baluba
Æresmedlem
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.587
- Antall liker
- 15.156
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Ja, vi har noe felles der. Jeg holdt stue som oftest ved bordene til høyre for inngangspartiet, men noen ganger satt jeg midt i lokalet. Hvis du vet hvem Stein Monstad (som jobbet der og var frontfigur i Stain Monsters sammen med HP Gundersen) er så er han en god venn som jeg som oftest satt på bord med, derfor akkurat den delen av Opera. Fransen er et sted mellom 150 og 160 cm og pleide vel å sitte på et av vindusbordene nær telefonen. Gjerne sammen med en klart personlighetsforstyrret person på over to meter i samme alder. Sistnevnte døde i fengsel rundt årtusenskiftet etter å ha drept sin separerte kone. En klar motsetning til den milde og fredelige Fransen. Langt hår, sannsynligvis i starten av syttiårene nå.Fransen har nok fordunstet i glemselens røyksky, baluba.
Men hvis han var kortvokst burde jeg i grunnen ha fått han med meg, for jeg krøp en del rundt på gulvet på Cafe Opera i hine hårde 80-tall; store deler av uføretrygden fra Statens Lånekasse havnet der. Alt er mulig å gjenhente fra langtidshukommelsen. Heldigvis, dessverre. Har du bilde av han, så hadde det gjerne hjulpet på hjerneatrofien.
Fansen har forduftet, ja. Jeg har jo forlengst kommet til det faktum at jeg er en ekte "has been". Housepioneer og fødselshjelper til den akustiske bølgen etter millenniumskiftet, men du er aldri bedre enn det siste du har gjort. Og det siste jeg gjorde var en low budget tribute-CD til Merle Haggard av Ivar Dolve som var innspilt og mikset av Jansen fra Flying Norwegians, men jeg ble hyrt til å gjøre mastringen. Det var vel i 2002, og er det siste noen har hørt fra mine fingre. Solgte noen få hundre eksemplarer på konserter til Dolves fans.
Trøsten er at jeg i alle fall er nevnt som underground housepioneer i en hovedfagsoppgave i teatervitenskap, og visstnok i en bok som skrives med grunnlag i den hovedfagsoppgaven. Så jeg er i alle fall en del av den dokumenterte musikk og avant garde-scenen rundt teater og kunstmiljøet i Bergen for all framtid, for de som har som hobby å lese hovedfagsoppgaver. Det er faktisk en bitteliten trøst for egoet mitt at selv om de fleste har glemt meg, så er det i alle fall et sted de kan bli minnet om mine bidrag til housekulturen, men mine bidrag til etno og pop/rock/country nok kommer til å forsvinne når de få som husker meg er døde.
Nå tror jeg kanskje jeg slår på TV etter to dager med hodetelefoner på nesten hele tiden. Og la det være sagt, det har ikke vært et ukomfortabelt sekund med disse sakene på hodet. Aldri mer kunstskinn på putene, fra nå av blir det bare velur!