Det er det med de gamle fender gitarene som ble bygget på 50 tallet, at ingen låt helt likt pga. Det hadde ikke den kvalitetskontrollen som i dag. Bare å se påden videon som fra fabrikken på 50 tallet med grov båndsag og håndpussing av forskjellige person. Det ble noen variasjon på tykkelse av kroppen. som gjorde at de lød forskjellig.
Sånn holdt vel mer, eller mindre Fender på under hele sin tid i Fullerton, selvom de tok i bruk mer og mer maskinell bearbeiding gjennom årene
.
Kvalitetskontrollen var nok tilfredsstillende - og det som forlot fabrikken på 50- og 60 tallet hadde bra kvalitet, selvom toleransene (eller mangel av slike) var ganske vide
.
Noe værre ble det utover 70-tallet (av flere årsaker) og det er vel ikke akkurat merkevarens mest "stolte" epoke. Endringen (dog initiert av Leo) med 3-bolt innfesting og micro-tilt kombinert med de nye eiernes krav til økt "effektivitet" (der kvalitetskontroll i praksis ble tilnærmet avviklet) resulterte i at det ble levert ut mange gitarer som aldri skulle vært på markedet.
Den ´79 jeg kjøpte for en tid tilbake er ganske bra all over - m/unntak av finish på selve kroppen. Heldigvis ikke så tung som mange andre og ikke alt for tykke lag med lakk heller, men man hadde vel egentlig klart å "tælje" til noe tilsvarende om man sågar bare hadde hatt en tollekniv tilgjengelig (for å spisse det en smule)
.
Det er å lese i en av bøkene om Fenders historie fra denne epoken at det på et tidspunkt i kvalitetskontrollen var satt til side en haug med "underkjente" gitarer. En dag var brått alle borte, og det ble spurt om hvor de var blitt av. Jo, salgsledelsen hadde gitt beskjed om at de skulle ut på markedet, så de hadde blitt pakket og shippet ut til ulike forhandlere
.
På meg så virker det som om de nå (i hvertfall i Ensenada) er noe tilbake i samme "fella". Etterspørsel har vært høyere enn produksjonskapasiteten i senere tid, og jeg registrerer at relativt mange (på ulike fora) kommer med kommentarer om "mangler" og feil på nye gitarer derfra. Synd.