Jeg tror Bamsemann påpeker noe ganske sentralt her. Noe av grunnen til den høye temperaturen i kabeldebatten kommer av typen påstander og argumenter som føres for dem.
De som hevder det ikke finnes hørbare forskjeller mellom kabler som måler likt kan henvise til et solid system av teorier som er bygd på store mengder observasjoner.
Det er dermed ganske upersonlig å argumentere for et slikt synspunkt, og eventuelle motargumenter ikke vil sjelden føles som kritikk av en selv (det finnes åpenbare nyanser her, men de burde ikke være relevante for poenget).
Hvis en derimot hevder at kabler som måler likt kan lyde ulikt, og begrunner det med egne erfaringer, hviler påstanden nettopp på ens egen hukommelse, evne til å lytte og upåvirkelighet av andre faktorer som pris, hifipresse osv. Det vil i praksis si at man begrunner påstanden med sin egen person og autoritet, og alle innvendinger vil uvergerlig treffe en selv, enten direkte eller indirekte.
Kort sagt, hvis du selv utgjør en del av begrunnelsen din er skillet mellom sak og person er allerede visket ut i ditt eget argument.
Interessant poeng. Altså at det å støtte seg til "vitenskapen" upersonliggjør deltagelsen i diskusjonen og gjør at man ikke tar kritikk personlig, mens det å "stå på egne bein" gjør at man tar alle innvendinger som kritikk mot sin person.
Jeg synes det dekker ganske bra mitt inntrykk av argumentene som har vært forelagt i denne tråden. Flere har påpekt at det føles sårende når "rasjonalister" avskriver "sannhetsvitner" og "personlige erfaringer" som placebo. De samme personene går dog ikke av veien for ganske krasse personkarakteristikker den andre veien ;-)
Jeg tror vi alle uansett overbevisning synes det er ubehagelig med personhets. Jeg er dog usikker på hvordan man kan argumentere mot enkelte av innleggene på dette forum hvis man ikke får henvise til litteraturen eller relevate teorier.
Ivar Løkken har vel et par ganger skissert tanken at den subjektive opplevelsen uansett er sann. Hvis du opplever at kabel B gir deg bedre lydopplevelse enn kabel A, så er det en høyst sann subjektiv opplevelse. Det er først når du begynner å tolke egne opplevelser og sier konklusivt at "denne opplevelse skyldes ene og alene endringer i lyd" at subjektivisten går ut over det som er subjektivistens selverklærte spesialfelt : opplevelser.
Veldig ofte ser vi at folk kobler subjektive opplevelser (som er individuelt, subjektivt, og "lite håndfast" for oss andre) til spesifikke, fysiske mekanismer. Når folk som kan fysikk (men ikke nødvendigvis opplevelser) argumenterer med at skin-effekten rett og slett ikke er relevant i dette frekvensområdet, eller at kabler faktisk har em propagasjonshastighet under lysets hastighet, etc så er reaksjonen et voldsomt sinne. Dette har ikke andre noe med, forumet er fritt for entusiasme, dø din oscilloskop-rytter etc.
Jeg forstår ærlig talt ikke dette. Skal man prøve å true de som kan elektromagnetisme til stillhet? Skal det bli den sterkestes rett i populismens navn hvor kabene er superledere "fordi det bare er sånn". Eller skal man lytte, spørre og debattere med de som kan noe innen et felt, for å se om det har relevanse for det man driver med? Hifi kan sies å omfatte veldig mange disipliner og elektro-folk har kanskje fått en uforholdsmessig stor definisjonsmakt.
Hvis michell eller Low-Q eller Ivar Løkken forklarer en spesifikk fysisk effekt så er det ikke for å diskreditere dine spesifikke opplevelser. Det er for å forklare en veldefinert greie som sannsynligvis finnes i tykke lærebøker. Man kan selvsagt avfeie det som irrelevant eller uinteressant. Men la oss ikke kaste bort energien på fenomener som enhver fyikklærer på videregående kan forklare med fine figurer når det finnes så mange fenomener som tilsynelatende ikke lar seg forklare.
Nå vil jeg gjerne si takk til de to som faktisk leste innlegget fra topp til bunn. Kald limonade utdeles ved henvendelse i bua =)
mvh
Knut