Artikkelen i Aftenposten belyser noe viktig. Israel skulle aldri ha gitt fra seg Gaza stripen. Dette har ført til økt terror og som utelukkende er ødeleggende for palestinerne selv. Håp er det for palestinerne den dagen de faktisk ønsker fred og kan akseptere Israel som stat. De må ta fullstendig avstand fra terrororganisasjoner som Hamas. Dette er et landområdet som tilhører jødene rent historisk. Okkupasjon er et misvisende ord. Egentlig burde Israel ha fått mer enn hva FN gav de i 1948 (jmf. Balfour).
Hvem har rett til å "gi" noens land til noen heilt andre? Hadde britene og de øvrige seierherrene etter 2. verdenskrig, rett til å ta land fra palestinske bønder, og "gi" dette til fremmede tilflyttere? Hvor har du det fra at dette landområdet tilhørte jødene reint historisk?
Uten sammenligning for øvrig, men hvis vi skal følge din tankerekke, har den samiske befolkningen historisk krav på Norge, og den indianske befolkningen krav på U.S of A. Det blir litt av en omfordeling...
Samene kom ikke først. I så tilfelle dokumenter det med kilder
Har ikke hørt om noen andre som var her før den samiske befolkningen. Hvis du har hørt om noen, så dokumenter gjerne det.
Det jeg vil fram til, er hvor langt bak i histioria før en stats opprinnelse vi skal gå. Jeg er fullstendig klar over at det også bodde jødisk befolkning i området. Og nomader. Jeg har lest og hørt at nomadefolket har vært i regionen "i uminnelige tider". Kanskje dette folket / folkene er de som rettmessig har rett til landet?
Det som blir helt feil i mitt hode, er at den israelske staten fortsetter å annektere land, fortrenge de som bor der, har sine røtter der, sine forgjengere begravd der, og som kjenner historia til hvert eneste oliventre. Det er de militante eksterme gruppene som man hører om, og som flesteparten ser for seg når man snakker om palestinerne. Jeg ser for meg alle disse fattige bøndene og bondekonene, storfamiliene som blir revet opp og fortrengt, som ofrer liv og helse for å komme seg ut til åkerflekkene sine - og blir møtt med skjellsord, harselas, trusler, vold, harde ( dødelige på nært hold ) gummikuler, skarpe skudd og tåregass så snart de forserer et piggtrådgjerde.
Dette er og blir en urettferdig krig, iscenesatt av stormakter som er til de grader militært overlegne. Dette er og blir en krig som ikke kan vinnes, like lite som apartheidregimet klarte å tyne Nelson Mandela og ANC. Jeg synes også at det er lite klokt at Hamaz kaller våpenhvilen for en seier. Det kan fort ende i forferdelse, og enda meir død og lemlestelse. Diplomati og klokskap fra begge parter, er den eneste løsningen i denne konflikten.
Og jada, det er lett å meine det meste fra sofakroken. Men det er lov å meine og uttrykke, der og. Like godt som i media, og fora som dette. Jeg er i alle fall rakrygga nok til å si at jeg beundrer Mads Gilbert for hans mot, hans solidaritet, hans empati ogmedmenneskelighet og for hans kunnskaper angående akuttmedisin. Jeg er overbevist om at han ville ha bistått en israeler like intenst som han bistår palestinske barn. Mads Gilbert har alltid uttrykt sympati for det palestinske folkets kamp, han har aldri lagt skjul på det. Det er en ærlig sak, og det fortjener han respekt for. Jeg kan ikke si det samme om kristenfundamentalister i inn- og utland, som forsvarer enhver handling som israelske ledere iverksetter, bare fordi det er Israel. Det er skremmende. Og stygt.
