Nysoul har jo alltid hatt ett eget domene og arenea, Sharon Jones har vel vært med å bragt en bitteliten flik opp til overflaten. De to første albumene kan kanskje tenkes å være hakket for funky, "100days" sitter som ei kule, mer soul, ikke fullt så klubbaktig, "Learned the Hard Way" befester posisjonen, mens den siste, "Give The People..." er safe og lite mer.Noen mener Jones og hennes Dap King,s er den
nye "gamle" soundet. Synes det mangler noe på det,
når ikke helt opp. Vet ikke hva andre mener?
Mesteparten av de nye greiene har for store mangler for min smak. Daptone har en egen sound som jeg fort ble veldig lei selv om det var stor stas med de tidligere utgivelsene. På tross av det har jeg fremdeles lyst til å se Sharon Jones live. Det tror jeg er gøy.Nysoul har jo alltid hatt ett eget domene og arenea, Sharon Jones har vel vært med å bragt en bitteliten flik opp til overflaten. De to første albumene kan kanskje tenkes å være hakket for funky, "100days" sitter som ei kule, mer soul, ikke fullt så klubbaktig, "Learned the Hard Way" befester posisjonen, mens den siste, "Give The People..." er safe og lite mer.Noen mener Jones og hennes Dap King,s er den
nye "gamle" soundet. Synes det mangler noe på det,
når ikke helt opp. Vet ikke hva andre mener?
Kan forstå hva du mener, men likevel, det er ihvertfall godt håndtverk som blir servert live, om enn på et visst hipsternivå. , men sjangeren har mye som bobler i undergrunnen for den som følger ekstra med. Tipper Lars C. har sitt å si her.
uten plastcover det der
Kan være enig med deg i mye der. Er nok mye som blir likt, og ikke står gått nok frem for historien. Har sett Sharon Jones to ganger i London og en gang hjemme i Oslo, svinger bra det.Mesteparten av de nye greiene har for store mangler for min smak. Daptone har en egen sound som jeg fort ble veldig lei selv om det var stor stas med de tidligere utgivelsene. På tross av det har jeg fremdeles lyst til å se Sharon Jones live. Det tror jeg er gøy.Nysoul har jo alltid hatt ett eget domene og arenea, Sharon Jones har vel vært med å bragt en bitteliten flik opp til overflaten. De to første albumene kan kanskje tenkes å være hakket for funky, "100days" sitter som ei kule, mer soul, ikke fullt så klubbaktig, "Learned the Hard Way" befester posisjonen, mens den siste, "Give The People..." er safe og lite mer.Noen mener Jones og hennes Dap King,s er den
nye "gamle" soundet. Synes det mangler noe på det,
når ikke helt opp. Vet ikke hva andre mener?
Kan forstå hva du mener, men likevel, det er ihvertfall godt håndtverk som blir servert live, om enn på et visst hipsternivå. , men sjangeren har mye som bobler i undergrunnen for den som følger ekstra med. Tipper Lars C. har sitt å si her.
Kings Go Forth er vel noe av det beste som har dukket opp hittil. Og det dukker opp ting på Timmion nå og da, men jeg har sluttet å følge med. Generelt er det mangel på gode vokalister og mange er for beats-fokuserte.
Takk for matnyttig svar!Camper van Beethoven - mine favoritter er Key Lime Pie - 89 og Our Beloved Revolutionary Sweethart fra 88 er favorittene, men de er hørbare (dog mere sprikende på utgivelsene i forkant (85 og 86). Kom med en i fjor også som henger sammen med årets skive.
Vis vedlegget 265228 Vis vedlegget 265229
Anbefaler også Cracker; Bra band, oppstod på restene av Camper van Beethoven. De 3 første er jeg glad i: Cracker fra 92, Kerosene Hat fra 93 og kanskje spesielt the Golden Age fra 96, men ramla av etter det.. Vet de fortsatt av og på igjen men..
Vis vedlegget 265224 Vis vedlegget 265225 Vis vedlegget 265226