeg sitter godt, meget godt! Nå kjenner jeg det. Jeg må åpne munn for å utligne trykket. Det er en sjuk jævel inni kjøpe-cd’en som står og hopper på basspedalene til et orgel. – Spesielt de til venstre. Jeg føler at den tjukkeste pipa blir pressa inn i stjerthølet og mengder med 16Hz luft pumpes inn. Jeg raper – «nå holder det», men Sluket bare ler og gir gass som en villape fra østkantens dype tropeskog. Så nå er jeg døpt, konfirmert og voldtatt!
Vi drar igjennom store mengder av musikk når vi ikke løser verdensproblemer i korte pauser. Jeg går litt rundt i rommet i leten etter noe å sette finger’n på bare for å kunne mobbe den selvsikre Sluket litt. Selvfølgelig finner Grømper’n mange «feil»! Jeg nevner i fleng; esker med drivere og fulltoner er ikke stablet i alfabetisk rekkefølge, støv på samtlige platespillere, kakesmuler etter forrige gjest, …etc., etc. (Stygge saker alt sammen, FY!)
Kjære leser: Kort oppsummert gav dagens Slukotek følgende opp- /innlevelse:
Jeg er på scenen, midt blant musikerne, samtidig som jeg sitter på den beste plassen i salen eller konserthuset – uavhengig. Jeg påstår også at det Slukoteket nå gjengir, kan overgå enhver live-konsert …og det med god margin – faktisk, det er helt sant og ganske så magisk! Alt som skjer i katedralos Slukos fremstår som fysisk nokså umulig, men det er mulig, med mindre alt jeg skriver stammer fra en virkelighetsdrøm, eller er betalt av Sluket.
Jeg nyter enhver tone på en helt annen måte enn tidligere. Jeg sitter ikke lenger med en angst for at tilfeldige anslag på skarptromma skal gjøre vondt. Javel da, det svir litt enda, men akseptabelt og realistisk. Alle svakhetene med horn oppleves som fullstendig fraværende i smeltedigelen av frekvenser som skaper en perfekt harmoni i kropp og sjel.
Takk for din gjestfrihet Sluket – You are the most!
Varm kraft i svalt rom + hjerterom
Veldig spennende og morsomt skrevet Grumpy, en retorisk perle!
Det beste jeg har lest her inne på lenge. Det blir mye tant & fjas og off-topic her på sentralen, men sånt som dette er jo det vi egentlig kom hit for til å begynne med.
Maserati og Maserati Mrs Blom. Citroen eide Maserati på den tiden og de skar av to sylindre på en V8 for å få til datidens minste V6'er. Tror den ble 29cm! Men ikke voldsom italiensk karakter i den børsa der. Men bilen er herlig!
Vet inte om du setta denna? Inte för att gni salt i såret, Scott Thoe håller till i Stamsund, 50 meter från Hurtigruten-kajen. Vi är inom galleriet varje år och har också handlat där. Hyggligt folk, hela familjen arbetar, ställer ut och säljer konst där. Inte alla som fått sitt motiv med på spaceshuttle runt jorden!
