Hissig "Kind of Blue" ... en teori

[porcus]

Hmh, her får jeg kanskje for å ikke ha tagget skikkelig, forresten. På harddisk har jeg en CD med 5 spor, og en med 6 spor, og jeg har tagget førstnevnte som 'Remaster'. Men den er spilt inn på langt lavere nivå enn sistnevnte. Og 6-sporssaken er opplagt en remaster. Spørsmålet er om den første er det. Hvis jeg fortsatt har plata, så ligger den veldig dypt i ei kasse ...

 

[porcus]

Det var en feil på hovedmaskinen som ble brukt til stereo-opptaket, den kjørte for sakte i første innspillingsomgang. Man ble klar over feilen til neste innspillingsrunde, og fikk justert maskinen til denne - men merkelig nok så ble ikke opptaket fra første omgang pitchet rett til vinylmaster. Man gjorde en down-mix fra tre-kanals til to-kanals stereo, men dette skjedde fra en maskin som kjørte i rett hastighet, hvilket gjorde at sporene som ble tatt opp med gal hastighet nå kjørte for fort.

Lite søk: http://www.stereophile.com/thefifthelement/206fifth/ . Siterer:

It was not until 1992 that Wilder discovered that the prime three-channel deck had been running slightly slowly during the first session, with the result that on the LPs and CDs made from it, the numbers on side A (the first three tracks) played slightly sharp in musical pitch. By the time of the second recording session, seven weeks later, the prime three-track deck had received some maintenance, so the numbers on the LP's side B were recorded at the proper speed. To get the proper pitch without adjusting the playback deck's speed, and knowing that the backup tapes had never been played, Wilder used them for the 1992 Columbia Mastersound SBM Gold CD remastering. Those tapes have been used ever since, including for the SACD releases.

Det siste er selvsagt altfor upresist. Selv hvis det stemmer at tapene ikke har blitt tatt fram igjen, så kan den kopien som ble gjort i 1992, fortsatt ha blitt brukt. Men hvis det som står her er sant, så gikk man altså til et sett uspilte backuptapes i 1992. [Edit: Ifølge Wikipedia, var det i utgaver fra 1997 og utover at denne historien ble gjengitt i bookletene. Det betyr sikkert at de brukte backupen i de utgavene også.]

(Kan forresten ikke ha vært mye til problem når det tok over tretti år å oppdage.)

 

[Miles]

Ny utgave av Kind of blue

Kind Of Blue (Mono Version) | HDtracks - The World's Greatest-Sounding Music Downloads
Kind Of Blue | HDtracks - The World's Greatest-Sounding Music Downloads

192/24 og 96/24 utgaver.

 

[marsboer]

Da er 192/24 av begge arkivert i en avkrok av filserveren. Deretter er det tid for en analyse i audacity

 

[marsboer]

Ok, her er frekvensspekteret fra Audacity. 24bit 192kHz stereo øverst, og mono nederst (som riktignok også er et stereospor):

Konklusjon 1: Ingen info i frekvensspekteret mellom 40 og 96kHz. 192kHz er altså 100% bortkastet kontra 96kHz.
Konklusjon 2: Det ser ut som musikkinformasjonen har en svært definert grense ved standard 22kHz, som sikkert er kjørt gjennom en ørliten jukseprosess for å snike til seg ørlittegrann flere hz her og der, men i praksis er det kun støy over CDens virkeområde.
Konklusjon 3: Dette er nok en simpel utgivelse fra hd tracks som ikke gir mening som high res basert på den åpenbart CD-tilpassede kilden de har hatt.

Skulle det være noe som helst vits i å kjøpe disse utgivelsene så måtte det være på grunn av eventuelle mastringsendringer i lyden som kanskje kan gi en bedre opplevelse av låtene, men denne delen er subjektiv så det får være opp til den enkelte å vurdere.