På besøk hos André - Formannen
Ingen høyttaler er perfekt, i hvert fall ikke i denne prisklassen, jeg velger å tro uansett pris eller oppsett. Merlin VSM Gen III/RC er en fantastisk høyttaler. Etter mine preferanser og slik jeg fikk den til, noe av det jeg helst vil høre musikk gjennom. Jeg vet imidlertid, delvis av egen erfaring, delvis av omtale, at disse tidlige modellene av Merlin har vært litt vanskelige i øvre mellomtone, litt tendenser til hardhet. Om det er helt borte på nyere modeller vet jeg ikke, men jeg har forstått at det har vært jobbet med å gi høyttaleren en noe fyldigere klang, med større grad av sammenheng. Jeg hadde mine Gen III i tre år og slet i starten litt med dette, men gjennom matching, justering og oppstilling trodde jeg at jeg klarte å kvitte meg med det problemet fullstendig. Legg merke til at jeg nå fokuserer på feil, ikke på ferdigheter. Jeg mener fortsatt at VSM Gen III/RC leverer mye godlyd for en billig penge om man ikke trenger den absolutt dypeste bassen. Dette negative fokus for å illustrere én spesifikk opplevelse av hva jeg opplevde Escalante gjorde bedre.
Man har alltids noen plater hvor man hører feil, uansett oppsett. Jeg har et par torturopptak hvor det er så mye dynamikk og høymodulerte passasjer at jeg innbilte meg at det var opptaket som overstyrte, eller at pickupen fikk litt problemer (vi snakker utvalgte øyeblikk). Etter å ha spilt dem på Escalante viste det seg imidlertid at dette problemet lå i tidligere høyttalere (eller kombinasjonen med effekttrinnet), for denne hardheten eller tiltykningen forsvant når Escalante kom på besøk. Det betyr IKKE at ikke VSM er en aldeles glitrende høyttaler, ei heller at Escalante nødvendigvis låter bedre men at sistnevnte avslørte et problem i forrige oppsett. Det er ment som et uttrykk for at problemet ikke alltid ligger der man først antar.
Jeg må jobbe litt mer med Escalantene og spille litt mer på dem før jeg kommer med en mer helhetlig vurdering, men det er helt tydelig at de er mer forfinet i overgangen mellom mellomtone og diskant enn de jeg har hatt. De har en noe mer tilbaketrukket øvre mellomtone som sammen med en fabelaktig hurtighet, helt ekstrem faktisk, gjør at de låter veldig åpent og hurtig uten å fremstå som aggressive. Når det er sagt så synes jeg de låter overraskende likt Merlin, eller er det bare at begge to er så vidt gode at rom og oppsett for øvrig klart kommer til syne?