Nå har jeg hatt EAM Lab 152A i eie i ca 2 måneder og jeg har vel ikke kommet med noen skikkelig oppdatering om hvor jeg synes denne investeringen har brakt meg. Det skal jeg nå prøve og få klarhet i.
Men først et nærbilde av beistet som måler 475 x 310 x 530 mm, altså noe mindre i bredde og dybde enn det som står på nettsiden deres, men også noe høyere. Vekten har jeg ikke klart og kontrollere, men for og få den opp måtte det to mann med bærestropper til. Da virker ikke 70 kg så helt gærnt.
Før jeg begynner på selve beskrivelsen av forandringene er det kanskje interresant og høre hvordan jeg kom til dette valget om skifte av røreffekt til transistor klasse A.
Hvis noen hadde fortalt meg sist sommer at jeg kom til og selge Apollo-blokkene om et halvt år hadde jeg mildt sagt blitt overrasket. Disse har jeg hatt i eie i 9 år og har vært meget fornøyd! Men så ville det seg slik at det tilfeldigvis kom innom en modell fra EAM Lab med benevnelsen 260A. Dette var en elegant sak på 120watt i 4 ohm og ren klasse A transistor. Når jeg koblet denne opp i anlegget gjorde den et så godt inntrykk at jeg ikke helt greide og glemme dette besøket. Den greide ikke og utkonkurrere Apolloene men tanken på hva et dobbelt så strekt trinn ville kunne gjøre hadde festet seg. Etter mye diskusjon med meg selv bestemte jeg meg for og gjennomføre bytte.
Nå i ettertid vil jeg ikke beskrive dette som en oppgradering. En oppgradering er i min verden en videreføring av det eksisterende. Det er ikke dette. Dette er et nytt veivalg med prioriteringer på litt andre ting enn tidligere.
Dagens anlegg har en helt annen gjennomsiktighet, detaljering og opptaksinformasjon enn det det gamle anlegget hadde. Denne forskjellen er så stor at jeg egentlig ikke vil foreta en sammenligning en gang.
Men, som jeg forfekter gang på gang; dette skjer ikke gratis. Kostnaden er at den hemningsløse klangrikdommen, punchen og morofaktoren er redusert. Faktisk er det slik at på noen innspillinger savner jeg de gamle blokkene og deres måte og formidle på. Heldigvis er disse innspillingen i mindretall.
Generelt gir denne nye innsikten og presentasjonsformen en strekt økt musikkglede. Ting er enda mer levende, enda mer troverdig. Men igjen, noen ganger bikker dette litt over og kan virke kanskje noe sterilt, men ikke noe som er et problem. Man må huske at anlegget skal jo jobbes med videre. Det er slett ikke slik at jeg skal hvile på noen laurbær og si meg fornøyd med dette.
Jeg er faktisk overbevist om at utgangspunktet jeg nå har, har et større potensiale enn hva jeg hadde før. Og da tenker jeg først og fremst på videreutvikling av klang, 3D, lydscene og homogenitet.
152 A har noen styrker som jeg ikke er vant med fra tidligere. Den har et raffinement i hele frekvensgjenngivelsen som er en sann nytelse. Her vil jeg spesielt trekke frem øvre mellomtone og diskant. Den er så delikat og oppløst, så uanstrengt og selvfølgelig at det er en fryd. Man trenger ikke diffusjon eller lignende for og få dette til å låte. Det er bare så bra i utgangspunktet. Her framstår Apolloene faktisk som ganske rufsete i forhold.
Jeg er glad i klassisk og denne egenskapen er midt i blinken for denne sjangeren! Faktisk trodde jeg dette var et fortrinn rør hadde kontra transistor men dét gjelder ikke i denne sammenhengen.
Mellomtonen har ikke den kroppen og glansen som tidligere men p.g.a. sin noe tørre, åpne og litt varme karakter liker jeg den bedre og bedre selv om jeg her er litt mer ambivalent.
Jeg har en mistanke om at nettopp dette gjør at anlegget nå er litt mer nådeløst i forhold til tidligere mht dårligere innspillinger . . . Men nok en gang; man får ikke i pose og sekk.
Med hensyn til bassen kommer jeg med følgende rare uttalelse: 152 spiller riktigere/bedre bass men jeg ble mer sjarmert av Apolloene sin versjon.
Med dette mener jeg rett og slett at den punchy dynamiske festbassen som Apolloene serverte er fortsatt noe jeg er svært glad i. Ikke fordi jeg ikke setter pris på mer definisjon men fordi den gjør noe med rytmisk musikk som får foten til å gå på en annen måte enn hva som er tilfelle nå. Noe jeg ikke kan leve uten? Nei, men som jeg tidligere har nevnt er det fortsatt ting jeg savner litt etter forrige "ekteskap" . . .
Nå virker det kanskje som jeg til syvende og sist er litt mellomfornøyd. Det er ikke saken. Saken er at jeg er VELDIG fornøyd! Så fornøyd at jeg merker at den gutteaktige iveren er tilbake i hobbyen. Det som ligger foran meg nå og som jeg kommer til og jobbe videre mot gleder jeg meg virkelig til og jobbe videre med!!!
Ha en fortsatt fin lørdags kveld.
