Vidar Øierås
Hi-Fi freak
- Ble medlem
- 19.01.2003
- Innlegg
- 3.202
- Antall liker
- 341
Hører du forskjell på signalkabler i ditt eget anlegg?
Jeg forklarer deg hva som er av interesse/relevant i en forskjellsmåling, og stopper der.
-------------------------------
Kan man måle alt? Ja.
Kan man måle alt med 100% korrekt resultat? Nei og Ja
Måleutstyr har avvik i fra det perfekte, men heldigvis er et slikt avvik konstant, og det er da det begynner å bli interessant.
Det som er interessant å måle er summen av ALLE parametere, nemlig lyden som forlater høyttalerne. Alle parametere i forkant er også målbare, og har sine enheter å måle det i, men disse er ikke interessante for å avdekke OM det er forskjell fra ett produkt til et annet, men er av interesse for å avdekke HVORFOR det er forskjell.
Videre:
Denne lyden måles med en målemikrofon. Det kan godt være en musikksnutt som måles, men av erfaring er ikke musikksignaler komplekse nok til å avdekke alt.
Opptaket tas opp med et lydkort på en PC og lagres med så høy oppløsning som mulig. Jeg bruker samplefrekvens på 192kHz. Oppløsningen er 32 bit. Det er godt nok. En kopp tynn te stående i lytterommet fra eller til er nok til å gi "store" avvik i målingene - så vet du hvor nøyaktige målingene er i alle fall - og langt bedre og mer nøyaktig enn dine, eller noens ører er i stand til å registrere.
I softwaren som behandler opptaket ser jeg på frekvensspekteret, med en oppløsning på 65536 punkter over hele spekteret fra 0 til 20kHz. Dette gir en "vareprøve" av frekvensgangen for hver 0.3Hz. Det er bra nok.
Det er zoomfunksjon i både amplitudeaksen og frekvensaksen for å lettere kunne avdekke hvor forskjellene ligger i frekvensspekteret. Det er samme zoomfunksjon på selve signalforløpet, altså samplene i seg selv for lettere å kunne se avvik i selve amplitude og signalform, og denne avdekker derfor forskjeller i klangstruktur, komprimerings-, forvrengnings-forskjeller som ikke kommer frem i frekvensanalysen direkte, og har en maks oppløsning på ca 9 samples for en periode ved 20kHz.
Det tas en måling med komponent A og en måling for komponent B. Koppen med tynn te må stå på samme plass for hver av målingene - eller ikke ha koppen der i det heletatt.
Disse to målingene kalibreres i tidsdomenet og legges på hhv høyre og venstre kanal i softwaren. Herfra kan jeg direkte lese av hvilke avvik som finnes mellom disse to målingene. For å kunne finne avvik lettere, inverteres den ene kanalen, og så blir begge kanalene mixet til én monokanal. Denne monokanalen vil nå kun inneholde avvikene og forkaste alt som er likt mellom målingene.
Jeg ser altså signalet sort på hvitt hva mikrofonen har plukket opp av forskjeller på komponent A og B. Og det som er genialt med en slik målemetode er at denne forskjellen er uavhengig av toleransene på måleutstyret, så derfor er delsvar i spørsmålet "Kan man måle alt med 100% korrekt resultat?" også "Ja".
Du trodde vel jeg satt med et multimeter fra Clas Ohlson og målte motstand i Ohm, spenning i Volt, strøm i Ampére, frekvens i Hz?
Du kan godt stille sp.mål ved min kunnskap, men da skal også du fremlegge dine målemetoder for å vurdere forskjeller fra komponent A til B, hvordan det måles, og i hvilken enhet, SAMT nøyaktigheten og troverdigheten ved målingene.
Mvh.
Vidar
Beklager, jeg ser jo nå at jeg ikke har svart på de spørsmål du søkte etter, men samtidig spør du etter svar på sp.mål som ikke er relevante å vite detaljene om - det er vel heller bare for å øke min usikkerhet, og sette min kunnskap på prøve og ikke for noe annet?niklasthedolphin skrev:Det var som sådan ikke et svar jeg søgte.Low-Q skrev:Det skal jeg:niklasthedolphin skrev:Jeg tager ikke fejl.Low-Q skrev:Her tar du nok feil. Det er i grunn bare å vite HVORDAN klangbilde, romformidling og åpenhet oppstår, og HVA de består av. Dette er allerede godt etablert viten, og er dessuten fullt ut målbar. Så jeg vet ikke helt hvor du henter den påstanden fra.niklasthedolphin skrev:Med større visdom erkendes i tiltagende grad al den viden man mangler.Barbaresco skrev:Hvis du også tar med impulsresponsmålinger eller sprangresponsmålinger utført med relevant last så er du temmelig trygg på å få med det som i det hele tatt kan bety noe for signaloverføringen.R.Solhaug skrev:musicus skrev:Kall det hva du vil, det (målingene dine) forteller alikevel ikke hele sannheten om hvordan en gitt kabel påvirker den musikalske presentasjonen, og det er vel det det handler om, det musikalske mener jeg, iaf for endel av oss...
mvh
Det kan du trygt si. Det vitner om fryktelig liten lydforståelse når noen kommer trekkende med frekvensmålinger i et forsøk på å anskueliggjøre klangforskjeller på hifi-ledninger (også kalt kabler).
Mvh. RS
Siden dette fungerer overalt ellers i den profesjonelle verden, fra romfart til kjernefysikk til kringkasting, hvorfor skulle det ikke fungere i en simpel stue?
Således også for videnskaben med undtagelse af nogle enkelte elektronik hjemme fuskere som tiltænker sig selv et videnskabeligt tilsnit.
Den dag du reelt kan høre og verbalt definere forskellen i lyd på to kabler og derfor beslutter dig for at måle på dem efterfølgende, da vil du finde at dine målinger ikke til fulde kan påpege hvori forskellen består.
Således erkender du måske at der er parametre der har indflydelse på musiksignalets overførsel, klangbillede, rumformidling, åbenhed m.m. som ikke kan måles med de forhåndenværende videnskabelige redskaber.
Skal du videnskablig gøre det så har du både brug at benytte alle redskaber fra alle andre videnskaber som har berøringsflade med lytte oplevelsen, heriblandt hjerneforskning, psykologi, psykoakustik etc., samt en tidsmaskine for at indhente al fremtidens videnskablige forskning på alle områderne.
Men værsågod at begynde.........................
"dolph"
Vidar
Vil du så være så venlig at opliste samtlige de målbare og definérbare parametre som har indflydelse på musiksignalets oplevelse for lytteren?
Noter også lige hvilket måleudstyr du benytter til enkelte parametre og hvilke enheder det måles i.
Herefter kan vi kigge på hvad du ikke har kunnet dække ind.
"dolph"
Vi snakker primært om 2 kanaler, men uansett antall kanaler så gjelder samme forutsetningene.
Hver kanal inneholder i hovedsak samme informsjon med unntak fra noen detaljer som gir stereobildet, romfølelse, klang etc.
Stereoinformasjonen inneholder utvalgte signalkomponenter som er manipulert i fase, tidsdomene, styrke og styrkefordeling. Informajonen er gjerne tilpasset frekvensmessig og med individuell forsinkelse, mht. lytterens anatomi angående hørsel, hvor ørene sitter, avstanden mellom dem etc. Roger Waters og hunden hans er et eksempel på et manipulert stereobilde som later til å dukke op utenfor høyttalernes plassering. Men mystikken ligger i noe så enkelt som fase og frekvensmanipulasjon og effekten kan godt høres på en billig gettoblaster - man trenger ikke high end for å høre denne effekten.
Summert kan vi konkludere med at stereoperspektiv, romfølelse, åpenhet etc., er et resultat av to kanaler som ikke gjengir eksakt samme informasjon. Mystikken kan vi derfor avskrive, og si at hver kanal for seg, som er et monosignal, inneholder en viss informasjon, men som i all enkelhet differensierer seg litt fra den andre kanalen. Vi snakker om energiutveksling som er samstemt kanalene imellom for å skape en illusjon om stereo, luft, åpenhet, romfølelse etc. Mystikken så langt er dermed avskrevet en gang for alle.
Så kan vi ta for oss én kanal om gangen. Måler hver av dem separat med hver sin type kabel. Viser det deg at informasjonen som når høyttaleren via høyttalerkablen, eller forsterker via signalkablene inneholder avvik fra en kabel til en annen, så kan vi være enig i at dette gir grunnlag for en opplevelse som avviker noe fra en annen testet kabel.
På denne måten kan man enkelt bekrefte og avkrefte forskjeller i stereoperspektivet. I bunn og grunn handler forskjellene om en tanke nivåforskjeller ved ulike frekvenser, men også faseforskjeller kan oppstå, men da gjerne på samme måte i begge kanaler der samme kabel blir brukt i begge kanaler.
Håper dette ga svar på det du lurte på
Vidar
Det var en uddybning af dit eget standpunkt jeg søgte og det reflekterede du så på som en meget tynd kop te hvilket kun bekræfter mig i min analytiske indfaldsvinkel på spørgsmålet om man kan måle alt eller ej.
Det kan man ikke.
Du kan jo bare køre på, hvis du synes, med at remse det op jeg bad om i stedet for at undvige med sølle forklaringer som kun sporadisk berører argumentationer for dit eget standpunkt.
Men husk nu lige måleenhederne for samtlige definitioner eller måleenhederne for kompleksiteten af parametre bag en definition.
"dolph"
Jeg forklarer deg hva som er av interesse/relevant i en forskjellsmåling, og stopper der.
-------------------------------
Kan man måle alt? Ja.
Kan man måle alt med 100% korrekt resultat? Nei og Ja
Måleutstyr har avvik i fra det perfekte, men heldigvis er et slikt avvik konstant, og det er da det begynner å bli interessant.
Det som er interessant å måle er summen av ALLE parametere, nemlig lyden som forlater høyttalerne. Alle parametere i forkant er også målbare, og har sine enheter å måle det i, men disse er ikke interessante for å avdekke OM det er forskjell fra ett produkt til et annet, men er av interesse for å avdekke HVORFOR det er forskjell.
Videre:
Denne lyden måles med en målemikrofon. Det kan godt være en musikksnutt som måles, men av erfaring er ikke musikksignaler komplekse nok til å avdekke alt.
Opptaket tas opp med et lydkort på en PC og lagres med så høy oppløsning som mulig. Jeg bruker samplefrekvens på 192kHz. Oppløsningen er 32 bit. Det er godt nok. En kopp tynn te stående i lytterommet fra eller til er nok til å gi "store" avvik i målingene - så vet du hvor nøyaktige målingene er i alle fall - og langt bedre og mer nøyaktig enn dine, eller noens ører er i stand til å registrere.
I softwaren som behandler opptaket ser jeg på frekvensspekteret, med en oppløsning på 65536 punkter over hele spekteret fra 0 til 20kHz. Dette gir en "vareprøve" av frekvensgangen for hver 0.3Hz. Det er bra nok.
Det er zoomfunksjon i både amplitudeaksen og frekvensaksen for å lettere kunne avdekke hvor forskjellene ligger i frekvensspekteret. Det er samme zoomfunksjon på selve signalforløpet, altså samplene i seg selv for lettere å kunne se avvik i selve amplitude og signalform, og denne avdekker derfor forskjeller i klangstruktur, komprimerings-, forvrengnings-forskjeller som ikke kommer frem i frekvensanalysen direkte, og har en maks oppløsning på ca 9 samples for en periode ved 20kHz.
Det tas en måling med komponent A og en måling for komponent B. Koppen med tynn te må stå på samme plass for hver av målingene - eller ikke ha koppen der i det heletatt.
Disse to målingene kalibreres i tidsdomenet og legges på hhv høyre og venstre kanal i softwaren. Herfra kan jeg direkte lese av hvilke avvik som finnes mellom disse to målingene. For å kunne finne avvik lettere, inverteres den ene kanalen, og så blir begge kanalene mixet til én monokanal. Denne monokanalen vil nå kun inneholde avvikene og forkaste alt som er likt mellom målingene.
Jeg ser altså signalet sort på hvitt hva mikrofonen har plukket opp av forskjeller på komponent A og B. Og det som er genialt med en slik målemetode er at denne forskjellen er uavhengig av toleransene på måleutstyret, så derfor er delsvar i spørsmålet "Kan man måle alt med 100% korrekt resultat?" også "Ja".
Du trodde vel jeg satt med et multimeter fra Clas Ohlson og målte motstand i Ohm, spenning i Volt, strøm i Ampére, frekvens i Hz?
Du kan godt stille sp.mål ved min kunnskap, men da skal også du fremlegge dine målemetoder for å vurdere forskjeller fra komponent A til B, hvordan det måles, og i hvilken enhet, SAMT nøyaktigheten og troverdigheten ved målingene.
Mvh.
Vidar