Juss og økonomi Hva er spareraten din?

[weld77]

I foruments ånd burde jeg kanskje hatt med ting som kjøpe LP-er, bytte HiFi-dingser, tube-rolling og annet, men jeg vet ganske lite om hva slikt koster. Poenget er uanett at ymse utgifter som hver for seg fremsår som relativt uskyldige kan summere seg til ganske mye gjennom et år eller et tiår. Spesielt om man tenker at man uasett tjener såpass bra at man har råd til det uansett. Basert på TV-programmet luksusfellen ser det ut till at fenomenet også eksisterer i deler av befolkningen som på ingen måte har råd til det forbruksnivået de har lagt opp til.

Det viser også hvor lett det er å fylle gapet mellom dispoibel inntekt og basale behov ed utgifter man i det minste kan vurdere om man faktisk trenger eller kan kutte ned på. Hva man prioriterer å bruke penger på er jo opp til den enkelte, men å prioritere å bruke penger på alt er sjelden en spesielt god løsning.

 

[Anonym]

Nå er det godt å bruke penger på unødvendige ting også.
- søndagstur med stopp på kafé med barna
- handle alle varer på den lokale Matkroken når man er på hytta, vil man ha en nærbutikk må man bruke den
- ikke bry seg om prisen ved utepils
- ikke bry seg om bensinforbruket på båtmotoren de få timene den går i året
- en god kopp kaffe er gjerne verdt 30-40 kroner
- dedikert ølkjøleskap

Livet er uforutsigbart og jeg mener det er viktig å prioritere det som gir en verdi i andre ting enn penger også.

 

[weld77]

Det siste er jeg helt enig i. Men man kan med fordel kutte ned på ting som ikke gir en noen særlig verdi når man tenker etter. «ting» havner ganske ofte i den kategorien.

 

[Fosse]

Og det er vel det som er kjernen: Om noe (opplevelse eller ting) er verdt noe avhenger av gleden man får av det, hvor mye penger man har tilgjengelig og hva annet man har å bruke, eller ikke bruke, pengene på. Utfordringen til mange tror jeg ligger i at de ikke forstår hva alle de små summene ender opp med å bli. «Det er bare en brus, VG og pølse på bensinstasjonen.» Videre skal man være bevisst på at noen ting koster mye i innkjøp mens andre ting koster mye å drifte (gammel og i utgangspunktet dyr bil/båt/hus). Videre skal man ta med i beregningen hvor lett det er å få pengene igjen for en vare om man en gang skulle ønske eller måtte selge.

Jeg tenker også at om man har barn eller ikke er vesentlig for hvor hvor mye man har tenkt å spare. Videre utsikten for arv. Dersom man ikke har barn er det mindre grunn til å dø med penger i banken. Samtidig skal man være bevisst at man kanskje må kjøpe flere tjenester om man ikke har barn.

 

[otare]

For min del driver jeg ikke aktiv sparing, men det blir en del til overs hver måned - man må jo ikke absolutt bruke alt man har. Kiosk- og bensinstasjonsmat kjøper jeg aldri. Utepils - 100 kr for 0,4 l øl - nei takk. Det betyr jo ikke at man ikke kan gå ut og kose seg med kjente, men standard øl til 250 kr/l - det får være måte på. Så god råd har jeg ikke!

 

[ottone]

Penger i banken heter hus og fast eiendom for min del.
Sparebeløp er hovedsaklig avdrag på boliglån.
Litt småsparing utenom men det går egentlig til ferier og utstyr (les hifi, data, foto, musikkinstrumenter, fiskeutstyr)
Boliglån er nedbetalt når jeg en gang i overskuelig framtid går av med pensjon. Ytelsesbasert

 

[weld77]

Jeg har automatisk trekk til fondskjøp hver måned.

En litt artig sak: I studietiden kjøpte jeg to fondsandeler, jeg investerte det svimlende beløp av kroner 20.000 fordelt likt på to fond (et norsk og et nordisk). Jeg har hatt de stående siden. Avkastningen har vært 290% eller 6.7% årlig i snitt (nominelt). De ble i sin tid kjøpt på verst tenklige tidspunkt, det var kun noen dager før krakken i 98. Siden har det vært .com - boblen som sprakk og det har vært finanskrise, men like fullt har avkastningen vært ganske hyggelig. Med optimal timing den gang da (dvs kjøpt på bunnen etter krakket i -98 ville verdien avkastningen vært ca 10.7% i snitt pr. år. Da ville de opprinnelige 20.000 ha vokst til 170.000 istedenfor de 78.000 det nå er verdt.

På de 10 årene første årene etter jeg kjøpte de var avkastningen ned i -15% totalt (etter .com-boblen sprakk) og totalt opp 75% på bunnen under finanskrisen.

Det lønner seg stort sett å være langsiktig, men det er ingen automatikk i at man tjener penger på 5 eller 10 års sikt om man er uheldig med inngangspunktet.

 

[otare]

Win some, loose some. Jeg var nær på å kjøpe aksjer i Apple for 1000 kr. i 1997. Det ville vært risky business, Apple var svært nær en konkurs da, men 1000 kr hadde jeg hatt råd til. De hadde i dag vært verdt 47 millioner

De kostet da 1 $ pr. aksje. Siden det har det vært totalt en split på 32 (mener jeg - ikke helt sikker), så jeg vill i dag ha hatt 32 000 aksjer. Nå er de på en lokal bunn og er verdt 170$ stk.

Penger er ikke alt

 

[Daniel62]

Win some, loose some. Jeg var nær på å kjøpe aksjer i Apple for 1000 kr. i 1997. Det ville vært risky business, Apple var svært nær en konkurs da, men 1000 kr hadde jeg hatt råd til. De hadde i dag vært verdt 47 millioner

De kostet da 1 $ pr. aksje. Siden det har det vært totalt en split på 32 (mener jeg - ikke helt sikker), så jeg vill i dag ha hatt 32 000 aksjer. Nå er de på en lokal bunn og er verdt 170$ stk.

Penger er ikke alt

1000 kroner i 1997 - var det "risky business" ? Egentlig?

 

[otare]

Nei, ikke egentlig, selv om jeg ikke hadde så veldig mye penger den gangen. Risky business fordi sjansen for å tape dem var ganske stor, men var jo et tap det var mulig å leve med.

 

[OMF]

Win some, loose some. Jeg var nær på å kjøpe aksjer i Apple for 1000 kr. i 1997. Det ville vært risky business, Apple var svært nær en konkurs da, men 1000 kr hadde jeg hatt råd til. De hadde i dag vært verdt 47 millioner

De kostet da 1 $ pr. aksje. Siden det har det vært totalt en split på 32 (mener jeg - ikke helt sikker), så jeg vill i dag ha hatt 32 000 aksjer. Nå er de på en lokal bunn og er verdt 170$ stk.

Penger er ikke alt

Du hadde ikke fått 1000 aksjer for 1000 kroner hvis aksjekursen var 1$ - du hadde vel fått et sted mellom 150 og 200 på den tiden.

Nei, penger er ikke alt, men det er veldig lite som ikke går litt lettere med litt ekstra penger. Så alt annet likt, så blir det stort sett bedre med noen ekstra kroner.


Mvh
OMF

 

[otare]

Stemmer det - jeg tenkte å handle for 1000$, ikke 1000 kr, men det ble ikke noe av.
Det er egentlig bare et eksempel på hvor uhorvelig mange penger som ligger i aksjemarkedet hvis man velger rett aksje og treffer rett tidspunkt.

Hadde jeg blitt lykkeligere av det? Nei, helt sikkert ikke. Jeg har vært heldig og har hatt et svært godt liv. 2 flotte barn som er voksne, har en god utdanning og gode, sikre jobber. Ingen økonomiske problemer av noen art. 40 mill ekstra i aksjeformue hadde bare ført til ekstra bekymringer.

 

[noruego]

Stemmer det - jeg tenkte å handle for 1000$, ikke 1000 kr, men det ble ikke noe av.
Det er egentlig bare et eksempel på hvor uhorvelig mange penger som ligger i aksjemarkedet hvis man velger rett aksje og treffer rett tidspunkt.

Hadde jeg blitt lykkeligere av det? 40 mill ekstra i aksjeformue hadde bare ført til ekstra bekymringer.

Si ikke det, du hadde vel kunnet utvidet vinsamlingen fra Kamptal med både ranker og gård for førti mill.

 

[otare]

Kamptal/Wachau-samlingen min er såpass stor nå (og økes gjerne med 3-4 kasser hvert år) at jeg får problemer med å drikke opp. Tviler veldig på at jeg ville blitt mye lykkeligere av å være eier av vingård i Kamptal.

 

[erato]

Den beste måten å skaffe seg en liten formue på som vinprodusent, er å starte med en stor formue.

 

[BT]

Den som har mest gjeld når man dør har vunnet.

 

[otare]

Si det til arvingene...

 

[Balle Clorin]

Når kona var syk og ikke kunne forlate huset og jeg stod for all handlinga ble det månedlige forbruket til husholdning og diverse redusert med 40%. Hmm .. det er kvinnfolka som holder økonomien og forbrukersamfunnet gående...

 

[weld77]

Hver tredje nordmann over 18 år er blakk når neste lønning kommer i følge Klarna

En av tre blakke f�r l�nning: Fest og moro det siste det blir spart p� - Klarna Bank AB (publ)

Undersøkelsen, som er utført blant mer enn 1000 nordmenn, viser at hver tiende spurte har tom lønnskonto en uke før ny innbetaling kommer. Ytterligere 16 prosent har tom konto de siste dagene før ny utbetaling av lønn, pensjon eller annen utbetaling, mens fire prosent har tømt kontoen etter bare to uker.

(gitt hvem som har gjort undersøkelsen må muligens resultatene tas med en betydelig klype salt)

 

[BT]

Det er ikke så rart. 80 % av oss aner ikke hva vi bruker pengene til.

Men hvorfor skal det vare et problem at det er Klarna som har gjort undersøkelsen?

 

[otare]

Min lønnskonto er alltid tom når neste lønning kommer. Bruker alltid kredittkort når jeg handler slik at jeg alltid har oversikt over forbruket. Når lønningen kommer setter jeg av det jeg trenger for å betale hele kredittkortregningen + alle faste utgifter. Resten går til sparing (noe på en sparekonto for rask aksess hvis jeg mot formodning skulle trenge penger raskt, resten i fond).

 

[OMF]

Hvorfor trenger du å bruke kredittkort i dette systemet?

Du kunne jo like gjerne bruke vanlig bankkort og overført til sparing etter en gitt "fordelignsnøkkel" feks at du overfører alt over 0, 10 000 eller 50 000,- siste dag før lønning kommer.

Mvh
OMF

 

[BT]

Fordelen med kredittkort er, foruten en del rabatter og slikt, at man har vesentlig bedre rettigheter dersom man blir svindlet.

Ulempen er kostnadene dersom man ikke nedbetaler.

 

[otare]

Som BT sier. Det er bare fordeler med å bruke kredittkort hvis man betaler hele regningen når den kommer, og det gjør jeg selvfølgelig.

 

[Daniel62]

Bruker dere kredittkort i dagligvarehandel også?

 

[otare]

Ja. Kjører alt på det samme kortet. Bonus ved bruk. Enkel oversikt over handling. Betalingsutesettelse. Bare fordeler.

 

[weld77]

Ja. Kjører alt på det samme kortet. Bonus ved bruk. Enkel oversikt over handling. Betalingsutesettelse. Bare fordeler.

Har sett litt på de ymse og det er mye rabatter på drivstoff (som jeg aldri kjøper siden jeg har elbil) og bonuser som må brukes på bestemte brukersteder som komplett.no, flybilletter hos Norwegian og dets like. Hvilke(t) kort er det du bruker?

 

[otare]

Jeg har 3 jeg kan bruke. Cresco Car gir 1% på alt uansett - bonusen legges til kontoen. Norwegian kortet gir 1% Cashpoints for bruk på Norwegian flygninger og siden jeg flyr til Praha 3-4 ganger i året er det lønnsomt for meg. Jeg bruker Cresco Gold ved leiebil, da det dekker alt av forsikringer på leiebilen, så slipper jeg å kjøpe de dyre ekstraforsikringene de vil prakke på meg. Ingen av kortene har årsavgift.

 

[cruiser]

Trodde du kjørte til Praha(uten å tisse)

 

[otare]

Det også
Jeg tisser før jeg drar. Så tisser jeg når jeg overnatter hos min datter i Fredrikstad. Deretter tar jeg en liten tissepause på båten mellom Sverige og Tyskland, og så tisser jeg når jeg kommer frem. Det går så fint så
Den eneste gangen jeg må ta tissepause er når jeg kjører Praha-Fredrikstad i et strekk. Da må jeg jo fylle bensin (akkurat for langt til å gå på en tank) så jeg kan tisse da (evt kan jeg tisse på Puttgarten-Rødbyhavn fergen). Det holder uansett med maks 10 min (bensinfylling + tissing).

Jeg må jo kjøre en gang i året for å få med meg all vinen jeg kjøper i Østerrike. Kan ikke ha alt stående i Praha. Og nå må jeg jo fylle opp vinskapet i Oslo (har kjøpt meg hytte på Grünerløkka).

 

[BT]

Jeg bruker DNB Saga. 4 % på drivstoff, pluss 20-25 % på utvalgte butikker i kampanjeperioder, bl.a. XXL og Power, pluss mye annet rart som jeg sjeldent husker å bruke, bl.a. konsiæsjsørvis, som det heter på norsk. Hybridbilen bruker lite drivstoff, båten derimot....

 

[otare]

Cresco Car gir 3% på drivstoff i hele verden og så 1% på alt annet. 1% på alt uansett og det må ikke brukes i spesielle butikker.

 

[Daniel62]

Jeg bruker DNB Saga. 4 % på drivstoff, pluss 20-25 % på utvalgte butikker i kampanjeperioder, bl.a. XXL og Power, pluss mye annet rart som jeg sjeldent husker å bruke, bl.a. konsiæsjsørvis, som det heter på norsk. Hybridbilen bruker lite drivstoff, båten derimot....

...da har du for stor båt

 

[BT]

Må jo få plass til alle barna.

 

[Cyber]

Når man ser hvor mye penger mange slenger rundt seg i dag så kan jeg godt forstå at spareratene er lave. Nesten så man av og til lurer på om andre har helt andre lønninger enn man selv har...

 

[Anonym]

Jeg bruker DNB Saga. 4 % på drivstoff, pluss 20-25 % på utvalgte butikker i kampanjeperioder, bl.a. XXL og Power, pluss mye annet rart som jeg sjeldent husker å bruke, bl.a. konsiæsjsørvis, som det heter på norsk. Hybridbilen bruker lite drivstoff, båten derimot....

...da har du for stor båt

Bortsett fra snekker og seilbåter så er båt gjerne et drivstoffsluk uansett.

 

[draadloos]

ca 30%!

 

[Daniel62]

Jeg bruker DNB Saga. 4 % på drivstoff, pluss 20-25 % på utvalgte butikker i kampanjeperioder, bl.a. XXL og Power, pluss mye annet rart som jeg sjeldent husker å bruke, bl.a. konsiæsjsørvis, som det heter på norsk. Hybridbilen bruker lite drivstoff, båten derimot....

...da har du for stor båt

Bortsett fra snekker og seilbåter så er båt gjerne et drivstoffsluk uansett.

Forsåvidt - men sesongen er ganske kort så det begrenser seg litt.

Sist jeg fylte opp tanken på min sjekte var i fjor sommer en gang; og gangen før det var i 2017.
Drivstoffbonuskort? Nei, tror ikke det er så viktig - ikke for båtdrivstoffet ihvertfall

 

[weld77]

Når man ser hvor mye penger mange slenger rundt seg i dag så kan jeg godt forstå at spareratene er lave. Nesten så man av og til lurer på om andre har helt andre lønninger enn man selv har...

Det mest åpenbare eksempelet på folk som har et forbruk de ikke har råd til er de som tar opp forbrukslån. Denne typen gjeld har i flere år vokst betydelig raskere enn husholdningens generelle gjeldsvekst (som for alle praktiske formål er boliggjeld). Det er nok også en del "mørketall" i form av å bruke økt boligverdi og følgelig ledig kredittkapasitet på bolig til å finansiere generelt forbruk.

Tror ikke Luksusfellen trenger å legge ned grunnet mangel på kasus med det første i alle fall.

 

[Daniel62]

Når man ser hvor mye penger mange slenger rundt seg i dag så kan jeg godt forstå at spareratene er lave. Nesten så man av og til lurer på om andre har helt andre lønninger enn man selv har...

Det mest åpenbare eksempelet på folk som har et forbruk de ikke har råd til er de som tar opp forbrukslån. Denne typen gjeld har i flere år vokst betydelig raskere enn husholdningens generelle gjeldsvekst (som for alle praktiske formål er boliggjeld). Det er nok også en del "mørketall" i form av å bruke økt boligverdi og følgelig ledig kredittkapasitet på bolig til å finansiere generelt forbruk.

Tror ikke Luksusfellen trenger å legge ned grunnet mangel på kasus med det første i alle fall.

Er det ikke en del bilkjøp også i dette? Tidligere var det tildels mye av det, men nå med mye privatleasing er det muligens bare innskuddet som belånes (uten at det egentlig er noe bedre).