Da Tangen ble annonsert var det ytret litt motforestillinger mot at han kommer fra noe helt annet enn Oljefondet. Oljefondet er for de fleste praktiske formål et relavtivt passivt forvaltet indeksfond med en ganske gitt allokering mellom aksjer, obligasjoner og litt eiendom. Retningelinjene er gitt av finansdepartementet. Det mest oppsiktsvekkende med de er kanskje at de tilsier overvekt av europeiske aksjer kontra amerikanske, men antar at det er på bakgrunn av at Europa er Norges største handelspartner. Dette har de for øvrig tapt ganske så mye på siden europeiske aksjer har gjort det veldig mye dårligere enn amerikanske over lang tid. Når jeg tenker meg om tror jeg kanskje landvektene er basert på handel og ikke størrelsen på markedet. Om man på privaten nå om dagen kjøper et globalt aksjefond får man ca 60% amerikanske aksjer der, husker ikke hvor mye oljefondet har, men det er klart mindre.
Nuvel. Bekymringene var om han ville dra fondet i retning av mer aktiv forvaltning siden det er hvor han kommer fra. Den aktive delen av oljefondet er kontroversiell, men den er i alle fall fall lukrativ for de som driver med den både internt og eksternt. Oljefondet mener den har generert meravkastning over tid etter kostnader, ganske så mange på utsiden mener at avkastningen har vært negativ. Jeg aner (selvsagt) ikke, men teori og empiri tiliser at aktiv forvaltning sjelden lønner seg med unntak av de som får betalt for forvaltningen.
For øvrig er jeg ikke helt enig i Asbjørns påstand om at forvaltningen ikke er så vanskelig. Det er ganske tricky å rebalansere og utføre handler når man er så stor som oljefondet, det er ganske mye som skal gjøres for å holde transaksjonskostnadene på et absolutt minimum. Og av en så stor kapital som de forvalter blir små forskjeller her ganske mye penger over tid.
Det er også en del å ta tak i, så vidt jeg har skjønt driver oljefondet i begrenset grad med sec lending - altså utlån av verdipapirer de eier. Der er det fort en del å hente. Jeg har lest at Vanguard - en av de amerikanske fondsgigantene faktisk slår S&P - indeksen litt over tid, eller med andre ord at de har negative forvaltningskostnader. Grunnen er at de driver stort med nettopp utlån av aksjene de eier og får betalt for det. En aktør som oljefondet som eier alt mulig og "aldri" skal selge burde egne seg perfekt til den slags virksomhet. Har også hørt noen rykter om at renteforvaltningen har vært noe stemoderlig behandlet - Slyngstad er og har vært en aksjemann.