1) Lave lønninger
– Norske matprodusenter har ikke nok lønnsomhet til å lønne slik at de kan rekrutterte norsk arbeidskraft, sier Rye.
Minstelønnen i landbruket er i dag 126 kroner i timen. Sesongen varer dessuten bare noen uker om sommeren.
– Det er ingen som bor i Norge som kan leve på lønnen. Samtidig er det en tilnærmet uendelig tilgang på sesongarbeidere fra andre land, der lønnsnivåene er langt lavere.
2. Ikke et norsk fenomen
Norsk landbruk er ikke unikt når det kommer til avhengigheten av utenlandsk arbeidskraft.
– Mens norske jordbær plukkes av polakker, så plukkes de polske av arbeidere fra Ukraina. I Storbritannia plukkes bærene av rumenere, og i Spania kommer mye av arbeidskraften fra Nord-Afrika, sier Rye.
– Så lenge det finnes land med svakere økonomiske forhold, så vil arbeidsfolk flytte seg over grensene.
3. Det står mer på spill
Både i år og i fjor har det vært snakk om å rekruttere norsk ungdom til å jobbe på jordene om sommeren. Det løser ikke problemet, mener Rye.
– De fleste skoleungdommer kan få bedre betalt på bensinstasjon, kafé eller på hotellet.
Lav lønn, hardt fysisk arbeid og en arbeidstid styrt av når maten er moden, gjør at mange gir seg raskt, sier Rye.
For en norsk 18-åring er det ikke krise å slutte.
– Hvis du er en 30 år gammel trebarnsmor som mangler penger til å gi barna et skikkelig liv er konsekvensene av å reise hjem uendelig mye større.
– Dreier dette seg om dårlig arbeidsmoral?
– Nei. Hvis norske arbeidere hadde vært i samme kritiske livssituasjon som mange østeuropeiske arbeidere hadde nok arbeidsmoralen vært like god.
4. Norske arbeidere har livet her
Sesongarbeiderne er her for å jobbe mest mulig effektivt, mener Rye.
– Hverdagslivet har de i et annet land. Det er grunnen til at bønder i alle land mener at migranter er god arbeidskraft.
Når solen titter frem, blir jordbærene modne brått. Da kan ikke bonden vente.
– Prøv å si til 50 departementsansatte en fredag ettermiddag at nå kom solen frem, så nå skal alle møtes for å sprengjobbe gjennom hele helgen.
..
Finnes det løsninger?
Kan norsk landbruk bli kvitt avhengigheten av sesongarbeidere? I teorien er svaret ja. I praksis er løsningen utenkelig, mener Rye.
– Den enkle løsningen er å stenge grensene for matimport. Hvis vi kun har norske jordbær, så er det nok noen som fortsatt vil betale for det, selv om prisen blir høyere. Da kan lønningene bli høye nok til at norske arbeidere er villige til å jobbe i åkeren. Men det skjer ikke. Folk er mer opptatt av billig mat i butikken enn nasjonaliteten – eller lønnsforholdene – til dem som høster inn matvarene.
Neste år vil den utenlandske arbeidskraften være tilbake. Da vil alt fortsette som det har gjort i en årrekke, er hans spådom.
– Det eneste nye nå er egentlig at Aftenposten og VG skriver om landbrukets utenlandske arbeidskraft, fordi grensene er koronastengte, sier Rye.