Torsdag startet køing for fredagens konsert (for min del).
.
Nr. 164 i køen. Endte opp på 2. rad. Herlig at ungdommen er med.
Jeg har fylt 50, vært fan siden ungdomskolen, og var redd Bruce gav seg i 89 - han var tross alt 40.
Siden har det vært tur til London (feiret 30-årsdagen alene der før konserter på Crystal Palace X 2 og Old Trafford i 2003. Gjentatt tur til London og M. flere ganger. Tur til Sverige, Danmark og Tyskland. I en periode var det 6-7 konserter per turné.
Jeg var engstelig denne gangen. Engstelig for at jeg skulle se en som hadde gått ut på dato.
Dro som sagt alene fredag. Søndag var det duket for familieselskap, min samboer, min mor, bror, svigerinne og deres to gutter. Litt imponert over mamma som tross operasjon i håndleddet, med klar beskjed om ikke å belaste hånden, orket å køe fra lørdag kveld og hele søndag. Greit nok, oppropet var ikke før søndag kl 10, men det ble en lang dag, og mye regn.
Vi endte kømessig opp rundt 300. Imponert over ungdommen, mer over mamma, og mest over Bruce.
Det han ikke leverer på løping, hopping og fysiske utskeielser tar ha igjen ved å gi oss flere gitarsoloer enn noen sinne. Fredag 3 timer og 10 minutter, søndag kloss på 3. Det er et trøkk og driv av en annen verden. Og hvilken setlist vi fikk på disse konsertene! Det har vel aldri vært bedre. Aldri har man vel fått så mange perler på en snor.
Jeg må telle, usikker på om jeg har sett 30, 40 eller flere show. Men dette ble jeg oppriktig glad over å oppleve. Bruce leverer til de grader! Takk!
Bilder fra konserten finner der andre steder, jeg lytter når mannen er på, så det er dårlig med bilder fra selve konserten.