Hørbarheten av forvrengning kommer an på både spektrum og maskering. 1 % er ofte en slags kvalitetsgrense for høyttalere, ettersom forvrengningen stort sett er andre- og tredjeordens som ikke er spesielt irriterende. Derimot vil høyttalerprodusenter helst ikke vise grafer eller tall for dette. Ett delvis unntak er B&W som sier
2nd and 3rd harmonics (90dB, 1m)
<1% 45Hz - 100kHz
<0.5% 80Hz - 100kHz
(Fra databladet for 800 Diamond:
http://www.bowers-wilkins.com/Downloads/Product/InfoSheet/ENG_FP29491_800-Diamond_info_sheet.pdf)
Riktignok sier de ikke noe om båndbredden på målingen, og de sier heller ingen ting om hva som skjer med de høyereordens forvrengningskomponentene (som er de som låter huggorm hvis de får lov til å stikke ut), men målingen jeg gjorde litt høyere oppe er er ganske nær ved å matche de tallene. < 1 % THD får jeg til dypere i frekvens enn B&W'ene, men 0,5 % må jeg over 300 Hz for å greie. Da har jeg summert inn alle forvrengningskomponenter opp til tiendeordens.
Et sveip som dette vil også gi høyere THD-tall enn en konstant tone, så med korrekte målinger gjort i et anekoisk rom og litt justering av delefiltre er det mulig at disse vil matche B&W's spec. Skal prøve å gjøre noen bedre målinger på dette etterhvert, som nevnt.
Forsterkerforvrengning inneholder gjerne mye høyereordens (7, 8, 9, ...) og er veldig lett å høre i mye mindre mengder enn dette. Der vil det være hørbar forskjell på to forsterkere som begge har 0,05 % THD, men litt ulik vekting av like- og oddeordens komponenter. Høyttalere er ikke slik.
Derfor er det også en bevisst prioritering her å bygge høyttalere som er lette å drive for forsterkerne uten å presse dem ut av komfortsonen (også i bass og mellombass), og å begrense høyttalerforvrengningen i mellomtone og diskant hvor den vil være mest hørbar. Øret er mest følsomt ved 2-3 kHz, så f eks sjetteordens forvrengning ved 4-500 Hz er ingen god ting. Å dele opp lyden over så mange elementer vil også begrense både forsterkerforvrengning og forskjellige typer intermodulasjonsforvrengning i høyttalerne. Min teori er at det minimerer den subjektivt hørbare forvrengningen.
Et bilde som forklarer hvorfor 1 % andreordens kan være fullstendig uhørbart, mens 0,1 % åttendeordens låter huggorm:
Mer her:
https://en.wikipedia.org/wiki/Auditory_masking
Dette bildet sier i tillegg noe om hvordan dette avhenger av ørets følsomhet ved ulike frekvenser:
Hvis vi tar det bildet bokstavelig, viser det at 1 % andreharmonisk ved 250 Hz
ikke er hørbart, mens 0,04 % tolvteharmonisk forvrengning ved samme frekvens
er hørbart.
Hvis vi også tar hensyn til at graden av maskering endrer seg med lyttevolum, begynner vi å få et inntrykk av kompleksiteten i dette:
Den grafen tilsier at 1 % tredjeharmonisk ved 1 kHz
ikke er hørbart ved 100 dB, såvidt hørbart ved 80 dB, og lett hørbart ved 60 dB. Siden forvrengningen i anlegget gjerne øker med volum vil det være et lite kappløp mellom maskering og forvrengning. Normale kjøpeanlegg vil gjerne låte litt hardt når volumet øker, ettersom høyereordens forvrengning øker raskere enn maskeringen. Med disse høyttalerne er det i stedet ørene som gir seg først.
Enda mye mer her:
http://www.gedlee.com/downloads/The Perception of Distortion.pdf
