Hva er det dummeste lyd eller billed-omtale ordet du vet, og hvorfor?

[Audiophile-Arve]

Det er vel generell semje om at dei dummaste journalistane brukast til sport. Så kjem musikkjournalistane. Altså kjem hifijournalistane slett ikkje i botnen..... Dessutan er det ingen som utdannar seg til hifi-journalist? Når ein journalist vel dette sære feltet, må nødvendigvis journalisten vere minst like sær som lesaren sin. Og tenk då litt, folk.

Kva kompetanse trengs for å vere interessert i sport? Ein må kunne brøle, sjå skilnaden på det norske flagget og andre, og lære nokre namn utanåt.

Kva kompetanse trengs for å vere musikkinteressert? Litt danseglede, som eventuelt kan kompenserast ved å innta store mengder alkohol når det er festivalar eller

danseaften. Så må dei kunne finne fram til ymse konsertlokale, eller abonnere på MTV eller noko sånt.
Når det gjeld hifi-interesserte, må ein kunne sjå skilnaden på L ( V) og r (H), ikkje vere alvorleg fargeblind (må kunne skilje mellom + og - når høgtalarane skal koplast til forsterkaren), og sjå samanhengen mellom boksen det står "Tuner" på , og inngongen på forforsterkaren. Så her er krava litt høgre.
Så må vi berre erkjenne at utanrikskorrespondentane og politiske journalistar er smartare, med alt det dei kan (utanlandske språk, kunne bruke GPS for å finne fram til Tostrupkjellaren og sånn..)
Gutar, dropp journalistsjikanen. De får dei journalistane de fortener. Om du ikkje er fornøgd, så send Høvdingen ein artikkel. Han publiserer det sikkert, om det ikkje er alt for nedsnødd....

 

[clevortrever]

Jeg har lenge lurt på hvordan levd liv høres ut.

vel, jeg antar den eller dem som faktisk har et liv kan noe om dette...

 

[ymir]

Hei

Hvor mange journalister kan det være i HiFi pressen som faktisk har JOURNALIST UTDANNING?

 

[bambadoo]

Vet om en. Han frekventerer HFS og er ein framifrå kar

 

[clevortrever]

Eg reknar med at "gnelling" er det same som det nynorske "gneldring". I så fall opptrer fenomenet i ungdomsskuleklassar der jentene får lov å sitje fleire saman. Svært uheldig om slike fenomen spreier seg til høgtalarane....

Her sørpå er "gneldring" intens bjeffing fra små bikkjer og mas fra irriterte kjærringer. Uheldig om dette fenomenet også sprer seg til høyttaleren.

prøv ei skive ("skive" = fonogram) med Roger Waters, og risikoen for å oppleve et slikt fenomen øker betraktelig...

 

[clevortrever]

Hei

Hvor mange journalister kan det være i HiFi pressen som faktisk har JOURNALIST UTDANNING?

tror vel det er heller få av de du trolig sikter til som faktisk omtaler eller betrakter seg selv som JOURNALISTER.

 

[gormj]

Sjela bør no vere der sjølv om livet ikkje er levd ferdig enno?
Kva er eigentleg sjel i denne samanheng? Eg reknar med det er eitkvart livsbejaende, men er ikkje sikker....?

Godt skrevet!

 

[Audiophile-Arve]

Vet om en. Han frekventerer HFS og er ein framifrå kar

Ja, men han er unntaket. Og trass alt, han skriv no mest på bokmål.

 

[Audiophile-Arve]

Etter at Sunnmøre HiFi-Center i Ørsta vart nedlagt, utdannast ikkje hifijournalistar i Volda.

 

[larkus]

Fnidder! Dette uttrykket må vel kvalifisere til pallplass blant idiotiske og uforståelege hifi-uttrykk.

 

[larkus]

Etter at Sunnmøre HiFi-Center i Ørsta vart nedlagt, utdannast ikkje hifijournalistar i Volda.

Kjøpte platespelaren min der, ein Luxman PD441 i 1980. eller var det 1981? Meiner at du stod bak disken av og til, kan det stemme?

mvh
larkuz

 

[Valentino]

Hei

Hvor mange journalister kan det være i HiFi pressen som faktisk har JOURNALIST UTDANNING?

De fleste kan i det minste sam skrivning.

 

[Audiophile-Arve]

Trur det har vore framme før. Det er eit dansk låneord: "Fnidder betyder ifølge Den Danske Ordbog »små personlige uoverensstemmelser og interne magtkampe, f.eks. inden for politik«, mens fnadder betegner »snak, diskussion og uenighed om småting«."
Altså dei norske orda "kokkelimonke" og "gneldring"
Men ein endrar gjerne noko på meininga når ein omset.
Eg lurer på om "fnidder"/"fnadder" har noko med "fnatt" å gjere?

 

[Zomby_Woof]

I lys av de siste dagers diskusjoner ville jeg gjerne hatt hifiskribenter med Politihøyskolen eller juridisk embedseksamen og yrkeserfaring ifra Kripos eller Økokrim.

Det er i alle fall ikke min mening å disse hifijournalister. Jeg kan heller ikke se at det er en rimelig tolkning av mine innlegg i tråden. Derimot ser jeg tråden som spøk og alvor om 'vårt audiofile' språk.

For å være ærlig synes jeg vi har en rekke problemer med presisjon og tydelighet. Jeg synes det blir verre for hvert år som går. Jeg tror hifijournalister spiller en betydningsfull rolle på godt og vondt. Dere som skriver 'profesjonelt' i ymse publikasjoner kan godt ha dette i bakhodet når dere jobber med en tekst. Jeg ser også at dere har en utfordring når dere skal levere et par tettskrevne sider (eller mer) om et produkt som 'vi andre' fyrer av et par avsnitt om, før vi sender stafettpinnen videre. Jeg tror i mange tilfeller at godt språk handler om begrensningens kunst. Gjør dere tekstene kortere, så blir de gjerne også mer presise. Sånn opplever jeg i hvert fall det meste jeg leser om hifi, kort er godt. Jeg er ikke flink på det selv, enda så mye jeg vil.

Igjen. Det handler om 'vårt språk', ikke om noen bestemt gruppe innen det audiofile mikrokosmos.

 

[Audiophile-Arve]

Etter at Sunnmøre HiFi-Center i Ørsta vart nedlagt, utdannast ikkje hifijournalistar i Volda.

Kjøpte platespelaren min der, ein Luxman PD441 i 1980. eller var det 1981? Meiner at du stod bak disken av og til, kan det stemme?

mvh
larkuz

Det er rett. Fekk ein masse spennande impulsar (vart m.a.o. forherda, fanatisk og øydelagt) der....

 

[Utgatt11378]

Hei!

Har sluttet å kjøpe ett spesielt Hi-Fi blad ! ( ikke kommer det ut særlig ofte heller )....

Det som har irritert meg mest med "hifijournalistene" i dette, er når de til stadighet proklamerer: "men hjemme hos meg lyder det mye bedre, og min/vår lyd er den eneste...." !

Blir bare SÅ kvalm av slike bestiser som, "vet alt mye bedre,og flagger sin lydfilosofi som den eneste riktige......" enn andres !

En goood slurk kaffe. ahh !

Vh

S

 

[Audiophile-Arve]

Det er all grunn til å vere sjølvironisk innanfor vår hobby..... men likevel er det element av alvor som vi får koste på oss å tenkje over.
I The Absolute Sound gjorde journalistane med HP i spissen ei definisjonsøkt der dei utdjupa ulike omgrep. Men no finn eg ikkje att nummeret. Det er kanskje nokon som har dette?
Vi burde kanskje gjere ein liknande jobb. Anno 2013, og på vårt målføre....(?)

 

[vredensgnag]

Siden matching holdes for å være viktig, og jakten på en god kombinasjon holdes høyt, har jeg alltid stusset når anmeldere runder av med noe slikt som dette.

"Komponent x spilte jevnt over utrolig bra, men når jeg senere sammenlignet med mitt referanseoppsett kom svakhetene fram."

Bare å matche videre, da vel?med meget sjeldne unntak koster komponenten i referanseanlegget mye mer enn den som vurderes. Somhva er vitsen med sammenligningen?

 

[Tremor]

Det er vel ikke særlig mye dummere enn andre forsøksvis beskrivende adjektiver brukt i denne sammenheng, men jeg stusser alltid når jeg leser at en komponent er 'rytmisk'. Hva mener man egentlig da? Om man omtaler en høyttaler som 'rytmisk' er det fordi den er kjapp eller på annet vis raskere eller snarere i vendingen enn andre høyttalere? Og hvorfor sier man i så fall ikke det? Mulig det er noe annet man mener.

 

[zimon]

I The Absolute Sound gjorde journalistane med HP i spissen ei definisjonsøkt der dei utdjupa ulike omgrep. Men no finn eg ikkje att nummeret. Det er kanskje nokon som har dette? Vi burde kanskje gjere ein liknande jobb. Anno 2013, og på vårt målføre....(?)

Er kanskje denne du tenker på?
Sounds Like? An Audio Glossary Glossary: A | Stereophile.com
Sounds Like? An Audio Glossary Reverse Glossary, part 1 | Stereophile.com
Sounds Like? An Audio Glossary Reverse Glossary, part 2 | Stereophile.com

Minner også om denne:
http://www.hifisentralen.no/forumet/tech-hja-rnet/524-begrepsordliste.html#msg14259

Edit: Og en liten liste fra våre danske venner
HIFI4ALL.DK | Indsigtsartikler | HiFi Sproget

 

[zimon]

"Spiller bedre enn prisen" er forslitt. På HFS får jeg krælå av "Panegyrisk"

Champagne til pølsepris

Har sett produkter omtalt som "grisebillig", men sjelden eller aldri som "svindyre".

 

[Zomby_Woof]

Har sett produkter omtalt som "grisebillig", men sjelden eller aldri som "svindyre".

Snus, kaffe, og nå en god latter på morran. Den var fiiin!

 

[Audiophile-Arve]

I The Absolute Sound gjorde journalistane med HP i spissen ei definisjonsøkt der dei utdjupa ulike omgrep. Men no finn eg ikkje att nummeret. Det er kanskje nokon som har dette? Vi burde kanskje gjere ein liknande jobb. Anno 2013, og på vårt målføre....(?)

Er kanskje denne du tenker på?
Sounds Like? An Audio Glossary Glossary: A | Stereophile.com
Sounds Like? An Audio Glossary Reverse Glossary, part 1 | Stereophile.com
Sounds Like? An Audio Glossary Reverse Glossary, part 2 | Stereophile.com

Minner også om denne:
http://www.hifisentralen.no/forumet/tech-hja-rnet/524-begrepsordliste.html#msg14259

Edit: Og en liten liste fra våre danske venner
HIFI4ALL.DK | Indsigtsartikler | HiFi Sproget

Takk Simon, men det var ein liknande artikkel i TAS. Men det var interessant, dette også. Mykje kan omsetjast. Og så kunne vi fått til ein konsensus om bruken...?

 

[Gjestemedlem]

Siden matching holdes for å være viktig, og jakten på en god kombinasjon holdes høyt, har jeg alltid stusset når anmeldere runder av med noe slikt som dette.

"Komponent x spilte jevnt over utrolig bra, men når jeg senere sammenlignet med mitt referanseoppsett kom svakhetene fram."

Bare å matche videre, da vel?med meget sjeldne unntak koster komponenten i referanseanlegget mye mer enn den som vurderes. Somhva er vitsen med sammenligningen?

Tja er alt like bra bare det matches riktig?

Greit med et referansepunkt. Det gir både sammenheng de forskjellige omtalene, samt gir publikum en mulighet til å dele referansegrunnlag med anmelder.

De må da kunne gå an å omtale en komponents egenskaper og lyd isolert sett. Hvis komponentens viktige egenskaper består i å endre hvordan de andre oppfører seg blir det litt vanskelig å omtale uten å bruke forskjellige oppsett. Man kan jo forvente stortester av en komponent der man matcher den med et mylder av andre, og presenterer dem i forskjellige oppsett. Kanskje en ideell omtale, men sikkert litt upraktisk for anmelder.

 

[Audiophile-Arve]

Du er inne på noko viktig, Deffe. Ingen komponent kan definerast lydmessig utan ved bruk av andre..... Såleis burde vi alle ha eit referanseanlegg (identiske anlegg, som vi var identisk fortrulege med).

 

[vredensgnag]

Siden matching holdes for å være viktig, og jakten på en god kombinasjon holdes høyt, har jeg alltid stusset når anmeldere runder av med noe slikt som dette.

"Komponent x spilte jevnt over utrolig bra, men når jeg senere sammenlignet med mitt referanseoppsett kom svakhetene fram."

Bare å matche videre, da vel?med meget sjeldne unntak koster komponenten i referanseanlegget mye mer enn den som vurderes. Somhva er vitsen med sammenligningen?

Tja er alt like bra bare det matches riktig?

Greit med et referansepunkt. Det gir både sammenheng de forskjellige omtalene, samt gir publikum en mulighet til å dele referansegrunnlag med anmelder.

De må da kunne gå an å omtale en komponents egenskaper og lyd isolert sett. Hvis komponentens viktige egenskaper består i å endre hvordan de andre oppfører seg blir det litt vanskelig å omtale uten å bruke forskjellige oppsett. Man kan jo forvente stortester av en komponent der man matcher den med et mylder av andre, og presenterer dem i forskjellige oppsett. Kanskje en ideell omtale, men sikkert litt upraktisk for anmelder.

Det er vel en slags "mellom linjene" kritikk i innlegget mitt. Innen HiFi er det mer enn vanlig at komponenter avviker fra standarder - som i og for seg er i orden, om man bare vet hva avviket medfører. I andre tilfeller er det et utvalg parametere man kan velge mellom, som også vil innvirke på effekten (tonearmsmasse, compliance, kapasitans, diamantslipning, valg av PU-prinsipp -- innen vinyl, for eksempel).

Skal man gjennomføre kontrollerte sammenligninger, måtte man på et eller annet vis eliminere lytterens preferanser, og ellers sørge for at komponenten man anmeldte ble sammenlignet mot en annen komponent som var utført på tilsvarende vis. Å sammenligne Hardingfele mot Stradivarius er ikke nødvendigvis det klokeste.

Enda mer underholdende blir det selvsagt når hva man hører fra komponent X sammenlignes med et minne man har av en annen komponent man hørte et sted for et par år siden.

Referanser er veldig greie å ha - men skal de anvendes seriøst, må de også underlegges gitte rammer.

På den annen side - det handler om nytelse og lytteglede. For min egen del har jeg funnet noen anmeldere som synes å ha lik innstilling til hobbyen, og som jeg over tid er blitt kjent med preferansene til - det er nyttig, syns jeg. Langt nyttigere enn å sable en komponent fordi noen har skrevet noe på internettet som sammenfaller med ens egne fordommer.

 

[nittenfemtitre]

"Spiller bedre enn prisen" er forslitt. På HFS får jeg krælå av "Panegyrisk"

Champagne til pølsepris

Har sett produkter omtalt som "grisebillig", men sjelden eller aldri som "svindyre".

Må vel rette sitatet til bambadoo: "Champagne til bruspris", skal det være. Eller: "Biff til pølsepris". Grådig dumt å blande begrepenen. Da blir det verken fugl eller fisk.

Ingen ting er så takknæmlig som hvitt papir. Det tar i mot alt!

Hilsen Harald

 

[Gjestemedlem]

Du er inne på noko viktig, Deffe. Ingen komponent kan definerast lydmessig utan ved bruk av andre..... Såleis burde vi alle ha eit referanseanlegg (identiske anlegg, som vi var identisk fortrulege med).

Det blir vel litt mye å forvente, men tanken er god nok den.

Men om en skribent har det samme referanseanlegget over tid vil det i det minste bli en sammenheng og rød tråd i omtalen av nye produkter.

Det er også litt dumt hvis referanseanlegget er fra øverste hylle, da vil jo det aller meste komme dårlig ut i forhold, og det er jo deprimerende lesning.

Men helt uten slike holdepunkter blir det gjene som en valp som leker i snøen for første gang. Gøy å se på, men kommer man fra Tromsø eller Sydpolen er det sikkert ikke noen representativ opplevelse.

Alternativet er jo å vedlegge data fra tekniske lytteapparater, men slikt kan jo skremme fanden på flat mark.

 

[Audiophile-Arve]

Eg trur det kan vere lurt for hifipressa så vel som entusiastane å ofre litt krefter på dette med konstellasjonane til utstyret. Ein komponent har nok til ein viss grad ein eigen karakter, eit fingeravtrykk, som er ein konstant uansett kva som brukast i anlegget elles. Dette kan nok detekterast og forklarast, men ein burde då iallfall sjå tingen i minst to ulike oppsett. Personleg har eg prøvd å få til dette når det har vore gjennomførbart under utprøving av utstyr.
Men så har vi nokre eigenskapar som berre kjem fram ved bruk saman med ganske bestemt andre apparat. Vi har vel vore bort i sære komponentar, alle saman? Eit sjølvopplevd døme er forforsterakaren "Le Tube". Let fanastisk og heilt ræva, alt etter kva han skulle arbeide saman med. Og MBL 101 sine eigenskapar kjem berre delvis til sin rett saman med små forsterkarar. Her er vi på veg inn i vanskelege utfordringar - som når ein prøver ut eit oppsett av Conrad Johnson og ARC. Begge merka har ein slags "signatur" i større eller mindre grad (varierer mykje opp gjennom åra også, i tillegg til mellom ulike modellar), men skal du prøve å balansere desse mot kvarandre, eller skal du reindyrke signaturen, dersom du no eingong likar denne?
Sjølvsagt er det han som sit med lommeboka som må bestemme dette, men kva vert då skribenten si rolle oppi alt saman?

 

[Labbis]

Medisinske uttrykk, klinisk f.eks. Blir ofte brukt i sammenhengen kald/klinisk, hard/klinisk, - altså i negativ betydning. Kline (gresk = seng) Klinisk= ved sengen = tilstedeværelse. I lydsammenheng burde dette være et positivt begrep.
Mvh

 

[JD]

Ikke et ord som brukes direkte som beskrivelse, men ordet "sølle" er et ord jeg kun har kommet over i Fidelity, og glir ikke veldig lett i mine ører... Ikke helt overbevist om at det brukes rett her.

 

[Lydolf]

Ikke et ord som brukes direkte som beskrivelse, men ordet "sølle" er et ord jeg kun har kommet over i Fidelity, og glir ikke veldig lett i mine ører... Ikke helt overbevist om at det brukes rett her.

Hentet fra Den danske ordbog:
Opprinnelse:
Sølle: gammeldansk sæligh, beslægtet med salig; egentlig 'lykkelig'; betydningen har udviklet sig fra ironisk brug, jævnfør engelsk silly 'dum'

Betydninger:
1. af ringe kvalitet; dårlig
Synonymer: elendig miserabel

1.a
overført som vækker medynk eller foragt
Synonym ynkelig

1.b
overført ubetydelig; næsten uden værdi

 

[Audiophile-Arve]

Må vi absolutt inn på dansk, då?
Kan de ikkje få skikk på bokmålsbruken fyrst, i det minste?

 

[Lydolf]

Har ikke Fidelity knyttet til seg danske krefter etter at danske High Fidelity kastet inn håndkledet? Slikt kan jo være medvirkende.

Er dansk verre enn bruken av engelsk i norsk da? Synes du det er heavy med dansk og gjør bruken av engelsk deg mer happy?

 

[Audiophile-Arve]

Har ikke Fidelity knyttet til seg danske krefter etter at danske High Fidelity kastet inn håndkledet? Slikt kan jo være medvirkende.

Er dansk verre enn bruken av engelsk i norsk da? Synes du det er heavy med dansk og gjør bruken av engelsk deg mer happy?

Nei, eg er ikkje særleg happy for bruken av engelsk. Vi kunne i det minste fornorska dei (Hæppi. Passar best til festbruk; hæpp, hæpp)

 

[tweakMan]

Elles er eg irritert over vurderingsadjektivet "livsbejaende". Fordi eg ikkje finn eit nynorsk synonym.

Er ikke "livsbejaende" egentlig ett nynorsk uttrykk da?
Det kommer av utrykket "å være på bølgelengde" eller noe sånt. To see eye to eye, å få respons fra situasjonen...
Så livsbejande er å kjenne livet, det "lever" i det øyeblikket... Livet slo til, man sanset naturen...

tweeti-dee tweety-dum... these words as a sum...

Man roper ekko i en ekkodal og ekkoet kommer tilbake som , ekko, ja det er faktisk meg det, det det det...

et nynorsk alternativ er vel "ibuande" om man da tenker seg bejande som bokmål.
Men tja, det blir vel en hel setning da på nynorsk.
Livet si ibuande samstundes svarande...



mvh

 

[OskarIII]

Låter som ett Nordiskt ord, Svenskan har motsvarigheten "Livsbejakelsen"
Firefox rättstavning, på min dator säger att "Livsbejaelsen" är bokmål.

 

[slowmotion]

Har ikke Fidelity knyttet til seg danske krefter etter at danske High Fidelity kastet inn håndkledet? Slikt kan jo være medvirkende.

Er dansk verre enn bruken av engelsk i norsk da? Synes du det er heavy med dansk og gjør bruken av engelsk deg mer happy?

Nei, eg er ikkje særleg happy for bruken av engelsk. Vi kunne i det minste fornorska dei (Hæppi. Passar best til festbruk; hæpp, hæpp)

Er det ikke bedre at så mange som mulig av de utenlandske ordene vi bruker forblir utenlandske,
istedet for at vi later som om de er norske? Da bevarer vi i hvert fall det norske språket et par uker til.
Hæppi er bare utvanning og forenkling IMHO.
( Jeg hadde tenkt å skrive "fordumming", men det er vel litt for tidlig på morgenen for det. )

 

[Audiophile-Arve]

Islendingane har vel endå den språklege strategien at når eit nyord kjem til øya, vurderer dei kva ordet eigenleg tyder, og om dei har bruk for det. Så islandifiserar dei det. Finn ut om det er islandske synonym som kan brukast i staden. Finn dei ikkje noko, går dei til meiningskjerna og lagar eit alternativ.
Klokt.

 

[slowmotion]

Riktig, men de sier ikke "hæppi". Tror jeg i hvert fall.

Forøvrig, siden vi er inne på språk, når ble "detektere" et norsk ord?