Tviler ikke et sekundVet ikke hva du mener med tilgivende, men på 801D ble alt bedre med ML33 enn med DP
Det vil jo uansett være smak og behag, ikke sikkert du hadde hatt samme oppfatning, hadde siste modell av den du la ut, står Electrocompaniet øverstTviler ikke et sekund
Det står det også på min andre.Det vil jo uansett være smak og behag, ikke sikkert du hadde hatt samme oppfatning, hadde siste modell av den du la ut, står Electrocompaniet øverst
En merkelig sammenligning, da nypris forholdet var nærmere 1:10.Fine de der, men synes det låt bedre med ML 33
Ser bildet at denne «dykkerklokka» av Mr X-Krell. Vår egen Leif Ernstsen (Dynamic Precision) var på ei HiFi-messe på sine eldre dager. Da han ble presentert for denne forsterkeren ba han om noen kunne skru av topplokket så han kunne få titte innvendig. Så ble gjort, han tittet ei stund og ristet så på hodet og kom med en kommentar om at her var 70% av pengene brukt på det visuelle.Dette med pris og relasjon til High-End som begrep diskuteres i alle audiofora.
Her er det en som i alle fall forsøker å sortere litt ut fra sitt ståsted.
Man kan være enig eller uenig, men han klarer å skille ut flere viktige aspekter.
Accuphase, - Oh my God!!!
Jeg synes dette er en fin inndeling, bortsett fra at jeg sjelden ser ordet toppklasse. Selv lander jeg på nedre del av high-end. Nettopp dette med ultra eller Uber high-end løser problemet med at "høyeste ende" blir sinnsykt dyrt. Jeg mener det er high-end når det er lite igjen å oppnå på lydkvalitet sett bort ifra størrelse på høyttalere og watt tall (stativhøyttalere og forsterkere som ikke er enormt kraftige kan også være high-end). Og med lydkvalitet mener jeg lett hørbare egenskaper som åpenhet, hurtighet, lite forvregning, detaljer osv. Mens noen foretrekker kanskje andre lyd-egenskaper som ikke nødvendigvis trenger å være så dyre (de er jo heldige sånn sett).Budsjettklasse
Mellomklasse
Toppklasse
High end
Uber High end
+ alle klassene i mellom som øvre eller nedre toppklasse osv.
Jeg tenker at det er pressen som har skapt begrepene. Så kan vi diskutere hva begrepene egentlig burde bety til vi blir blå eller lage våre egne definisjoner hver for oss.
Tja .... en får (nær) state of the art elektronikk - DAC, Pre, og effekt for tilsammen under 60k kr (avhengig av effektbehov, funksjonalitet mm). Dvs der elektronikken ikke nevneverdig farger kildehermetikken. «Farget» lydkvalitet kan koste noen never mer. Svaret er kanskje at «vi» ikke etterspør «value for money», vi kjøper med øynene mer enn ørene. Å spille vinyl er et eget pengesluk [EDIT men en kan komme veldig langt i ytelse med rundt 60k kr for platespiller (Technics SL1200G er nær SOTA), PU og phonoforsterker, igjen avhengig av funksjonalitet i phonoforstekreren]....
Når det gjelder gulvstående høyttalere så ligger vel grensen rundt 150k kanskje (ikke veldig store)? Over er high-end? I allefall over 100k mener jeg. Over det blir det ikke så mye bedre. Forsterkere da? Over 100k? Det vil jo uansett være sånn ca.
Jo, det er som regel slik at lydkvalitet samsvarer med pris. Det hadde vært veldig bra om det ikke var sånn for oss. Da kunne vi jo ha kjøpt et merke som har mye bedre value for money, men det har ikke jeg sett så mye av.
Trodde ikke pris hadde noe betydning for resultat i denne tråden.Bortsett fra det var det bare en kommentar til to produkter jeg selv har eid og testet ut. Det er mere enn hva som kan sies om mange andre uttalelser av utstyr i denne og mange andre tråderEn merkelig sammenligning, da nypris forholdet var nærmere 1:10.
ML 33 var datidens toppmodell til Mark Levinson, og parret kostet $33.000 i USA +MVA.
A1b var budsjettmodellen til DP og kostet kr 41.000,- da den ble introdusert på begynnelsen av 2000-tallet.
Vil man høre DP på sitt ypperste, må man opp på en A5. Den tror jeg står seg mot "hva-som-helst" den dag i dag.
Selv tenker jeg på design som et pluss, men adskilt fra lydkvalitet. Kunne aldri tenkt meg kjøpe med øynene om det ikke samsvarer med lydopplevelsen. Men om noen gjør det så er det jo opp til dem. Helt greit det om de vil .Svaret er kanskje at «vi» ikke etterspør value for money», vi kjøper med øynene mer enn ørene.
Det er vel også en gjenganger på såkalt highend da, det er brukt så gammeldags elektronikk at det faktisk kan enkelt fikses og byttes ut noen komponenter som har sluttet å fungere (problemet er vel bare at det er få radio/tv reperatører lengre i bransjen der man kan sende produkter for å få fikset de). Litt tilbake til 70-80 tallet mao. Mer moderne produkter så må hele kretskort byttes ut, og det er gjerne veldig mye dyrere enn noen enkle enkeltkomponenter. Hovedkort på moderne saker er såpass dyre at man heller bytter forsterker, dette er også grunnen til at det ikke er veldig mange som jobber som TV/radio reperatør lengre.han tittet ei stund og ristet så på hodet og kom med en kommentar om at her var 70% av pengene brukt på det visuelle.
Såkalt High-end HiFi i dag nærmer seg det absurde, Imo. Skjønner ikke at folk aksepterer å betale en masse penger for ujevn produktkvalitet og i tillegg en ræva service den dagen det blir feil på produktet.
Ønsker jeg kunne tro at det er samsvar mellom lydkvalitet og pris, men det er rett og slett for mange eksempler på det motsatte innen hifi og spesielt high-end.Når det gjelder gulvstående høyttalere så ligger vel grensen rundt 150k kanskje (ikke veldig store)? Over er high-end? I allefall over 100k mener jeg. Over det blir det ikke så mye bedre. Forsterkere da? Over 100k? Det vil jo uansett være sånn ca.
Jo, det er som regel slik at lydkvalitet samsvarer med pris. Det hadde vært veldig bra om det ikke var sånn for oss. Da kunne vi jo ha kjøpt et merke som har mye bedre value for money, men det har ikke jeg sett så mye av.
Nja, det kan også tenkes at man kan beskrive det å se på prisen (aka den skal være høy nok) som et element med å kjøpe med øynene.Selv tenker jeg på design som et pluss, men adskilt fra lydkvalitet. Kunne aldri tenkt meg kjøpe med øynene om det ikke samsvarer med lydopplevelsen. Men om noen gjør det så er det jo opp til dem. Helt greit det om de vil .
Wharfedale har jo vært et merke som har kommet til Norge nylig, så har aldri hørt dem. Jeg kommer ikke på noen jeg har hørt under 100k som jeg vil kalle high-end uten tvil. Da blir det jo mer øvre mellomklasse, uten at jeg mener slike betegnelser er viktige. Prisnivået på high-end har jo økt mye de seneste årene. Får ikke like mye for pengene nå. Dynaudio Contour som jeg nylig kjøpte (nypris 85k) og solgte igjen er ikke high-end i mine ører, men meget gode er de allikevel. Men det er et stykke opp til toppnivå. Confidence serien er vel high-end.Ønsker jeg kunne tro at det er samsvar mellom lydkvalitet og pris, men det er rett og slett for mange eksempler på det motsatte innen hifi og spesielt high-end.
Du nevner 150k som en high-end grense for høyttalere, men hva med høyttalere langt under den grensen som objektivt sett er meget gode?
Et eksempel er Wharfedale Linton til ca. 20k. Denne høyttaleren ser bra ut og måler meget godt, mye bedre enn mange high-end høyttalere til 10 ganger prisen eller mer. Er Linton high-end?
Njæ, de selger Evidence igjen, så Confidence er ikke den høye enden lenger.Confidence serien er vel high-end.
Selvfølgelig har et bra design og flott byggekvalitet etc. merverdi, men «øynene» farger meningene om og opplevelsen av lydkvalitet - hva låter best av rød eller blå høyttaler ?Selv tenker jeg på design som et pluss, men adskilt fra lydkvalitet. Kunne aldri tenkt meg kjøpe med øynene om det ikke samsvarer med lydopplevelsen. Men om noen gjør det så er det jo opp til dem. Helt greit det om de vil .
Ja, ville vi ha kjøpt high-end lydkvalitet om det så ut som budsjett? Ja, om prisen hadde vært deretter. Men det vil naturligvis produsentene ikke gjøre.Nja, det kan også tenkes at man kan beskrive det å se på prisen (aka den skal være høy nok) som et element med å kjøpe med øynene.
- Er man på jakt etter noe high-end så skal prisen være av en viss størrelse, og stemmer pris-merke-status++ så er ofte lyden også god.
Hvor stor lydforskjell er det mellom dem? Tørr jeg tippe liten (Ikke medregnet størrelse på lytterom)? Da blir kanskje Evidence ultra high-end?Njæ, de selger Evidence igjen, så Confidence er ikke den høye enden lenger.
Det øker jo eiergleden, men lyd er lyd.Selvfølgelig har et bra design og flott byggekvalitet etc. merverdi, men «øynene» farger meningene om og opplevelsen av lydkvalitet - hva låter best av rød eller blå høyttaler ?
mvh
KJ
Faktisk ganske stor forskjell utrolig nok. Confidence klarer ikke å oppnå samme spredningskontroll og den nye serien bruker høyere ordens filter og har lavere effektivitet.Hvor stor lydforskjell er det mellom dem? Tørr jeg tippe liten (Ikke medregnet størrelse på lytterom)?
Jeg er ingen ekspert på high-end altså, men det jeg synes å legge merke til på demoer er at de klarer å levere mer i store rom særlig i bassen, men at de ikke nødvendigvis er så mye bedre på detaljer, åpenhet og forvregning i mer normale lytterom. De aller dyreste høyttaleren pleier jo også være veldig store. For oss normale som ikke har egne store lytterom, er det så mye mer å hente fra høyttalere over 200k? Alså middels store til middels rom?Faktisk ganske stor forskjell utrolig nok. Confidence klarer ikke å oppnå samme spredningskontroll og den nye serien bruker høyere ordens filter og har lavere effektivitet.
Synes du forskyver målposten hele tiden. Jeg sier bare at Confidence ikke er high end i Dynaudios sortiment og at de ikke er låter like bra som Evidence. Husk at Confidence er et derivat av Evidence.Jeg er ingen ekspert på high-end altså, men det jeg synes å legge merke til på demoer er at de klarer å levere mer i store rom særlig i bassen, men at de ikke nødvendigvis er så mye bedre på detaljer, åpenhet og forvregning i mer normale lytterom. De aller dyreste høyttaleren pleier jo også være veldig store. For oss normale som ikke har egne store lytterom, er det så mye mer å hente fra høyttalere over 200k? Alså middels store til middels rom?
Vi som startet karrieren med barnearbeid og var hektet på lyd kjøpte Wharfedale og LuxmanWharfedale har jo vært et merke som har kommet til Norge nylig, så har aldri hørt dem.
Prisnivået på high-end har jo økt mye de seneste årene......
Jeg har heller ikke hørt Wharfedale Linton. Jeg nevnte Linton fordi det er en høyttaler som objektivt sett har high-end kvalitet, men prismessig ikke faller inn i den kategorien. Linton vil pga. pris aldri bli omtalt som high-end og da konkluderer jeg med at definisjonen på high-end kun dreier seg om pris. Det er for så vidt greit, men jeg skulle ønske at produkter som har topp objektiv ytelse fikk anmeldelser som faktisk reflekterte ytelsen. Det ender alltid opp med "god til prisen" hvis prisen er for lav.Wharfedale har jo vært et merke som har kommet til Norge nylig, så har aldri hørt dem. Jeg kommer ikke på noen jeg har hørt under 100k som jeg vil kalle high-end uten tvil. Da blir det jo mer øvre mellomklasse, uten at jeg mener slike betegnelser er viktige. Prisnivået på high-end har jo økt mye de seneste årene. Får ikke like mye for pengene nå. Dynaudio Contour som jeg nylig kjøpte (nypris 85k) og solgte igjen er ikke high-end i mine ører, men meget gode er de allikevel. Men det er et stykke opp til toppnivå. Confidence serien er vel high-end.
Så en ekstremt bra høyttaler som spiller ned til 35hz er ikke high-end? Må si meg veldig uenig i det og isåfall blir high-end betegnelsen meningsløs.High end = fullfrekvent lyd... Pris er en feilaktig slutning, da en kan få gode, og dårlige produkter uavhengig av pris
Wharfdale Linton er en helt standard høyttaler og kostet kr. 695,- (sekshundreognittifemkroner) i 1977Jeg har heller ikke hørt Wharfedale Linton. Jeg nevnte Linton fordi det er en høyttaler som objektivt sett har high-end kvalitet, men prismessig ikke faller inn i den kategorien. Linton vil pga. pris aldri bli omtalt som high-end og da konkluderer jeg med at definisjonen på high-end kun dreier seg om pris.
Standarden er 20Hz til 20kHz og intet utstyr er annet enn standard så lenge man oppfyller standarden.Ja, men er dere enig i at stativhøyttalere i små rom med en forsterker på 100w også kan være high-end når det ikke er spart stort på kvalitet? Toppserien til et merke er vel high-end selv om størrelsen varierer på modellene i samme serie?