Digitale avspillere Har DACer til CD-signal egentlig blitt bedre de siste 30 åra?

[KJ]

...
Og se på den kretsen (Diff. forsterker.) til KJ litt lenger oppe i tråden, støyen ligger imponerende nede på -170db eller 3,6 nanovolt (milliardedels volt) ! Den og har SMPS.

Når det gjelder begrepet nano- pleier jeg å benytte en billedlig beskrivelse for å tydeligjøre det: neglene våre vokser en nanometer i sekundet.
...

Ja det er litt utfordrende å få «et håndfast grep» om denne type størelsesforhold. Det er størrelser og forholdstall som ingen av oss har et «daglig» eller praktisk forhold til. En anne måte å se det på kan være : dersom en volt tilsvarer 10 år, så tilsvarer 3,16 nV / -170 dBV et sekund, eller mer presis 1,0395 sekund, dvs -170dB[10år]=1,0395 sekund.

mvh
KJ

 

[mavg]

Selv om tråden ikke lenger handler så mye om DAC, så synes jeg diskusjonen om rainbow studios og Jan-Erik Kongshaug var oppklarende. Hvis man tar utgangspunkt i utsagnet fra en musiker som har vært der, så er hans erfaring at dette ikke låter naturlig. ("Not as the artist intended").

Dette er vel ikke riktig. Kongshaugs mikrofonplassering og klangetterarbeid lagde en «sound» som er god, men langt fra naturtro.
Jeg har brukt Rainbow ved flere anledninger og hatt moro av musikere som oppgitt måtte ta pause fordi det var så vanskelig å stå/spille helt fast plassert i forhold til mikrofon(e). Flyttet du deg en cm ble det feil.

Kongshaugs mikrofonbruk «hørte» ting et menneskeøre ikke kan og avslørte et gjengivelsesregister som ga instrumentene mer innhold enn hva en publikummer vil høre fra det i en sal. Det var tiltrekkende og «nytt», men ikke naturtro.
Og Kongshaugs klang-algoritmer (for å bruke det ordet) var ren manipulasjon av opptakene, uten relevans til studioakustikken.

En observasjon er at enkelte av de som legger et veldig fokus på måledata, og argumenterer for at målinger er mere treffsikkert enn øra, opplever dette låter like naturlig som andre opptaktsteknikker. F.eks:

Og hos meg låter Kongshaugs opptak som regel bedre enn Mapleshades og minst like «naturlig», selv om de siste gjerne har en «live» kvalitet.

For å legge til min egen betrakning så låter mange av Kongshaugs opptak ikke naturlige i det hele tatt på mitt oppsett.

Men, jeg vil ikke påstå at min opplevelse av dette er mere riktig i forhold til andre sin for det. Noe av forklaringen kan være at vi lytter til musikk på en veldig ulik måte, og vi verdsetter ulike aspekter ved musikk. Noen vil sikkert mene at saksofonen som Rognlien mener høres helt feil ut, og er så stor som en søppelcontainer, er det beste ved hele opptaket. For min del er dette ganske tydelig på enkelte hifi-messer hvor noen high-end produsenter kun spiller usammenhengede lyder (etter min mening) for å illustrerer og fremheve kvaliteten på avspillingsutstyret. For andre er dette veldig imponerende, men for meg helt uforståelig.

Hvis man legger dette til grunn, så finner jeg "comparison by contrast" som Rognlien referer til som interressant, da den fokuserer mere på sin egen opplevelse, preferanser og system og ikke ved å sammenligne systemer mot hverandre. (Ref Apple Dac Dongle vs Audio Note Dac)

 

[Valentino]

Jeg synes at Kongshaug skrudde noen fantastiske lydbilder og jeg nyter dem. Men naturlig, som forsøk på å gjenskape en akustisk begivenhet? Nope.

Ettersminking av opptak er helt ok. Jeg foretrekker å gjøre det kontrollert, så jeg unngår blant annet steinalder-DACer. Øl derimot!

 

[rolfrander]

Her er det viktig å trekke inn konseptet "comparison by contrast"*.
Ditt innlegg impliserer nemlig at det er den samme fargen som legges til hele tiden, mens vi som velger å følge "opplevelsesruten" framfor den smale sti til perfeksjon, gjør det ikke fordi alle er glade i grønt, men fordi vi mener å oppleve en sterkere generell fargelegging, en mer sprudlende palett, en større kontrast, mer liv i "bildet", kort sagt en sterkere musikalsk opplevelse.

Det er vel grenser for hvor langt vi kan trekke denne analogien, men når vi først har begynt:

Ok, valget av "grønn farge" som eksempel gir kanskje feil assosiasjoner, men jeg kunne jo også snakket om "kontrast" eller "fargeintensitet" som (på linje med "grønnstikk") er begrep som kan brukes for å beskrive gjengivelse av foto. Og, som jeg skrev opprinnelig, jeg kan akseptere at man for en gitt innspilling kan mene at "denne blir morsommere å høre på med litt mer av X", men har vanskelig for å forstå at man ønsker det samme på alle innspillinger.

For meg blir dette som at alle TV-er har en "butikkmodus" med skarpere kontrast og klarere farger, imponerende i butikken men fryktelig slitsomt hjemme i stua.

Og poenget mitt er ikke å komme frem til hva som er "riktig" eller fortelle noen hva de skal foretrekke, men jeg forstår ikke sammenhengen mellom det som sies (ønsker mer fargelegging og sprudlende palett) med det som gjøres (velge utstyr som endrer signalet likt for alt som spilles). Moderne TV-er har typisk ulik modus for "sport", "film", "naturlig" osv, og man kan velge oppsett utfra hvilket program man ser på. Hvorfor skulle man ikke gjøre det samme for musikk?

 

[rolfrander]

Alternativt i kombinasjoner av CMYK eller RGB, eller kanskje i bølgelengde. Som kjent så er farger ikke noe objektivt.

Men kan vi være enige om at måling av bølgelengde er objektivt?

 

[KJ]

Men kan vi være enige om at måling av bølgelengde er objektivt?

Javisst.

Men f.eks. «orange» i betydningen av en monokrom bølgelengde på f.eks. 620 nm, er ikke det samme som den samme valøren av «orange» i RGB eller orange i CMYK (gitt at det er mulig å gjenskape den samme valøren i RGB og CMYK).

mvh
KJ

 

[bia]

Kan jeg spørre ett konkret spørsmål til panelet?

Er det slik at jeg burde fortsette og bruke min topping dac til 1300,- og forkaste planene om f.eks. Tambaqui?
Burde jeg eventuelt beholde toppingen pga. pris, eller at den måler så bra at jeg ikke kan høre forskjell?

 

[rolfrander]

Men f.eks. «orange» i betydningen av en monokrom bølgelengde på f.eks. 620 nm, er ikke det samme som den samme valøren av «orange» i RGB eller orange i CMYK (gitt at det er mulig å gjenskape den samme valøren i RGB og CMYK).

Selvsagt, men innenfor et gitt målesystem, enten det er bølgelengder, RGB eller CMYK, er det mulig å gi en objektiv beskrivelse av hvilket lys man ser. Helt uavhengig av om observatøren ville kalle det for "orange", eller om man liker den fargen eller ei.

Tilsvarende er det vi ønsker å oppnå med måling av lyd-elektronikk noen objektive parametre som beskriver hvordan elektronikken reagerer. Og jeg mener altså at utgangspunktet her må være at bølgeformen som kommer ut av en komponent er mest mulig lik bølgeformen som gikk inn. Så kan man velge å legge på ekstra forvrengning, kontrast, og justering av frekvensgang oppå det etter egne preferanser, det skal ikke jeg legge meg opp i.

Men når man sier at dette skal være innebygget i komponentene man kjøper (altså likt for alt kildemateriale), i stedet for å legge det til med software (altså mulig å tilpasse avhengig av kilde) så er jeg uenig i prioriteringene (for å forsøke å formulere meg mest mulig diplomatisk...)

 

[Valentino]

Kan jeg spørre ett konkret spørsmål til panelet?

Er det slik at jeg burde fortsette og bruke min topping dac til 1300,- og forkaste planene om f.eks. Tambaqui?
Burde jeg eventuelt beholde toppingen pga. pris, eller at den måler så bra at jeg ikke kan høre forskjell?

Hva er de målte forskjellene mellom de to? Er de signifikante for opplevd lyd*?
Ekstravagant månefisk-kabinettdesign versus hyllevare er en annen sak.

*Utgangssignalnivå unntatt, det er jo der folk går i fella gang etter gang etter gang.

 

[bia]

Jeg ville helst bare hatt et konkret svar hvis det var mulig. Begge dacene har gode skussmål.

 

[Valentino]

Putt pengene i høyttalere/DSP og akustikk. Gjør som meg med andre ord.

 

[bia]

Jeg har full respekt for oppsettet ditt og tviler ikke på at det høres bra ut, men for min del kommer det til å fryse is i helvete før jeg går for en slik løsning. (Det kommer jeg helt sikkert til å bli sitert på en gang i fremtiden)

 

[Barbaresco]

Putt pengene i høyttalere/DSP og akustikk. Gjør som meg med andre ord.

Ja, før var det mekanisk/akustisk transducer og akustisk/mekanisk transducer som betød noe, les: pickup og høyttaler.
Hvis man holder seg til digitale kilder blir det som Valentino sier. For de sære med nostalgitrekk kan også pickup/arm/RIAA bety en god del, men det er utenfor trådens tema.

 

[Asbjørn]

Selv om tråden ikke lenger handler så mye om DAC, så synes jeg diskusjonen om rainbow studios og Jan-Erik Kongshaug var oppklarende. Hvis man tar utgangspunkt i utsagnet fra en musiker som har vært der, så er hans erfaring at dette ikke låter naturlig. ("Not as the artist intended").

Veldig få av oss har hatt gleden av å være til stede i studio og hørt den akustiske lyden før mikrofoner og det hele. Det er vel essensen i «circle of confusion».

Det som derimot karakteriserer Mapleshades opptak (ref min sammenligning) er en ekstrem nærmikrofonteknikk, men med bare ett stereopar og uten etterbehandling. Idealet der er å gjengi lyden slik den var på et punkt rett foran instrumentene, ved en tenkt dirigents podium. Det gir mye høyfrekvent innhold, mer «detaljer» som klaffelyder og lignende enn hva man vil oppleve som publikum i et konsertlokale, men samtidig ujevn bassgjengivelse og andre artifakter fra relativt små opptaksrom. Noen av opptakene deres har såpass ujevn bassgjengivelse på grunn av stående bølger i studio at jeg finner det ganske sjenerende og farget. På opptaket, vel og merke, jeg var jo ikke til stede i studio der heller. Kan hende det er «naturlig», men det låter farget.

Et helt annet eksempel, som jeg mener låter nokså unaturlig: De «audiofile» innspillingene fra Stockfish Records, f eks Allan Taylor, Chris Jones, Sara K. Det er produsert med såpass mye kompresjon og annen prosessering at det låter veldig «stort». Man ser nærmest for seg vokalistens drøvel henge fra tak til gulv. Kanskje detaljert, kanskje noen mener det låter bra, men alt annet enn naturlig.

 

[Valentino]

For de sære med nostalgitrekk kan også pickup/arm/RIAA bety en god del, men det er utenfor trådens tema.

For ikke å forglemme den høyst nødvendige ADC-en i oppsett med grammofon...

 

[Powercon]

Jeg ville helst bare hatt et konkret svar hvis det var mulig. Begge dacene har gode skussmål.

Du har en DAC idag, hvorfor tror du selv den DAC fra Mola Mola er et bedre valg?
Hvorfor vurderer du akkurat den?

 

[4-string]

Veldig få av oss har hatt gleden av å være til stede i studio og hørt den akustiske lyden før mikrofoner og det hele. Det er vel essensen i «circle of confusion».

En artig sak om det der er at Steve Guttenberg, aka the Audiophiliac, i en omtale av en eller annen Zu-høyttaler nevnte et opptak med Chesky records hvor han selv var til stede under innspillingen, og at disse Zu-kassene ga en sjeldent realistisk gjengivelse av hvordan det faktisk låt i rommet på opptaksdagen.

Artig fordi de høyttalerne visstnok måler helt elendig, og da er det jo litt interessant at han oppfatter det sånn.

Så vil sikkert mange avskrive ham som tullete eksentriker, noe han muligens er, men han representerer jo den arten som av mange synes å holdes hellig,
nemlig den myteomspunnede produsenten. Den som var til stede under opptaket, og "ville ha det sånn", og som har slik et kunstnerisk uttrykk.

 

[Håkon_Rognlien]

Det er vel grenser for hvor langt vi kan trekke denne analogien, men når vi først har begynt:

Ok, valget av "grønn farge" som eksempel gir kanskje feil assosiasjoner, men jeg kunne jo også snakket om "kontrast" eller "fargeintensitet" som (på linje med "grønnstikk") er begrep som kan brukes for å beskrive gjengivelse av foto. Og, som jeg skrev opprinnelig, jeg kan akseptere at man for en gitt innspilling kan mene at "denne blir morsommere å høre på med litt mer av X", men har vanskelig for å forstå at man ønsker det samme på alle innspillinger.

For meg blir dette som at alle TV-er har en "butikkmodus" med skarpere kontrast og klarere farger, imponerende i butikken men fryktelig slitsomt hjemme i stua.

Og poenget mitt er ikke å komme frem til hva som er "riktig" eller fortelle noen hva de skal foretrekke, men jeg forstår ikke sammenhengen mellom det som sies (ønsker mer fargelegging og sprudlende palett) med det som gjøres (velge utstyr som endrer signalet likt for alt som spilles). Moderne TV-er har typisk ulik modus for "sport", "film", "naturlig" osv, og man kan velge oppsett utfra hvilket program man ser på. Hvorfor skulle man ikke gjøre det samme for musikk?

Poenget er "comparison by contrast", som nevnt. Poenget er at slike oppsett er veldig gode på "kameleoneffekt" dvs. at de fullstendig endrer karakter avhengig av musikkstilen som spilles. Så det fungerer i opplevelsessfæren helt motsatt av en bestemt form for farging av lydbildet.
Vi blir sikkert ikke enige om dette, og det gjør for så vidt ingenting. Det dreier seg ikke om annet enn at noen av oss opplever at NOS DAC (evt. vinyl, og, ikke minst, spolebånd), no feedback, rør, enkle høyttalere osv., låter mer livlig og virkelighetsnært enn en del svært godt oppmålte oppsett.
Så kontentan er at man behøver ikke nødvendigvis forstå mitt valg, bare akseptere at det er sånn jeg opplever det som presenteres.

 

[Håkon_Rognlien]

En artig sak om det der er at Steve Guttenberg, aka the Audiophiliac, i en omtale av en eller annen Zu-høyttaler nevnte et opptak med Chesky records hvor han selv var til stede under innspillingen, og at disse Zu-kassene ga en sjeldent realistisk gjengivelse av hvordan det faktisk låt i rommet på opptaksdagen.

Artig fordi de høyttalerne visstnok måler helt elendig, og da er det jo litt interessant at han oppfatter det sånn.

Så vil sikkert mange avskrive ham som tullete eksentriker, noe han muligens er, men han representerer jo den arten som av mange synes å holdes hellig,
nemlig den myteomspunnede produsenten. Den som var til stede under opptaket, og "ville ha det sånn", og som har slik et kunstnerisk uttrykk.

Samme situasjon med Malcolm Arnold, da han fikk høre en innspilling han selv dirigerte hhv. på analog og digital avspilling. Husker han ytret seg i retning av at "...this flies in the face of science....!"
Men rett skal være rett, dette var tross alt relativt tidlig i digital utvikling.

 

[KJ]

Poenget er "comparison by contrast", som nevnt. Poenget er at slike oppsett er veldig gode på "kameleoneffekt" dvs. at de fullstendig endrer karakter avhengig av musikkstilen som spilles. Så det fungerer i opplevelsessfæren helt motsatt av en bestemt form for farging av lydbildet.
Vi blir sikkert ikke enige om dette, og det gjør for så vidt ingenting. Det dreier seg ikke om annet enn at noen av oss opplever at NOS DAC (evt. vinyl, og, ikke minst, spolebånd), no feedback, rør, enkle høyttalere osv., låter mer livlig og virkelighetsnært enn en del svært godt oppmålte oppsett.
Så kontentan er at man behøver ikke nødvendigvis forstå mitt valg, bare akseptere at det er sånn jeg opplever det som presenteres.

Må innrømme at jeg foretrekker at husalteret slipper karakteren (musikkhermetikken) igjennom fremfor at det selv skifter karakter. Fargerike og livlige musikkproduksjoner høres faregrikt og livlig ut, mens mer sedate og avdempede produksjoner låter sedat og avdempet. Noen ganger veldig nært om det er på hermetikken, andre ganger veldig fjernt.

Det er muligens ren semantikk og flueknepperi i n-potens, men hva har vi ikke HFS til.

Jeg har forvøring «nylig» gått fra «no feedback» til «all feedback» i skifte fra LC Audio The End Millenium til Hypex Nilai500DIY. Det blei ikke mindre livilig og mindre nærvær der det «skal være» livlighet og nærvær.

mvh
KJ

 

[Håkon_Rognlien]

Må innrømme at jeg foretrekker at husalteret slipper karakteren (musikkhermetikken) igjennom fremfor at det selv skifter karakter. Fargerike og livlige musikkproduksjoner høres faregrikt og livlig ut, mens mer sedate og avdempede produksjoner låter sedat og avdempet. Noen ganger veldig nært om det er på hermetikken, andre ganger veldig fjernt.

Det er muligens ren semantikk og flueknepperi i n-potens, men hva har vi ikke HFS til.

Jeg har forvøring «nylig» gått fra «no feedback» til «all feedback» i skifte fra LC Audio The End Millenium til Hypex Nilai500DIY. Det blei ikke mindre livilig og mindre nærvær der det «skal være» livlighet og nærvær.

mvh
KJ

Vi opplever bare saker og ting forskjellig, verre er det ikke.

 

[ufo]

En artig sak om det der er at Steve Guttenberg, aka the Audiophiliac, i en omtale av en eller annen Zu-høyttaler nevnte et opptak med Chesky records hvor han selv var til stede under innspillingen, og at disse Zu-kassene ga en sjeldent realistisk gjengivelse av hvordan det faktisk låt i rommet på opptaksdagen.

om det faktisk låt som en ZU i studio så har plateselskapet null kontroll på utstyret de bruker, evt at Guttenberg ikke klarer å høre noe som helst, som hans gjentagende anbefalinger av defekte høyttalere antyder.

 

[Powercon]

Poenget er "comparison by contrast", som nevnt. Poenget er at slike oppsett er veldig gode på "kameleoneffekt" dvs. at de fullstendig endrer karakter avhengig av musikkstilen som spilles. Så det fungerer i opplevelsessfæren helt motsatt av en bestemt form for farging av lydbildet.
Vi blir sikkert ikke enige om dette, og det gjør for så vidt ingenting. Det dreier seg ikke om annet enn at noen av oss opplever at NOS DAC (evt. vinyl, og, ikke minst, spolebånd), no feedback, rør, enkle høyttalere osv., låter mer livlig og virkelighetsnært enn en del svært godt oppmålte oppsett.
Så kontentan er at man behøver ikke nødvendigvis forstå mitt valg, bare akseptere at det er sånn jeg opplever det som presenteres.

Denne "kameleoneffekten" ligger vel egentlig da kun i selve opplevelsen hos deg som lytter: alle skavanker og karakterer anlegget har, forsvinner i din opplevelse uansett hva du hører på av musikk.

 

[Powercon]

om det faktisk låt som en ZU i studio så har plateselskapet null kontroll på utstyret de bruker, evt at Guttenberg ikke klarer å høre noe som helst, som hans gjentagende anbefalinger av defekte høyttalere antyder.

Litt artig ja, for hvis vi antar at rommet/omgivelsen betyr 50-60% for lyden, og lyd-minnet hos mennesket er nede i sekunder, så vil jeg anta at denne fyren på sitt beste gjenkjenner en følelse eller stemning.
En annen person kunne like godt kommet til stikk motsatt konklusjon.

Viktig å heller ikke glemme at en youtube'r må oppfattes som litt mere interessant og spennende (aka skape følelser/reaksjoner), enn å kun trekke på skuldrene for hver høyttaler og si; "den låt bra".

 

[Hardingfele]

Jeg hadde noen av mine første, store musikalske opplevelser i bunnen av en forlatt silo, ved siden av veien som førte opp til Bø Gymnas. Vi klatret ned i siloen med en kassettspiller og satt og lyttet til alt som var av bra greier som ble utgitt på 1970-tallet. Noen bittesmå høyttalere i den Sanyo-spilleren, en helvetes masse klang og fersk musikk for ørene våre, som sultent tok til seg det som var. Stor musikkopplevelse.

Etterhvert har det blitt mye musikk, live og av forskjellig slag, og foran ulike høyttaleroppsett.

Noen ganger får jeg fot, andre ganger ikke. Når "trøkket" er naturlig, instrumentene låter rett, sangerne fremstår rikt gjengitt, følelsen av tilstedeværelse er omfavnende, blir jeg oppslukt av det jeg lytter til. Det motsatte kan skje - for mye bass, for skarpt, gnissing, dårlig perspektiv (om det handler om stereo).

Jeg stusset alltid over folks entusiasme for "remastered CDs" -- "så mye bedre enn originalen!" -- jeg savnet detaljer og nyanser og skjønte hva de hadde gjort. (Vi har lange tråder her inne om det).
Brått ble det etterspørsel etter de første CDene som ble laget, før utgiverne skjønte at de kunne tjene penger på å skru opp volumet, fremfor at folk gjorde det selv.

Av ulike årsaker endte jeg opp som leder av et team som skulle hjelpe B&O med å utvikle en ny global strategi, og vi gjorde vårt for å minne selskapet om hva det i sin tid hadde fått til. De var store på slutten av 1960-tallet og et godt stykke videre, fordi de klarte å gjengi musikk godt. Så sporet B&O av, og da vi ble hektet på, noen år ut i 2000-tallet, slet de med sin identitet.

Vi hadde et prosjekt på gang der vi tok kontakt med ledende utøvere og ba dem vurdere sine egne verk gjennom B&Os BeoLab 5 høyttalere. Daniel Harding (dirigenten), Hélène Grimaud (pianisten). Jeg var også innom Rainbow og Kongshaug vurderte høyttalerne opp mot sine Bowers & Wilkins og ble fascinert.

Jeg hadde gleden av å holde på med dette en stund og hadde også noen runder med B&Os lydteknikere, som var mildt sagt kunnskapsrike og særs lite åpne for HiFi-lurium.

MEN - Hélène Grimaud. Vi møttes i Stockholm. Jeg hadde fått plassert et par høyttalere på hotellrommet hennes, en romslig suite, der la jeg en rekke CDer, inklusive hennes første utgivelse. (Hun var forbløffet over at jeg hadde kjøpt den, mange år tilbake). Hun hadde også tatt med egne favoritt-CDer, og samarbeidet mye med Rudolf Serkin, og det første hun la på var et stykke av Brahms. Hun beskriver dette i åpningen av artikkelen under.

I PDFen jeg vedlegger kan man lese hva hun hadde å si om den opplevelsen, og hva hun vektla når hun lyttet til et stereoanlegg.

Jeg legger til at Grimaud er synestetiker, hun ser farger når hun hører lyder, og det med en detaljrikdom som skremmer henne, men som også bistår henne når hun spiller og skal vurdere musikk.

 

[bia]

Du har en DAC idag, hvorfor tror du selv den DAC fra Mola Mola er et bedre valg?
Hvorfor vurderer du akkurat den?

jeg tok bare Månefisken som eksempel nå for å ta noe som er godt kjent. Da slipper vi å diskutere obskure konstruksjoner fra ukjente konstruktører.
Igjen så håpet jeg å få et klart svar på spørsmålet mitt.

 

[rotecop]

Tviler på at du får det bia . Her på sentralen er svaret DSP. Jeg går pesonlig for å svare 42

 

[Valentino]

Det riktige svaret til deg @bia er nok 42 ja. Klarere kan det ikke bli.

Intervjuet med Grimaud minner meg om den gangen en ung Valentino skulle legge et saksofonkor til en popballade i et studio. Hodetelefoner i et bortimot akusisk dødt kott. Det var jævlig og det ble jævlig.

 

[4-string]

Litt artig ja, for hvis vi antar at rommet/omgivelsen betyr 50-60% for lyden, og lyd-minnet hos mennesket er nede i sekunder, så vil jeg anta at denne fyren på sitt beste gjenkjenner en følelse eller stemning.
En annen person kunne like godt kommet til stikk motsatt konklusjon.

Viktig å heller ikke glemme at en youtube'r må oppfattes som litt mere interessant og spennende (aka skape følelser/reaksjoner), enn å kun trekke på skuldrene for hver høyttaler og si; "den låt bra".

Nå må du gi deg, han har jo fortid som produsent. Trodde de var som guder å regne jeg, men greit å vite at vi kan idiotforklare
de av dem vi ikke er enige med.

 

[4-string]

Jeg bruker ofte Atomic Basie som referanse, bassgjengivelsen der sier mye syns jeg. Så har jeg også gamle og slitne ører,
det skal sies.

 

[Valentino]

Produksjon ja. Det var først da jeg hørte Rick Astley gjøre Never Gonna Give You Up live med et bra band at jeg hørte hvilken god sanger han er og hvilken bra låt det er. De der Scott Aitken Waterman-greiene var drepende.
Samme med Genesis' Land of Confusion egentlig. Katzenjammer reparerte den for meg.

Atomic Basie skal jeg spille i kveld.

 

[Powercon]

Nå må du gi deg, han har jo fortid som produsent. Trodde de var som guder å regne jeg, men greit å vite at vi kan idiotforklare
de av dem vi ikke er enige med.

Jeg synes ikke du skal idiotforklare han derre Guttenberg på YouTube. Men du har kanskje dine grunner.

 

[Powercon]

jeg tok bare Månefisken som eksempel nå for å ta noe som er godt kjent. Da slipper vi å diskutere obskure konstruksjoner fra ukjente konstruktører.
Igjen så håpet jeg å få et klart svar på spørsmålet mitt.

Tullespørsmål altså.
Da vil jeg heller foreslå du går andre veien:

 

[bia]

Tullespørsmål altså.
Da vil jeg heller foreslå du går andre veien:

Nei, det høres bare ut som om hvis det måler bra så høres det likt ut. Tenkte at når de lærde er så svart hvitt i sine uttalelser så ville det være lett å svare på ett enkelt spørsmål.
Når gjelder meg, så har jeg handlet. Den har sikkert ikke noe fanskare i noen av leirene, men det er den JEG ville ha…
Det er fredag,
God helg!

 

[Valentino]

Haifaielektronikk er blitt så bra spesifikasjons- og (dermed) lydmessig at man etter å ha sjekket at specs er på "det kan jeg ikke høre"-nivå kan kjøpe det man vil. Kan bli litt lite kjøtt på @Håkon_Rognlien sitt ben på det viset, men det får våge seg.

 

[Karmana]

Jeg ville helst bare hatt et konkret svar hvis det var mulig. Begge dacene har gode skussmål.

Jeg synes du skal holde deg for god for konkrete spørsmål, det kan jo gjøre det hele litt vanskelig for enkelte

 

[ufo]

husker flere youtubere anmeldte billige crown xls effektforsterkere for en tid tilbake, noen av de skjønte ikke at denne har adc/dac på inngangen, og anbefalte gode audiofile kilder i forkant..*facepalm*

 

[Håkon_Rognlien]

Nå må du gi deg, han har jo fortid som produsent. Trodde de var som guder å regne jeg, men greit å vite at vi kan idiotforklare
de av dem vi ikke er enige med.

Tross alt det den ekleste måten å få rett på.

 

[Håkon_Rognlien]

Haifaielektronikk er blitt så bra spesifikasjons- og (dermed) lydmessig at man etter å ha sjekket at specs er på "det kan jeg ikke høre"-nivå kan kjøpe det man vil. Kan bli litt lite kjøtt på @Håkon_Rognlien sitt ben på det viset, men det får våge seg.

Det går så fint, så!

 

[YesJens]

jeg tok bare Månefisken som eksempel nå for å ta noe som er godt kjent. Da slipper vi å diskutere obskure konstruksjoner fra ukjente konstruktører.
Igjen så håpet jeg å få et klart svar på spørsmålet mitt.

Er du førnøyd med kinaproduktet, så er du fornøyd.
I min verden så er det bra nok når du glemmer at du hører på på anlegg, og bare hører på musikk.
Ingen kjede er sterkere enn det svakeste leddet.

Lørning bay duing.

Hilsen en fornøyd Mola Mola bruker,
riktignok Tambuqui Dac og Lupe RIAA i samme kabinett