O
OivindJ
Gjest
Og Gjest har bestemt at det må være nok for alle.Et belønningssystem må belønne innsats. 2 - 3 mill i årslønn er virkelig god belønning uansett!
Og Gjest har bestemt at det må være nok for alle.Et belønningssystem må belønne innsats. 2 - 3 mill i årslønn er virkelig god belønning uansett!
Hvis en betaler 250.000,- da? Har en lov til å stille noen krav da? :Ærlig talt.
Som arbeidsgiver har man for faen rett til å forvente selvgående arbeidstakere når man betaler to-tre millioner i årslønn.
Hvis man betaler en litt under gjennomsnitts lønn har man rett til å forvente en litt under gjennomsnitts arbeidsinnsats. (Muligens også en litt amper tone under de årlige lønnsforhandlingene.)Hvis en betaler 250.000,- da?
Og du har analysert telemarkedet og kommet til at teleor sin utvikling ikke er eksepsjonell men bare har fulgt de generelle trendene i markedet?Den som får tre mill i året kan rolig si at med en slik lønn fortjener bedriften min fulle innsats. Med andre ord: forby opsjoner. I den tiden Baksaas har vært i Telenor har telemarkedet eksplodert pga teknologiske nyvinninger, etterspørselen har også økt pga at nordmenn har mere penger å bruke enn før, i dag får f.eks tiåringer mobil. Denne suksessen skyldes ikke Baksaas innsats, og opsjonene står ikke i noe forhold til hva han har gjort.
Et belønningssystem må belønne innsats. 2 - 3 mill i årslønn er virkelig god belønning uansett!
Har jeg påstått dette? Venligst henvis.Og hvor kan vi lese om de flinke norske lederene som har fått jobb i utlandet med superlønn?
Jeg aner ikke. Som en professor fra UIO sa i dagens aftenposten: Dersom avlønning av dagens norske ledere er irrasjonelt begrunnet så vil det ligge en uuthentet gevinst i å kjøpe opp selskaper, sprake ledelsen, og hente inn en at de 13 siv.øk-ene du nevner til luselønn. Jeg går ut ifra at du går foran med et godt eksempel?Og hvilke egenskaper har Baksaas som forsvarer 2 - 3 mill pluss ti ganger så mye i opsjoner? Er han supermann? Det går tretten på dusinet av siviløkonomer i dag, det er nok folk å ta av!
Jeg har aldri sagt at jeg støtter alle beslutninger som ble tatt rundt privatiseringen av televerket. Men det ser ut som om ledelsen har gjort en god jobb for eierne hvis kursen er en indikator. Enig?Da Telenor ble omdannet fra Televerket tok de med seg norges befolkning som kunder. Snakk om konkurranse!
Dette er vel mer filosofisk og kan like gjerne diskuteres i en kapitalisme vs sosialisme-tråd som en tråd om lederlønninger?Og hvorfor skal "markedet" være uten moral?
Helt enig, det høres veldig fornuftig ut at absolutt alle vet hva som påvirker sjefens lønn.Og hvordan kan motivsajonslønn være hemmelig? De som skal motiveres i et marked må ha info om mulighetene for disse lønnene for at markedsmekanismen for ledere skal virke. Husk at fullkommen konkurranse i et (leder) marked forutsetter full og åpen informasjonsflyt!
Da forutsetter du at du vet bedre enn eierene. Det kan jo i og for seg være rett, men det jeg har prøvd å få svar på i noen sider nå er hvilken makt du vil sette bak det kravet. Vil du nekte eiere å bruke sine penger irrasjonelt? Vil du nekte meg å kjøpe en unødvendig stor og prangete campingvogn?Gi ledere fast lønn og ingen frynsegoder. La det være åpent kjent og realt. Demokrati og markedsøkonomi forutsetter informasjon! Ikke kvalme hemmelige avtaler på bakrommet.
Det har vært nevnt:Man leser så mye fint og flott om ledere her. Er det lederen alene i et selskap som sørger for inntjeningen? Finnes det ikke andre ansatte? Bør ikke lederen være en inspirator for de ansatte?
Når man på vårparten ser lederen si med en alvorlig mine at det ikke er rom for lønnsforhøyelser og et halvt år etter deles oppsjonene ut fordi selskapet har hatt et gigantoverskudd.
Ække no rart at gutta på gølvet murrer.
Ellers tror jeg at "gutta på gølvet" til dels er skyld i egen situasjon ved at de ikke benytter spillekortene riktig. Det å stå 40 år i samme bedrift gir deg kanskje gull-klokke men ikke så mye mer. Ved å være mer mobil vil markedskrefter bli mer synlige også på gulvet, og markedskrefter er den mekanismen som bønne-tellere forstår.Jeg mener at i stedetfor å begrense opsjoner så burde det brukes i mye større grad, også for vaskedamer. Men det bør være en sak mellom eiere og lønnsmottakere, ikke Dagbladet og politisk venstre-side. Gjør 10% av lønnen resultatbetinget. Det vil da være naturlig at de som har størst betydning for resultatet får flest aksjer. Og la oss være realistiske: i de fleste bedrifter så er det toppledelsen som kan "miste" milloner på en dårlig dag, vaskedamer og vaktmestere påvirker resultatet, men i en mindre skala. Så har de også fordelen ved å være ferdig med jobben kl 16.
-k
Som sagt lengre opp: Hvis eierne er irrasjonelle så er det i prinsippet et marked for å kjøpe opp industri og gjøre den mer rasjonell. Overskuddet kan du bruke til å kjøpe campingvogn eller ny saxofon, pinkPrøv på den varianten. ;D Kriteriene for et bonussystem er satt slik at lederene og eierene først får sin del. Da kan de ansatte dele resten, hvis det er noe igjen.
Forresten er det somregel fler ansatte enn vaskedamer i en bedrift.
Jeg leste den. Han har veldig overlappende meninger med meg selv.Leseverdig innlegg i dagens Aftenpost:
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article1543862.ece
Hvilke konsekvenser har så dette for samfunnet annet enn i befolkningens _oppfattelse_ av samfunnet?... Det førere bare til at argumentasjonen vris mot debattantenes private forhold og fra samfunnsspørsmålet vi diskuterer. .
Årsaken er nok at mannen i gaten kan identifisere seg med fotballspillere eller Lotto millionærer. Man trenger ikke gå BI for å bli fotballspiller, guttungen i naboblikken kan bli en god fotballspiller. Men for all del, millionlønnene til enkelte fotballspillere henger ikke på greip de heller.Dette synes best ved å se det totale fraværet (i samfunnsdebatten) over lønninger til fotballspillere og lottogevinster : folk unner disse gruppene million-summer som de ikke unner direktører.
-k
Jeg mente ikke dette som en konsekvens for annet enn diskusjonen. Når du anklager en debattant for misunnelse så flytter du fokuset i debatten bort fra sak og over til personene som debatterer. Dessuten stigmatiserer du de som debatterer med å gi de egenskaper du egentlig ikke vet om de har.Hvilke konsekvenser har så dette for samfunnet annet enn i befolkningens _oppfattelse_ av samfunnet?
-k
Du mener vel meg som "venstresida" her så jeg kan svare:Hvorfor ønsker venstresida at rike kapitalister skal tvinges til å gi _mindre_ av overskuddet sitt til de som jobber for dem? Jeg trodde at enhver omfordeling av penger fra _milliardærene_ til andre var fordelaktig (uansett om det var _millionærer_ eller vanlige folk som var gjenstand for disse gavene).
-k
Selger det så mange aviser dette temaet da? Det er nytt for meg, og jeg vil gjerne se det dokumentert.Jeg tenker slett ikke på noen av deltagerne i diskusjonen her når jeg sier at grunnen til at kritikk av lederlønninger selger så mange aviser nok er folk flest sin misunnelse. Dette synes best ved å se det totale fraværet (i samfunnsdebatten) over lønninger til fotballspillere og lottogevinster : folk unner disse gruppene million-summer som de ikke unner direktører.
-k
Den eneste "dokumentasjonen" jeg kan gi er at det til stadighet figurerer på forsida av Dagblaet. Dagbladet ønsker å selge aviser, ergo bruker de det de har av ressurser på å lage forsider som reflekterer kjøpevanene til folk flest.Selger det så mange aviser dette temaet da? Det er nytt for meg, og jeg vil gjerne se det dokumentert.
Så det er greit at de som ikke har gjort seg fortjent til noe som helst får mye penger, mens de som i større eller mindre grad jobber for millionene er irriterende? Rar logikk.Lotto er en lik mulighet for alle, og vanskelig å bli irrritert over.
Idretten blir så usunn fordi sportsinteresserte benker seg rundt tv-en og ser på hjernevasking til fordel for leskedrikk-produsenter. Personlig interesserer fotball meg ikke. Men hvis landets sofa-slaver møtte opp på lokal fotballkamp med amatører i stedetfor å se på royal league så hadde problemet kjapt løst seg.Fotballspillere er overpriset de også, og her synes jeg at idrettsorganisasjonene har sviktet. Idretten skal jo være et eksempel for alle: en sunn sjel i et sunt legeme. Synd at idretten virker så usunn både mht kropp (doping mm) og sjel (grådighet motiverer).
Ikke spesielt, men greit.Du mener vel meg som "venstresida" her så jeg kan svare:
Da ser jeg ikke moralen i å kjempe for at ledere skal få mindre bonuser som dermed heller blir omgjort til større gevinster for eierne.De ansatte (da mener jeg alle ansatte) bør absolutt ta del i verdiskapingen og få belønning for det.
Selvsagt. Hvis jeg eier en bedrift så vil jeg så klart ha de flinkest mulig hodene til en billigst mulig pris. Hvis en leder greier å tiltrekke seg flinke folk uten at lønningen går i taket så er det like mye verdt som en leder som greier å selge produktet vårt dyrt.Det vi ser er at ledelsen blir belønnet mens de som jobber "på gølvet" skal moderere seg og ikke kreve særlig lønn (som er kostnad for bedriften). Den lederen som stagger lønnskrav sørger dermed for større overskudd i bedriften.
Alle får minst mulig. Hvis vi antar et perfekt marked så vil eierne betale ledere og gutta på gulvet akkurat så mye som de må for å få gjort den jobben de trenger.Dette overskuddet går til eierene (aksjonærene) som, som oftest er passive i et a/s. Belønningen lederen får er (skyhøy?) lønn og (ekstreme?) opsjonsavtaler. De som gjør jobben "på gølvet" får minst mulig, for da blir det mindre igjen til aksjonærene og lederene (hvis de har opsjonsavtale).
Da skille du deg vesetlig i din argumentasjon fra mange andre som er kritiske til høye lederlønninger.Jeg har aldri ment eller skrevet at eierene er dumsnille, jeg er sikker på at det ligger kynisk tenking bak dagens lederlønninger.
For at markedet skal fungere så må selvsagt tilbyderne være interessert i å selge varen til beste pris. Som jeg har skrevet lengre opp: Det å jobbe i same verksted i 40 år gir deg kanskje gullklokke, men ikke så mye mer. Det å bosette seg på et lite sted med bare en primær arbeidsgiver, gifte seg og få barn og være uvillig til å flytte på seg gjør deg fryktelig sårbar ovenfor kyniske arbeidsgivere.Om det var et fungerende marked så ville arbeidskraft også få markedspris, men slik er det ikke. Voksne arbeidstagere har som regel familieforpliktelser og kan ikke reise dit hvor det til enhver tid er best lønnede jobber, og iallefall ikke på det lønnsnivået vi kjenner i industrien.
Fritt marked er en abstrakt konstruksjon. Men det fungerer ganske bra for oss ikke-økonomer for å redusere uløselige problemstillinger til løselige.Jeg kunne vise mange slike sammenhenger som hindrer markedene til å fungere, både mht til lønninger og pris på varer og tjenester. I stedet kan jeg vise til boken "Markedets makt over sinnene" som er en god analyse av markedsøkonomiens ufullkommenhet. Det morsomme med den boken er at mye er til å kjenne igjen fra lærebøker i bedriftøkonomi. Dagens økonomer vet hvilke feil markedene har og kan utnytte disse feilene til egen fordel samtidig som de henviser til markedset fris spill - desverre. De vet hva de driver med.
Jeg ser du antar et perfekt marked. Det er desverre den antagelsen mange har i dag, -det er fjernt fra virkeligheten.
En kollega av meg jobbet i en møbelforretning på 70 tallet. Når salgsjefen fra Ekornes kom, ankom han i en Maserati. Når sjefen selv, gamle Ekornes, hadde han en gammel Anglia. Som han sa "Jeg kan ikke ha en slik bil som selgeren, folk kunne jo tro jeg tror jeg er noe stort"Lønna til typer som Jens Petter Ekornes er i en helt annen klasse, men så er han også nær sin bedrift og de ansatte. Det samme var tilfellet med Vebjørn Tandberg og andre...
Folk sin motivasjon kan være så mangt. For noen er det å videreføre sitt livsverk, eller å våkne opp om morran til tanken om alt det gøyale man skal finne på på jobb.En kollega av meg jobbet i en møbelforretning på 70 tallet. Når salgsjefen fra Ekornes kom, ankom han i en Maserati. Når sjefen selv, gamle Ekornes, hadde han en gammel Anglia. Som han sa "Jeg kan ikke ha en slik bil som selgeren, folk kunne jo tro jeg tror jeg er noe stort"
Heldigvis er de fleste eiere/ledere av denne typen. Det er heldigvis ikke så mange av spekkhuggerene.
Ingen av salgssjefene ved Ekornes har noensinne eiet en Maserati. Hverken Jens eller Jens Petter Ekornes har noensinne eiet en Anglia.En kollega av meg jobbet i en møbelforretning på 70 tallet. Når salgsjefen fra Ekornes kom, ankom han i en Maserati. Når sjefen selv, gamle Ekornes, hadde han en gammel Anglia. Som han sa "Jeg kan ikke ha en slik bil som selgeren, folk kunne jo tro jeg tror jeg er noe stort"
Heldigvis er de fleste eiere/ledere av denne typen. Det er heldigvis ikke så mange av spekkhuggerene.
Da lyver min kollega om bilmerkene.Ingen av salgssjefene ved Ekornes har noensinne eiet en Maserati. Hverken Jens eller Jens Petter Ekornes har noensinne eiet en Anglia.
En gammel vandrehistorie. Det kryr av historier om hvor folkelig Jens Ekornes var.Da lyver min kollega om bilmerkene.
Egentlig er det irrelevant hva slags biler de kjørte, kun det faktum at det var stor klasseforskjell på dem. Du skjønner, det var poenget.
Interessant tema; selv om jeg tror det er litt vel generaliserende å si at SV = elitister. Det er hevet over tvil at snobberi arter seg på flere måter, åndssnobberiet og det økonomiske snobberiet har begge deler sine patroniserende sider.
Kan vi ikke gå dypere i menneskenaturen enn som så? Behovet for å formere seg har tydeligvis stått ganske sentralt for de genene som vi alle har i oss."Alle" som stikker hodene frem, ser ut for å gjøre det i den hensikt å rakke ned på andre.
Det å kunne se ned på noen er liksom livet, alt man begjærer.
At "ånds-snobber" ofte finner tilhørighet i Sv er da ikke så unaturlig? Skribenter av skjønnlitteratur bruker mange fine ord og setninger om naturen, og maler dermed et bilde av guddommelighet. Klart enkelte lar seg rive med og forstår argumenter som at å verne om naturen er viktig, uten kanskje egentlig å forstå hva som skal til for å bevare den.
Like lett er det å ensidig fokusere på profitt, gjerne også under parolen "jeg skaper arbeidsplasser", og dermed gå for raskeste mulige løsninger, uansett kostnad i form av ødelagt natur.
Snakker vi ikke bare egentlig om mobbing og trakassering, for å hevde eget syn, og glorifisere egenverdien?