Jau, jau. Slik kan det gå. Kunne lagt dette i blå-blå tråden, men passer også her. Leter man etter utrolige skandaler begått av politikere kan man avslutte letingen her.
Solberg-regjeringen begravde en rapport om behov for beredskapslagre for korn. Pendlerleiligheter er selvsagt noe verre rot, men dette er enda verre. Listhaug forsøker å forklare hvorfor hun mente landet ikke trengte beredskapslager og prøver å overlate ansvaret til Vedum.
I 2012 utarbeidet Landbruksdirektoratet en rapport som anbefalte å gjeninnføre beredskapslager for korn i Norge. Den har vært holdt borte fra offentligheten fram til nå.
www.nationen.no
For den som ikke gidder lese hele:
«Det er liten grunn til å anta at Norge vil være avsperret fra internasjonale markeder over tid. Norge vil være betalingsdyktige selv ved en betydelig prisoppgang på mathvete, og Norge har i tillegg behov for et relativt beskjedent kvantum», skriver Solberg-regjeringa.
Bak betalingsmur, så jeg legger inn teksten:
Rapporten ble levert fra daværende Statens landbruksforvaltning (Landbruksdirektoratet) til Landbruks- og matdepartement i januar 2013.
Det var landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) som hadde bedt om utredningen året før og det var Trygve Slagsvold Vedum (Sp) som hadde overtatt kontoret da utredningen ble levert på pulten.
Rapporten har de ni siste årene vært unntatt offentligheten. Fram til nå. Etter Nationens forespørsel har rapporten blitt gjort tilgjengelig.
I rapporten anbefaler direktoratet følgende:
«En ordning med beredskapslagring av matkorn i Norge gjeninnføres».
«Beredskapslagrene skal ha en slik størrelse at summen av dem og de kommersielle lagrene dekker minimum 6 måneders normal forbruk av mathvete i Norge».
«Beredskapsordningen finansieres ved bevilgning over statsbudsjettet».
Den gangen var kostnaden beregnet til 28,6 millioner kroner i året, men at det kunne variere avhengig av kornpris og rentenivå.
Rapporten ble utarbeidet av en nedsatt arbeidsgruppe i direktoratet, med Anders Leine som fagansvarlig. Nationen har snakket med Leine om hvordan de kom fram til konklusjonen.
– Det var en vurdering av alle de forholdene som vi fant underveis, og som vi mente at samlet sett ga en økt usikkerhet sammenlignet med i 2003, sier Leine.
I 2003 ble de siste delene av det statlige beredskapslagrene for korn i Norge avviklet.
– Hva gjorde at dere endte med å anbefale en gjeninnføring av beredskapslager for korn?
– Vi prøvde å analysere situasjonen som var rundt om i verden, men også mulige scenarioer som kunne skje. Vi så på alt fra vulkanutbrudd, atomkrig til klima. Det var summen av en rekke forhold som gjorde at vi kom fram til en konklusjon om at situasjonen hadde gått i en retning av økt usikkerhet, i den grad at vi mente det var riktig å bygge opp et nytt beredskapslager for matkorn, sier Leine.
Men hva skjedde videre?
I 2013 legger Stoltenberg II-regjeringa fram statsbudsjettet for 2014, sitt siste før regjeringsskiftet i september. I budsjettforslaget viser regjeringa til anbefalingen fra Landbruksdirektoratet når de setter av penger til beredskapslagring.
«Departementet viser til at globale utfordringar med spesielle vêrforhold har ført til auka ustabilitet i den globale kornmarknaden. Avlingsnivå og kvalitet på det norske matkornet har også vist auka ustabilitet dei siste åra og gjort Noreg meir avhengig av import. Samstundes har fleire store korneksporterande land i periodar innført eksportrestriksjonar, seinast hausten 2012», skriver regjeringa i budsjettforslaget.
Stoltenberg-regjeringa satte derfor av fem millioner kroner til å starte opprettingen av et beredskapslager for korn.
– Norge vil være betalingsdyktige
Men gleden ble kortvarig for dem som ønsket gjeninnføring av et beredskapslager . Høsten 2013 dannet Høyre og Fremskrittspartiet regjering, og Erna Solberg (H) ble statsminister og Sylvi Listhaug (Frp) ble landbruks- og matminister.
Det førte til raske endringer i budsjettene, og opprettelsen av et beredskapslager ble fjernet med et pennestrøk.
«Regjeringen foreslår at det ikke etableres et slikt kornlager», skriver den nye blåblå regjeringa i tilleggsproposisjonen for endringer i statsbudsjettet.
Solberg-regjeringa begrunner fjerninga med Norges rikdom og at det er lite sannsynlig med ei krise som vil hindre import.
«Det er liten grunn til å anta at Norge vil være avsperret fra internasjonale markeder over tid. Norge vil være betalingsdyktige selv ved en betydelig prisoppgang på mathvete, og Norge har i tillegg behov for et relativt beskjedent kvantum», skriver Solberg-regjeringa.
Videre foreslo regjeringa å avvikle beredskapsordningen for lagring av mel i Nord-Norge.
– Store, sentraliserte kornlagre er dyre
Nationen har tatt kontakt med Frp-leder Sylvi Listhaug nå ni år etter avgjørelsen, for å få svar på hvorfor de valgte droppe et statlig beredskapslager for korn.
– Store, sentraliserte kornlagre er dyre og vil også være sårbare i en krisesituasjon. Vi mener selvsagt at det skal være korn lagret i Norge, men ikke med store kornsiloer slik som enkelte har tatt til orde for, skriver Listhaug i en e-post til Nationen.
– Ville dere droppet kornlager også i dag dersom dere hadde vært i posisjon?
– Vi må tenke beredskap på en helt annen måte enn tidligere etter den russiske invasjonen av Ukraina. Det er ikke riktig at vi ikke har korn på lager i Norge. Vi har kornlager for eksempel på private gårdsbruk og møller. Det er en egen ordning forvaltet av Innovasjon Norge som gir tilskudd til tørke- og lageranlegg i kornproduksjonen. Vi mener at det mest hensiktsmessige og robuste, både kostnadsmessig og sikkerhetsmessig, er å utvide denne ordningen, sier Listhaug.
Om hvorfor rapporten fra Landbruksdirektoratet som anbefalte beredskapslagring av korn, ble holdt borte fra offentligheten, viser hun videre til Trygve Slagsvold Vedum.
– Det er en rapport som ble levert til regjeringa før jeg ble landbruksminister høsten 2013, så det kan ikke jeg svare på. Trygve Slagsvold Vedum var landbruksminister i januar 2013, så det er han som må svare på hvilke vurderinger som ble lagt til grunn for den avgjørelsen, sier hun.
Unntatt offentlighet
Nationen får bekreftet fra Landbruksdirektoratet at rapporten ble unntatt offentlighet fordi den ble regnet som et internt dokument fra et underliggnde organ i forbindelse med saksbehandling i departementet.
Etter at direktoratet overleverte rapporten til Landbruksdepartementet, har departementet avgjort forespørsler om innsyn i rapporten.
Nationen får opplyst at departementet ikke har gitt innsyn i rapporten inntil nå. En innsynsforespørsel i 2013 ble avslått.
Vedum: – Tydelige anbefalinger
Finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener rapporten viser at det var god grunn til at han som daværende landbruksminister, fikk satt av penger til å starte opprettingen av et statlig beredskapslager for matkorn.
– Da jeg var landbruksminister var jeg opptatt av å løfte temaet matberedskap og matkornlagring. Vi viste til rapporten i statsbudsjettet høsten 2013, og jeg synes det er bra at det kommer fram at det har vært tydelige anbefalinger hele veien.
– Rapporten kom i perioden du var statsråd i landbruksdepartementet. Kunne du gjort en ny vurdering da dere mottok rapporten om den skulle gjøres offentlig?
– Det som var viktig for meg var å følge det opp i praktisk politikk. Vi fulgte det opp i det første statsbudsjettet etterpå. Når det ble unntatt offentlighet sånn, kan det være i forkant av arbeidet med statsbudsjettet, hvor man får rapporten fra en underliggende etat og man har det mens man jobber med det fram mot statsbudsjettet, sier Vedum.
– Men jeg ser ikke noen grunn til at den skulle være unntatt offentlighet i ettertid, legger han til.
– Historieløse
Solberg-regjeringa fjernet bevilgningen til å starte arbeidet med beredskapslager for matkorn. Det mener Vedum er historieløs beredskapstenkning.
– Beredskap handler om å forberede seg på det som er utenkelig. Jeg mener Erna Solberg og Sylvi Listhaug var historieløse da de tok sin beslutning, som både fjernet matmellagring i Nord-Norge og stanset arbeidet med nasjonal matkornlagring. Beredskap handler om å planlegge for det utenkelige, og nå har det utenkelige skjedd med en storkrig i Europa. Det gjør at det blir større ustabilitet i verdens matvaremarked, sier Vedum til Nationen.
Finansministeren mener rapporten fra 2013 er med på å vise at det var riktig å sette av penger til beredskapslagring den gangen, og feil å fjerne det.
– Det var mot tunge faglige råd. Det synliggjør hvorfor vår analyse var rett, og at den som lå til grunn for Høyre og Frp, var grunnleggende feil.
Vedum mener at dersom flere land hadde hatt beredskapslagring av matkorn, ville det kunne kjøle ned det glohete verdensmarkedet vi nå ser.
– Det kunne bidratt til å dempe de voldsomme prisutslagene på det internasjonale råvaremarkedet nå. Vi kunne sluppet å importere i en tid hvor det er knapphat på mat i verden. Hvis man bygger opp beredskapslager når det ikke er knapphet, så er det en sikkerhet, ikke bare for oss selv, men også for andre ved at man slipper å gå ut på verdensmarkedet.
www.nettavisen.no
.
