Da har jeg mottatt og lyttet til Music on Vinyls versjon av Kind of Blue. Såvidt jeg har kunnet utrede, bl.a. ved Michael Fremers anmeldelse, så er denne blitt til som følger:
1. Det ble trukket to-kanals kopi fra 3-spors master til 50-års jubileumsversjonen.
2. Samtidig med at det ble laget vinylversjon, ble det laget en 24/96 kopi av to-kanals downmixen.
3. Denne 24/96 filen er så brukt av Music on Vinyl, da de skar sin vinyl i Holland.
Inntrykk.
Dette høres meget bra ut.
Fremer kommenterer at han vel aldri har hørt Cobbs arbeid med slik detaljering - og det har heller ikke jeg. Her er et shimmer på high-hats som har vært fraværende i andre versjoner jeg har hørt, og trommene har fått fleksibel hud.
Når Coltrane og Adderley hopper inn skvetter man i stolen - det sitter hardt og rett, og det kunstige ekkoet som er lagt på Coltrane kommer veldig godt frem.
Jeg har ikke hørt 45rpm/Classic versjonen, og kan ikke uttale meg om hvorvidt Music on Vinyls er "tørrere" enn denne.
Fremer ga denne utgivelsen 11 på musikken og 10 på lyden - mao. bare ett steg unna perfeksjon på sistnevnte, og da er det 45rpm Classics-utgivelsen han holder som perfekt i sammenligning.
Men mitt eksemplar skjemmes av et skår på spor 3, side A, som gir ni festlige smell i høyttalerne.
Og et utgnidd felt kort fra start på side C. Det første er det vanskelig å se med det blotte øyet, men i dag har man scankontroll av pressinger, og den har bommet her.
Den andre feilen kan man se fra motsatt side av rommet kun vha mitt skyteøye.
Vi får se hva Platekompaniet gjør, jeg har klagd.
Fremers vurdering:
http://www.musicangle.com/album.php?id=903
