Det finnes mange her på HFS som har erklært at det finnes ingen forskjeller mellom div. USB kabler, oftest begrunnet på noe tvilsomme, begrenset, tekniske grunnlag.
Sannheten er vel omtrent den motsatte, ihvertfall for min del. Formodentlig er det forskjeller og det er en del gode tekniske grunner til det. Hvis vi holder jordstøy utenfor og bare ser på muligheten for at det oppstår jitter i kablingen, så vil jeg tro at korrekt impedans på 90 ohm er en av de viktigste egenskapene. Det forhindrer refleksjoner i kabelen. Eventuelle refleksjoner kan komme i motfase med signalet på flankene av overganger mellom lav og høy signalverdi, og da kan nettoeffekten bli at mottakeren registrerer nivåendringen på feil tidspunkt - altså jitter. Om de forskjellene blir hørbare er en annen skål, men på (mer eller mindre tvilsomt og begrenset) teknisk grunnlag er det ganske opplagt at det
kan være forskjeller.
Jeg ble litt nysgjerrig på de 60000-kroners USB-kablene dine og googlet litt. Sånn ser de tydeligvis ut, utenpå og inni:
Jeg ser det vanlige pratet om ultrarene metaller og så videre på produsentens hjemmeside, men det der er virkelig en besynderlig konstruksjon for en USB-kabel. I stedet for å ha signalet på et tvinnet par inni en felles skjerm på "normalt" vis, har man
tvinnet fire tynne coax'er med to til signal og to til strøm. Det er selvsagt ikke oppgitt noen data, hverken i ohm eller millimeter, men den vanlige USB-pluggen er 12 mm bred, så vi kan gjette at hver av de coaxene er ca 3 mm i diameter, eller kanskje litt mer. Ut fra bildet av kabeloppbygningen er det ganske tydelig at senterlederen er relativt tykk og dielektrikumet ganske tynt. La oss gjette at senterlederen er ca 2 mm i diameter og isolasjonen 0,5 mm, sånn at skjermen blir 3 mm i innvendig diameter og hele saken kanskje 3,5 mm utvendig. Dielektrikumet oppgis til å være kapton og teflon. Den dielektriske konstanten (
relativ permittivitet) er 2,1 for teflon og et sted mellom 2,9 og 3,9 (!) for kapton, avhengig av hvilken type det er. Vi legger litt godvilje til grunn, og gjetter at den gjennomsnittlige dielektriske konstanten for de to lagene tilsammen blir ca 2,5.
Da har vi noen tall som vi kan plugge inn i en coax-kalkulator (f eks
Coax Cable Impedance Calculator). Da får jeg en impedans på ca 15 ohm. Det er et stykke fra de spesifiserte 90 ohm, for å si det forsiktig. Riktignok er tallene jeg puttet inn basert på gjetting fra bilder, men folk kan jo prøve seg frem selv med litt ulike verdier for diametre og dielektrisk konstant og se hva som skal til for å nå 90 ohm med den oppbygningen. Jeg får eksempelvis at en 90 ohms coax med 2 mm senterleder og teflon/kapton dielektrikum må ha 21,5 mm diameter under skjermen for å treffe sånn noenlunde, og de der er garantert mye tynnere enn det. Derimot er det nesten trivielt enkelt å lage et tvinnet par med 90 ohm impedans.
Mitt synspunkt er at det
kan være en forskjell, og at det (med begrunnelse i min begrensede og tvilsomme tekniske forståelse) ser ut til å være grunnleggende problemer med oppbygningen av de der med hensyn til korrekt impedans, og med de konsekvensene det vil ha for jitter og signalintegritet. Så lenge produsenten heller ikke kommer med noen opplysninger om hvilke egenskaper disse kablene har, annet enn den vanlige tåketalen om eksotiske materialer, så vil jeg nok tro at 20-kronerskablene fra Elkjøp har større sjanse for å få frem signalet korrekt og med lavest mulig jitter enn hva disse har. Men det kan godt hende at de låter "annerledes", ja.
Coax cable impedance
Relative permittivity values
Twisted pair impedance
