gut_man oppgraderer!
I dag var FallenA innom en tur. Vi fant ut at vi skulle prøve oss på biamping kontra brokopling av 890'ene mine. Han hadde med fullt opplegg med BM kabler, så vi fikk brukt samme kabler til begge effekttrinn. Jeg hadde forventninger (formidling av andres erfaringer) om enda bedre bass og enda mer kontroll over ting. Vi spilte et par kutt fra kjente plater både på cd og på vinyl; Novelle Vague (første platen) på vinyl og Patricia Barber - Verse på cd.
Først på brokoplede forsterkere. Novelle Vague skiva har en veldig bra lyd, et live opptak fra cafè jobber med masse lavfrekvent informasjon både fra bassinstrumenter og rom/trafikk. Med brokoblede 890 "puster" rommet på en måte. De lavfrekvente lydene gjengis uanstrengt og pulserende. Mellombassen som man har i f.eks en stortromme kjennes i sofaryggen i lytteposisjon på en måte som jeg ikke har fått til før jeg prøvde to 890. Denne egenskapen er også fremtredende på Patricia Barber cd'en. Resten av frekvensspekteret er behagelig, stort og uanstrengt. Jeg savner litt varme i mellomtonen, som tilskives helt ferske BM Giant jumpere, som trenger lang innspilling.. Jeg har prøvd ferske BM kabler så mange ganger at jeg er sikker på årsaken her! For ordens skyld, har jeg spilt med brokoblede 890 og mine gamle BM Revelation jumpere. Mellomtonen var da kjempedynamisk og delikat, med et smekk jeg ikke har hatt i mine Thiel & Partner elementer tidligere.
Så til dagens hovedrett; biampingen. Dette må kunne kalles en liten nedtur, eller kanskje ikke. Lyden med biampede 890 ga en forbedring av mellomtonen. Smekket og varmen var tilbake. Kanskje det hadde noe med at de "ferske" jumperne var borte nå? Bassen som jeg hadde hatt forventninger til, var imidlertid nedturen. Her manglet sparket i mellombassen som jeg får med brokobling. Det virket også som om det ikke spilte med like stor autoritet helt nederst. Den pulserende lavfrekvente rominformasjonen som jeg beskrev på Novelle Vague plata, var ikke til stede. Stortromma på Verse plata, kjentes ikke i sofaryggen lenger heller.Dette minte meg veldig om bassgjengivelsen jeg fikk med en 890. En helt ok bass, men ikke på langt nær så bra som med brokoblede 890'er. Den store oppturen her, er at den løsningen jeg benytter i dag høres best ut. Det sparer meg for betydelige kabelutgifter som biamping ville medført; et ekstra sett signalkabler og et ekstra sett høyttalerkabler. Vi koblet mao. tilbake til brokobling, og der var bassen på plass igjen.
Hvorfor dette arter seg slik, er jeg ikke teknisk kyndig nok til å forstå eller forklare. Jeg trodde at biamping var en bedre koblingsmetode generelt. Forsterkerne er oppgitt å doble effekten ved brokobling. Om dette også vil skje ved biamping, eller om mer krefter ved biamping kan være forklaringen vet jeg alstå ikke. Noen som har noen teorier?
I dag var FallenA innom en tur. Vi fant ut at vi skulle prøve oss på biamping kontra brokopling av 890'ene mine. Han hadde med fullt opplegg med BM kabler, så vi fikk brukt samme kabler til begge effekttrinn. Jeg hadde forventninger (formidling av andres erfaringer) om enda bedre bass og enda mer kontroll over ting. Vi spilte et par kutt fra kjente plater både på cd og på vinyl; Novelle Vague (første platen) på vinyl og Patricia Barber - Verse på cd.
Først på brokoplede forsterkere. Novelle Vague skiva har en veldig bra lyd, et live opptak fra cafè jobber med masse lavfrekvent informasjon både fra bassinstrumenter og rom/trafikk. Med brokoblede 890 "puster" rommet på en måte. De lavfrekvente lydene gjengis uanstrengt og pulserende. Mellombassen som man har i f.eks en stortromme kjennes i sofaryggen i lytteposisjon på en måte som jeg ikke har fått til før jeg prøvde to 890. Denne egenskapen er også fremtredende på Patricia Barber cd'en. Resten av frekvensspekteret er behagelig, stort og uanstrengt. Jeg savner litt varme i mellomtonen, som tilskives helt ferske BM Giant jumpere, som trenger lang innspilling.. Jeg har prøvd ferske BM kabler så mange ganger at jeg er sikker på årsaken her! For ordens skyld, har jeg spilt med brokoblede 890 og mine gamle BM Revelation jumpere. Mellomtonen var da kjempedynamisk og delikat, med et smekk jeg ikke har hatt i mine Thiel & Partner elementer tidligere.
Så til dagens hovedrett; biampingen. Dette må kunne kalles en liten nedtur, eller kanskje ikke. Lyden med biampede 890 ga en forbedring av mellomtonen. Smekket og varmen var tilbake. Kanskje det hadde noe med at de "ferske" jumperne var borte nå? Bassen som jeg hadde hatt forventninger til, var imidlertid nedturen. Her manglet sparket i mellombassen som jeg får med brokobling. Det virket også som om det ikke spilte med like stor autoritet helt nederst. Den pulserende lavfrekvente rominformasjonen som jeg beskrev på Novelle Vague plata, var ikke til stede. Stortromma på Verse plata, kjentes ikke i sofaryggen lenger heller.Dette minte meg veldig om bassgjengivelsen jeg fikk med en 890. En helt ok bass, men ikke på langt nær så bra som med brokoblede 890'er. Den store oppturen her, er at den løsningen jeg benytter i dag høres best ut. Det sparer meg for betydelige kabelutgifter som biamping ville medført; et ekstra sett signalkabler og et ekstra sett høyttalerkabler. Vi koblet mao. tilbake til brokobling, og der var bassen på plass igjen.
Hvorfor dette arter seg slik, er jeg ikke teknisk kyndig nok til å forstå eller forklare. Jeg trodde at biamping var en bedre koblingsmetode generelt. Forsterkerne er oppgitt å doble effekten ved brokobling. Om dette også vil skje ved biamping, eller om mer krefter ved biamping kan være forklaringen vet jeg alstå ikke. Noen som har noen teorier?