Svein Arne
Hi-Fi freak
Tim Buckley - Happy sad (1969)
Spilt hele saken i dag. Men det må guffes på:Jaggu vare ikke liv i disse gamle Psychofolka.
Drunkabilly Records & Mailorder - KLINGONZ : Klownz 'R' us
https://open.spotify.com/album/61ubAQ8sMPoxwth9bKq3Vv
Ah, nå snakker vi vel 1985 om jeg ikke husker feil. Husker da den dumpet ned i postkassen til Radio 102. Hadde ikke jeg vært ansatt ville den nok endt som perler for svin. Burde egentlig tatt den med da jeg sluttet året etter for jeg kan ikke i min villeste fantasi forestille meg at noen har rørt den siden.
Fikk bestillt en liten bunke med ECM-innspillinger for litt siden. Mest kjente navn for meg. Ble nok ingen Keith Jarret,dessverre. Terje R med Waves var vel den jeg satt høyest. Kanskje Mats Eilertsen kan være noe for neste runde. Noen nettbaserte prøvekutt noe sted?Fra Klingonz til denne utgivelsen er et langt skritt, i hvertfall for meg:
Mats Eilertsen - Rubicon (ECM, 2016)
Vis vedlegget 393962
Lenge siden jeg har hørt på noen ECM-utgivelser og når det skjer, er det som regel Rypdal fra 70-tallet. Og Keith Jarretts The Köln Concert fra ´75. Pluss noen andre.
Dette er interessante saker som krever konsentrasjon. Derfor gikk det med et par glass vin under lyttingen. De er samspilte og alle får slippe til. Melodiøst, men krevende for en enkel sjel, meg. Bassen til Eilertsen er fin og han dirigerer bandet som nesten (men bare nesten) en Mingus. Han er nok en Mingus-wanna-be som flere andre. Tror dette gjør seg best efter midnatt, alene.
Ellers hadde ikke en ny Rypdal-skive vært av veien. Men, det er en annen historie.
Denne skiven lastet jeg faktisk ned og betalte. En sjelden gang gjør jeg det.Fikk bestillt en liten bunke med ECM-innspillinger for litt siden. Mest kjente navn for meg. Ble nok ingen Keith Jarret,dessverre. Terje R med Waves var vel den jeg satt høyest. Kanskje Mats Eilertsen kan være noe for neste runde. Noen nettbaserte prøvekutt noe sted?Fra Klingonz til denne utgivelsen er et langt skritt, i hvertfall for meg:
Mats Eilertsen - Rubicon (ECM, 2016)
Lenge siden jeg har hørt på noen ECM-utgivelser og når det skjer, er det som regel Rypdal fra 70-tallet. Og Keith Jarretts The Köln Concert fra ´75. Pluss noen andre.
Dette er interessante saker som krever konsentrasjon. Derfor gikk det med et par glass vin under lyttingen. De er samspilte og alle får slippe til. Melodiøst, men krevende for en enkel sjel, meg. Bassen til Eilertsen er fin og han dirigerer bandet som nesten (men bare nesten) en Mingus. Han er nok en Mingus-wanna-be som flere andre. Tror dette gjør seg best efter midnatt, alene.
Ellers hadde ikke en ny Rypdal-skive vært av veien. Men, det er en annen historie.
Ikke mange som vet om denne framifrå låtskriver og musiker dessverre.Den mangfoldige amerikanske kulturarven har vår britiske venn Elvis Costello utforsket ved hjelp av mange samarbeidspartnere. En som han presenterte for meg for første gang med sitt samarbeid med karen er Allen Toussaint fra New Orleans. Hans siste (RIP) soloplate American Tunes fra i år får sin første lytt i krypten nå, før gudbarn og andre aper tar over oppmerksomheten snart.
Vis vedlegget 393918