- Ble medlem
- 09.04.2014
- Innlegg
- 2.548
- Antall liker
- 788
Godt sagt, weld77.
Juss og økonomi Hva er spareraten din?
- Trådstarter weld77
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.104
- Antall liker
- 14.656
Det er mange som tror at løpetiden på boliglån i Norge er 20-30 år. I snitt er de imidlertid et sted mellom 5 og 7 år, men med ganske «fat tail» i begge retninger. Når man selger bolig og kjøper en ny blir det opprinnelige lånet innfridd i sin helhet. Det samme er tilfelle om man refinansierer i en annen bank. Uansett vil boliglånet ikke under noen omstendighet (med mindre man går personlig konk, må tvangsselge bolig og det ikke er nok til å betale tilbake lånet) et boliglån løpe lengre enn man faktisk bor i en gitt bolig.
Forholdet mellom løpetid og levetid tilsier også at maksimal løpetid på lån til ferie er to uker, i praksis til kredittkortregningen forfaller. Folk som tar opp forbrukslån for å dra på ferie må ha røyka noe kraftig. Det er bare marginalt mindre dumt enn å drikke og feste på kreditt.Sist redigert:
- rent bortsett fra at beløpene blir 100' og 50'..... du betaler vel ned på lånet underveis..? Med like avdrag blir gjennomsnittlig renteberegningsgrunnlag halve lånebeløpet gjennom hele perioden.CCyber
Gjest
Riktig, med dagens rente på ca 2,5% effektivt på bolig vil et økt lån på 400 tusen tilsvare ca 530 tusen i nedbetaling totalt over 25 år om renta hadde ligget stabilt.
Det er jo mange måter å regne på, men alt lån bør jo betales ned raskest mulig, men så har man også en annen tanke som jeg synes er viktig, og det er litt "YOLO" - hva er poenget med å bruker all tilgjengelig kapital på å betale ned lån hvis det går på bekostning av en "smak av det gode liv". Jeg har selv prioritert knallhardt på gjeldsreduksjon mens andre rundt meg har handlet og reist. Jeg har jo gått glipp av noe ved å redusere gjeld, selv om det er svært behagelig å ha lave faste utgifter nå.
Viktig å kjøpe god mat, ha fritid til seg og sine, nyte livet mens man er frisk og kan.
- Ble medlem
- 09.04.2014
- Innlegg
- 2.548
- Antall liker
- 788
Absolutt - derfor skrev jeg "sagt veldig enkelt".
Poenget er at det blir omtrent dobbelt så dyrt i rene renteutguifter ved å legge billån inn i huslån på lang avtale, fremfor i eget billån på kort tid (selv med dobbelt så høy rente).
Hvis renta er den samme, slik BT egentlig spurte om, blir det enda verre (i disfavør av å legge billån inn i huslån).
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.104
- Antall liker
- 14.656
Om man må låne penger for å kjøpe bil sliter man i utgangspunktet. Da burde pri 1 være en mye rimeligere bil man faktisk har råd til eller helst designe sitt liv slik at man ikke trenger bil eller trenger den så lite at hvasomhelst duger. skulle likt å vite hvor mye av ganske fancy doninger som er belånt.
Bli er ekstremt dyrt. Det ene er de rene brukskostnadene og verditapet og faste kostnader, men det er også flere hundre tusen kroner parkert i noe som garantert gir et tosifret antall prosent negativt avkastning pr år. Å geare et garantert tapsprosjekt er veldig rart. Da kunne man i det minste heller kjøpt et mindre tapsprosjekt uten lån.
Sorry, men om vi zoomer litt ut av egen navel så bikka du akkurat over kanten til elitist.
Alle må starte et sted, og kommer du rett ut av utdanning, bor u-urbant og er helt blotta for pappapenger på lur, hva gjør du da?
Å 'designe sitt liv' er ikke nødvendigvis gjennomførbart der og da, og selv en billig drittbil vil kreve sitt økonomiske rom.
Dette kan være like relevant i andre og senere livsfaser også. Skilsmisser, dødsfall, juneimit...
Så jeg skriver dette på kontoen for uheldige formuleringer, eller - like gjerne - skakk mottakerevne hos leserGGjestemedlem
Gjest
De ti første årene jeg hadde førerkort eide jeg vel ti biler. Alle fra nederste hylle. Hvor god økonomi det egentlig var i det har jeg ikke våget å regne på, men jeg tenker at ordtaket om at det er dyrt å være fattig ikke er så lagt fra sannheten.
Bil er dyrt uansett, og om man kan klare seg uten så sparer man penger. Den biten sier seg selv, men for mange vil det nok mer handle om hva månedlige utgifter blir. Det ligger feller i det også, og mange tar opp dyr kreditt med slike unnskyldninger. Men tar man det for langt den andre veien kan man også si at om man ikke har råd til å cashe ut et hus bør man bo i telt og spinke til man har det.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.104
- Antall liker
- 14.656
Da satser vi på uheldig formulering
Poenget mitt var at det er svært mye som tyder på at kostnaden ved å kjøpe,eie og drifte en bil grovt undervurderes. At noen lånefinansier en betydelig dyrere doning enn hva man faktisk «trenger» tar jeg som et greit eksempel på det. Hvor man bosetter seg, i den grad man kan styre det selv, har veldig stor effekt på kontantstrømmen, spesielt de første årene av yrkeslivet hvor det ofte er mange kostnader og ikke så mye inntekter. Antall og type bil(er) slår veldig tungt inn her.
Jeg er av den oppfatning at man bør strekke seg langt for ikke å være avhengig av bul, og i alle fall ikke mer enn en PR husholdning. Jeg kommer fra bygda og å være 18 uten lappen var regnet som noe nær døden og det var ganske vanlig å kjøpe en bil når man bilkket 18 (eller litt før).
Jeg tror det er snakk om prioritering. Jeg vil tro mange forstår hvor mye penger det koster å ha bil, men at friheten, statusen, eiergleden, whatever er årsaken til at de velger slik. Det ligger ikke økonomiske vurderinger bak alle valg man gjør. Mange kjøper seg hytte og har glede av det. Ikke nødvendigvis økonomisk det lureste bestandig, men hva så? Hva er hensikten med å dø rik?
Da satser vi på uheldig formulering
Poenget mitt var at det er svært mye som tyder på at kostnaden ved å kjøpe,eie og drifte en bil grovt undervurderes. At noen lånefinansier en betydelig dyrere doning enn hva man faktisk «trenger» tar jeg som et greit eksempel på det. Hvor man bosetter seg, i den grad man kan styre det selv, har veldig stor effekt på kontantstrømmen, spesielt de første årene av yrkeslivet hvor det ofte er mange kostnader og ikke så mye inntekter. Antall og type bil(er) slår veldig tungt inn her.
Jeg er av den oppfatning at man bør strekke seg langt for ikke å være avhengig av bul, og i alle fall ikke mer enn en PR husholdning. Jeg kommer fra bygda og å være 18 uten lappen var regnet som noe nær døden og det var ganske vanlig å kjøpe en bil når man bilkket 18 (eller litt før).
Folk lånte penger til bil i gamle dager også, da rentene var fort 15 - 20%. Det er faktisk slik at ikke alle har mulighet til å cashe ut en påstolbar bil som de kanskje er helt avhengig av. Nøkkelen er kontroll på økonomien og et sunt bilhold. Et edruelig bilvalg med størst mulig grad av tæring etter næring så vil det gjerne gå bra.Jeg tror folk ikke gidder planlegge og jakte den billigste måten å leve å hele tiden. Det vil nødvendigvis ta tid som da går ut over andre ting. Jeg tror en stor del har evnen til å gjøre egne prioriteringer og frihet til å bruke penger på det man ønsker og har råd til.
Også er det vel ofte sånn at man skal prøve forskjellige ting. Helt sikkert mange her inne som har hatt båt, motorsykkel, campingvogn, hytte, stort hus, lite hus, leilighet, fin bil, ikke så fin bil, stor dame, liten dame, ingen dame osv. osv. Og så ender man ned på noe man trives greit med etterhvert. Det tar nesten et liv å finne ut hva man egentlig vil ha.Sist redigert:CCyber
Gjest
Jeg er egentlig enig, selv har vi to biler i husholdningen til en nokså edruelig totalpris, men den ene kjøres kun 1-2 turer pr mnd og kunne gjerne vært solgt, men i dagens marked er den ikke verd mer enn en månedslønn.
Da satser vi på uheldig formulering
Poenget mitt var at det er svært mye som tyder på at kostnaden ved å kjøpe,eie og drifte en bil grovt undervurderes. At noen lånefinansier en betydelig dyrere doning enn hva man faktisk «trenger» tar jeg som et greit eksempel på det. Hvor man bosetter seg, i den grad man kan styre det selv, har veldig stor effekt på kontantstrømmen, spesielt de første årene av yrkeslivet hvor det ofte er mange kostnader og ikke så mye inntekter. Antall og type bil(er) slår veldig tungt inn her.
Jeg er av den oppfatning at man bør strekke seg langt for ikke å være avhengig av bul, og i alle fall ikke mer enn en PR husholdning. Jeg kommer fra bygda og å være 18 uten lappen var regnet som noe nær døden og det var ganske vanlig å kjøpe en bil når man bilkket 18 (eller litt før).
Vi kunne klart oss med en enkelt gammel bil og spart penger, men jeg ønsker også å kjøre en trygg bil. Jeg har ikke tenkt å ende opp med varige mèn som kunne vært unngått kun for å spare noen kroner.
Når man bor utenfor større byer med flere mil hver vei til jobb uten sykkelfelt eller veiskulder har man få valg.
En oppvekstkamerat hadde et greit prinsipp som fungerte fint for ham; når han skulle bytte bil, kjøpe MC etc. så jobbet han som et svin i et halvt til ett år, cashet halve beløpet og lånte resten på tre-fire år. Som han sa, uten den metoden hadde han aldri klart å skaffe seg noen ting!
En annen effekt av å jobbe mye ekstra i perioden var at han rakk ikke å bruke særlig kr. på kvinnfolk & børst
Forøvrig så er det vel et sunnhetstegn å ha en vesentlig egenandel ved slike anskaffelser.Forstår ikke hvordan man kan snakke om hvorvidt noe er smart eller dumt uten å ta inn i regnestykket at man har ulike interesser, ulik glede av ting og opplevelser og ulikt behov for sikkerhet.
Eksempel: Jeg hadde antakeligvis tjent mer penger på eiendom om jeg hadde bodd i en liten leilighet og kjøpt et par små leiligheter for utleie og salg i stedet for å ha mer plass enn jeg «trenger» (men ikke mer enn jeg har glede av) og høyt vedlikeholdsbudsjett. Men hva med livskvaliteten? Jeg er medlem av en bilklubb hvor en del medlemmer har mye penger, andre har prioritert dyr bil på tross av normalinntekt. Idiotisk om man ser på bil som noe som kun Hartvik hensikt å frakte en fra A til B. Men, for en del av disse mennene er bilen noe langt mer. Og for at det da skal være en dum bruk av penger dyr bil så må det være annen bruk som gir livet mer glede per krone tenker jeg.
Vi kjenner alle Marsmellow-testen (https://en.m.wikipedia.org/wiki/Stanford_marshmallow_experiment ).
Det smarte er å utsette nytelsen, men på et eller annet tidspunkt i livet må man ta for seg av det man har tilgjengelig. Hensikten med livet er vel ikke å ha mest mulig penger ved døden, men forvalte det man har og bruke ressursene slik at en tar ut mest mulig glede gjennom livet. Bevissthet rundt hva utsatt nytelse gir av fortjeneste (eksempelvis ikke lurt å dra på fylla dagen før eksamen, heller dra på fylla etter eksamen) opp mot hvilken glede man har av noe og sett opp mot tilgjengelig kapital. I sistnevnte tilfelle kan dyr bil være god investering om bil er alt du bryr deg om, men om du ikke er opptatt av fin bil så styr unna.Fosse er vel ved sakens kjerne her. Målet må jo være å bruke penger på det som gir glede uavhengig av om dette er "lurt" eller ikke.
Jeg forstår ikke helt tankegangen når det gjelder billån. Dersom man bruker økonomiske tankegang om alle valg i livet, er det jo ikke bare bilkjøp som er en idiotisk investering. All forbruk er jo i prinsippet lånefinansiert så lenge man har et boliglån. Utepils i studietiden, konserter, fotballkamper, ferier - alt man bruker penger på blir som regel latterlig dyrt om man sammenligner med alternativ investering i "fond med 5% årlig avkastning". Med denne tankegangen forstår jeg ikke hva som skal være fordelen med å ha eget og dyrere billån, kontra og bake det inn i eksisterende lån. Dersom denne reduksjonen av månedlig kostnad fordufter i økt forbruk, er det klart at det er en dårlig prioritering. I motsatt fall vil jo billigere finansiering også medføre høyere overskudd. Hvordan man forvalter dette overskuddet er jo det avgjørende for om investeringen er "lur" eller ikke.
Da ser du bort fra valget om å bosette seg nærmere jobben eller å bytte arbeid. Drastisk, men det er en mulighet for alle.CCyber
Gjest
For de aller fleste. Det kommer jo litt an på hva man driver med. Som regel har man også et sosialt nettverk og familie rundt seg der man bor som man ønsker å holde på.
Det hele må jo veies opp mot hverandre.
Det er ikke bare fordeler med å tenke som en økonom. Man kan si at det er lurt å droppe bil fordi man sparer penger, men tid er også en del av regnestykket. Ikke bare er tid penger, tid er livskvalitet.
De to timene ved daglig bussing til og fra jobb/trening som jeg sparer ved å bruke bil vil være verdt mer i avslappet livskvalitet enn de tusenlappene bilen koster i mnd. Samtidig er de tusenlappene jeg bruker på bil langt billigere enn å flytte nærmere jobb/trening grunnet lokasjon, og da ser jeg helt vekk ifra redusert livskvalitet ved å bo mer sentralt med alt det innebærer.
Når det kommer til livet er det ingen regnestykker som kan utføres treffsikkert med bare +- kroner og øre.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.104
- Antall liker
- 14.656
Man kan se på tid brukt til/fra jobb, kostnaden ved den transporten og andre utgifter til jobb (klær om dresskledde, lunch i kantina osv) og så regne ut faktisk timelønn det tallet er normalt en god del lavere enn hva timelønnen er i følge jobben. Så kan man slenge andre indirekte jobbrelaterte kostnader som barnehage, AKS/SFO og så se hva man faktisk tjener på jobben. Det er fort ganske dårlig. Samboeren min tok et ekstra år hjemme med begge barna - jeg regnet gjennom det og ble genuint overrasket over hvor lite det faktisk kostet at hun var uten inntekt i totalt to år. Beslutningen ble tatt uavhengig av det, men vi vurdere ulike alternativer. Ingen barnehage + kontantstøtte + ekstremt lav skattesats grunnet lav inntekt osv gjorde at det faktisk ikke kostet allverden. Det var ikke gratis, men langtfra så dyrt som man skulle tro.
Når jeg går på matbutikken for å kjøpe en boks snus (i tilfelle noen trodde at alle mine valg er rasjonelle) så stusser jeg på at overraskende mange håndverkere kjøper lunch til rundt 100 kroner. En matpakke ville kostet de noen få kroner og de bruker da rundt en times lønn etter skatt på å kjøpe mat. Den handlingen i seg selv reduserer faktisk timelønn for jobb ganske dramatisk.Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.104
- Antall liker
- 14.656
Gitt at man har en karriereprogresjon da. Svært mange har ikke det. Eller jobben er av en slik art at noen år utenfor jobben ikke gjør noen forskjell. Samboeren min (type høyt utdannet i god stilling inoffentlig sektor) er der. Borte et par år har ingen betydning. Lønn høy nok til at konsekvens for pensjon er basically 0. Så får enhver vurdere det opp mot to år sammen med barna mens de er små. For meg har det relativt liten verdi, for henne svært høy. Så da ble det slik. Det var uansett overraskende billig.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.104
- Antall liker
- 14.656
https://e24.no/makro-og-politikk/fo...rbruksgjeld-oeker-til-117-milliarder/24634321
Ser ut som en del sliter med spareraten sin i alle fall...
Nordmenns samlede forbruksgjeld har økt videre til 117 milliarder kroner, mot 106 milliarder for ett år siden, viser den ferske tilsynsrapporten, kalt «Finansielt utsyn».
Veksten er ikke like kraftig som tidligere år, men kommer samtidig som antallet misligholdte forbrukslån øker kraftig, og gjeldsbelastningen i norske husholdninger er «høyere enn noen gang»
Det skulle bli 30.000 i snitt på hver eneste nordmann over 18 år. Forbruksgjeld er selvsagt ekstremt skjevt fordelt i befolkningen så her er det nok mye stygge tall ute å går. 470.000 slike lån har gått til inkasso.Hverdagsøkonomi bør inn i skolen. Overraskende mange sliter med både praktisk og teoretisk forståelse av økonomi og dette gjør nok at flere tar dårlige valg. Mye mulig at de samme ville hatt problemer med et slik fag på skolen, men jeg tror et slik fag hadde økt forståelsen - gjerne kombinert med kritisk tenkning, kildekritikk, innføring i det politiske systemet i norge osv.
Dette er en av tingene som irriterer meg enormt - og det rammer i grunn bare de svakekste i samfunnet.
Det burde være en smal sak å få opprettet en skikkelig gjeldsregister, hvor de som tilbyr lån til folk som ikke burde fått det, i stor grad måtte ettergi gjelden hvis det går skeis. Kriteriene kan sikkert diskuteres, men tror all kan være enig i at hvis feks usikret gjeld har økt de siste 12 mnd så er det ikke så lurt å låne folk mer penger. Og jeg har vanskelig for å se at noen kan ha behov for å ha mer enn feks 50 000,- i forbruksgjeld.
Mvh
OMF
Enig i at hverdagsøkonomi burde vært obligatorisk fag på grunnskolen, sammen med psykologi og filosofi. Da ville kritisk tankegang, logikk, sunn fornuft og forståelse for andre mennesker blomstret på en helt annen måte enn vi ser i dag.Økonomi er svært forskjellig fra om man tjener 3, 6 eller 12G all den tid basisbehovene er de samme. Mye enklere å ha grei sparerate ved høy inntekt og den store uttellingen på pensjonen har mange (iallefall innen finans og olje med typisk 15-22%) fra 7.1g og opp. De pengene ser man kkke hvis man sitter i kassa, vasker eller underviser barn.
Det er så mangt som kan gå til helvete som gjør at man fort kan få behov for kortsiktig forbruksgjeld, så et fast beløp på noe slikt tror jeg ikke er en god løsning.
Men jeg tenker at en slags inntekts/utgifts-analyse ved forbrukslån/kredittgrense over et visst beløp burde vært et krav. Gjeldsregister burde være en selvfølge, men det er vel på vei?
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.104
- Antall liker
- 14.656
Uansett hvor mye man tjener så må utgiftene stå i forhold til inntektene. Det som overrasker en del er at forbruksgjelden er størst i aldersgruppen 40-49 år og også svær stor i aldersgruppene over. Den er faktisk minst i gruppen 18-25 år, men det er nok mye fordi de ikke får lån, ikke fordi de ikke har lyst på. Misligholdene øker nå raskt og det er også en del mørketall (fordringer blir solgt til inkassoselskaper f.eks).
Jeg har svært liten tro på at dette er på bakgrunn av akutte ting som oppstår. Dette lyser generelt forbruk man egentlig ikke har råd til lang vei. 66% av kredittkortgjelden i Norge er rentebærende, dvs at regningen ikke har blitt betalt i sin helhet ved forfall.
Det er i alle fall rimelig sikkert at Luksusfellen ikke går tom for caser med det først.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.104
- Antall liker
- 14.656
Og ikke minst å tenke "1000 kroner i måneden for <fyll inn dings>". Det har jeg jo råd til!
De som bruker DnB kjenner kasje til den regelmessig kampanjen der kjøp hos utvalgte butikker gir 25% rabatt ved bruk av MasterCard. Jeg har alltid tatt som en selvfølge av at dette finansieres av at en stor gruppe ikke klarer å betale tilbake , men blir litt overrasket ovar at grupen var så stor. Selv har jeg gjort flere store innkjøp og spart mange 10-tusen på ting jeg uansett skulle ha kjøpt. Betaler selvfølgelig utestående før rentene begynner å løpe..
Det ligner litt på bompengefinansieringen av en del veisystemer i Norge. Vi har egentlig ikke råd, men skitt au, vi tar opp et forbrukslån. NÅ senest saken om utbedring av vei (var det ved Seljordvannet), der byggingen av veien skal koste 264 millioner, men man må betale 400 mill i bompenger grunnet omkostninger og renter...
Det var overraskende tall, weld77. Regnet med 30-40 var største synderen. Målrettet reklame er nok en stor del av årsaken til at vi ser en så stor økning i forbruksgjeld. Har man tenkt på noe online, så er det 3-4 uker med reklame-fristelser som er målrettet til deg.
Gjerne fra forretninger som tilbyr avdragsfri betalingsutsettelse eller finansieringsløsninger.
Spørsmålet er hvor villig myndighetene er til å beskytte individer når den biten står i direkte kontrast til kapitalismens behov for kontinuerlig vekst/gjeld. Ikke veldig, ser det ut som.
Heldigvis er husets 7-åring av en annen oppfatning. Sparegrisen hans redder meg ut av flere kontantkniper, men han forstår at om pappa vil låne 400kr så kan han kreve å få igjen 500
Joda, jeg er enig i det.
Men - hva er det som skal skje som gjør at du trenger mye mer enn 50 000 i forbrukslån?
Mvh
OMF -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…