Lytteinntrykk Aesthetix IO signature
Ok, nå klarer jeg ikke holde meg lenger. Jeg har tidligere gitt noen hint om hva førsteinntrykket av IO signature var. Nå har jeg etter ferieringen er overstått, fått lyttet noen flere timer til den. Hvor lang tid den evt. skal ha for å innspilles helt, aner jeg ikke. Lyden har endret seg litt i den perioden jeg har brukt den (tipper den har ca 50 timer spilling). Jeg har bare brukt min nyervervede VdH Grashopper IV GLA så langt, Dynavector XV-1s har høstet mange lovord brukt sammen med denne riaaen og skal nok få kjørt seg litt etter hvert. Jeg er også veldig nysgjerrig på forskjellene mellom Grashopperen og VdH Canary, som er veldig likt oppbygget. Dette får vente til senere. Nå er det IO signature som skal få skryt!
For her er ikke så mye annet enn skryt og superlativer å dele ut. Førsteinntrykket har bare forbedret seg! For det første, har jeg nok engang hoppet bukk over de medfølgende rørene og stappet mine for anledningen innkjøpte NOS rør; Telefunken ecc 83 smooth plates, ecc88, RCA 5692 red base og JJ KT77 som drop in for EL34 etter meget gode erfaringer med denne rørkomboen til Callisto preen. Hvor mye dette har å si for lyden, vet jeg følgelig ikke. Den har også fått en rimelig Xindac nettkabel foreløpig (planen er å utstyre den med min foretrukne Furutech nettkabel).
Hva så med lyden? IO signatur overgår alle forventninger jeg har hatt, og ikke bare litt heller. Jeg var etter anskaffelsen av dCS Paganini litt nervøs for at vinylriggen skulle få alvorlige problemer med å tangere lydgjengivelsen. Faktisk tvilte jeg såpass mye at jeg i et svakt øyeblikkk vurderte om jeg skulle satse videre på vinylriggen min. Så god er Paganini imo. Men det var FØR IO signature inntok anlegget. Hva har skjedd? Med IO og Grashopper leveres lyden akkurat slik jeg liker den; dynamisk som fy, med detaljering i hele frekvensspekteret som lar deg følge hvert instrument på innspillingen, med en tredimensjonalitet som jeg ikke har hørt fra vinylmediet i mitt anlegg før (akkurat på dette parameteret tillegger jeg Grashopperen mye av æren). Lyden bare spretter ut av høyttalerne helt uanstrengt og det låter bare helt rett (klarer ikke formulere det så mye mer informativt). Det kule er at på en eller annen måte klarer IO å forsterke signalet fra vinylskivene på en sånn måte at ikke bare audiofile innspillinger får godfoten til å gå. Mediokre rockn roll innspillinger er helt ok å høre på. Muligens skyldes dette at lyden ikke er analytisk nok, men det driter jeg i. Jeg ønsker ikke et anlegg som dissikerer innspillingene til døde. Jeg vil ha musikalitet, trøkk og troverdig lyd og det serverer IO i bøtter og spann helt uavhengig av musikk sjanger (her spilles mye forskjellig). Dette betyr ikke at IO er sløret på noe måte. Den er åpnere og mer oppløst enn alle andre riaa trinn jeg har hatt her, noe som gir en troverdig, avslappet og veldig flott oppløst diskant også.
Sammenlikning med mitt forrige riaa trinn, Aesthetix Rhea blir etter "husken". Det er noen måneder siden Rhea forlot hulen min, men jeg føler at jeg kjenner dette utmerkede riaa trinnet godt nok til å si noe om forskjellene:
Rhea er en veldig god riaa som gir mye godlyd for pengene. Huslyden til Aesthetix er lett å kjenne igjen, men med IO er den dratt noen hakk lenger. Lyden er en divisjon opp på alle parameter, men absolutt gjenkjennbar. Bedre oppløsning, bedre dynamikk og mer tredimensjonalt lydbilde tror jeg er ganske dekkende for de mest åpenbare forskjellene imo. I tillegg er det merkbart mindre tomgangsstøy fra IO signature selv om det er flere rør i signalveien. Med en rørbasert psu av velvoksen størrelse er det eneste ankepunktet jeg på dette tidspunktet kan klare å finne, varmeutviklingen.. Med Callisto, IO signature og BP S10 exd i anlegget er det heftig mange rør (flere enn jeg gidder å telle, og nok til at jeg sikkert bør anskaffe meg en rørtester for å kunne identifisere defekte rør) .
Konklusjon; IO signature er et veldig dyrt og veldig godt riaa trinn. Jeg er glad jeg ikke lånte dette hjem på et tidspunkt jeg ikke hadde hatt råd til det, for dette er en svært avhengighetsskapende boks! Den rocker som faen, den tryller frem detaljer i audiofile jazz opptak som jeg aldri har hørt det, vokalister trylles frem i troverdig størrelse i lytterommet. Den gjør alt! Jeg har lest at det er enkelte som opplever støy med både IO og Rhea, men har aldri hatt problemer med det selv. Med 107db effektive hornhøyttalere vil evt. støy garantert merkes! Nå skal jeg utforske forbedringspotensiale ved å anskaffe meg en ny tonearm av radialtypen (som etter sigende skal være bedre enn mine tangentialarmer på en del punkter). Lenco prosjektet går sakte men sikkert fremover, og det blir gøy å høre forskjellene mellom VPIen min og en seriøs mellomhjuls spiller. Jeg kommer nok også til å gå over til Black Magic mkII SE kabling mellom riaa og pre etter en meget vellykket test av denne nye versjonen av BM kabelen mellom pre og effekttrinn! Paul har virkelig klart å løfte en allerede god kabel med denne nyeste kreasjonen. Etter min mening burde han gått litt mer drastisk til verks i navnet på kabelen, for lydforbedringen som åpenbarte seg når denne kabelen erstattet mkI versjonen var mye større enn den beskjedne endringen i navnet fra mkI til mkII skulle tilsi.