Vi kan like gjerne ta den her...
KOMMENTAR: For én prosent av elbil-subsidiene kunne hele Rogaland fått gratis – eller mye bedre – kollektivtransport. Er det lov å leke med tanken?
www.aftenbladet.no
sikkert mur..
For snart et år siden ble det veldig dårlig stemning i bilen vår. En kilometer nord for Moi begynte den gamle Peugeoten å lage en sånn lyd som du ikke vet hva er, men du forstår umiddelbart at det er en veldig dyr lyd. I dashbordet blinket det som på diskoteket på fritidsklubben på Hommersåk. Etter å ha eid et par biler, vet du at sånn dundrende diskoblinking i dashbordet ikke er utprega billig.
Kåna og unger ble plukket opp av gode venner, mens undertegnede måtte ta via Dolorosa på vei mot verkstedet. Peugeot og sjåfør ble lempet opp på lasteplanet på en Viking redningsbil mens redningsmannen, en standupkomiker av en kvindøl, brummet «høhø, du sidde nok på en udgift herranes, ja».
Et par dager senere lyste vi fred over Peugeotens minne. På bussen på vei hjem fra Knoksen svidde jeg av en fryktelig sum på en ny bil. Nå tilhører jeg gjengen med nevemagneter som ikke eier en
bil, men en
Tesla. En halv million er sendt til han der småskumle fyren som er verdens rikeste, og en av de galneste: Elon Musk.
Ja, og staten sponset meg med 25 prosent av kjøpesummen, siden bilen – sorry,
Teslaen – går på strøm. Jeg slapp hele momsen.
Hvilken lykke!
Elbil og sprit
Den norske elbil-politikken har vært en kjempesuksess. Elbiler utgjorde 87 prosent av alle nye solgte personbiler i Norge i september, viser den
månedlige statistikken fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). Elbil er nå blitt vanlig bil.
En av hovedgrunnene til at elbilene selger som chablis på et Høyre-årsmøte, er
subsidiene og fordelene. Du slipper moms (på alt under 500.000). Det betyr at alle elbiler blir 25 prosent billigere. Jippi, hurra og lovet være Herren og den øvre middelklassen!
Teslaen min spyr ikke ut veldig mye klimagasser på vei til Kiwi. Men klimaavtrykket for å lage doningen er betydelig. Den er grassat tung, spiser asfalt og lager svevestøv som en annen dieselbil. Den lager kø, trenger parkering, frakter stort sett én person noen kilometer og den står i ro 98 prosent av tiden.
Sånn sett minner Teslaen voldsomt om en bil.
Likevel har staten sponset meg med langt over 100.000 kroner. Parkeringen er billigere, jeg kan kjøre i kollektivfeltet og får alskens fordeler. Klart jeg kjører mye bil! Eller Tesla, da, for min del.
Nå øker biltrafikken, og Nord-Jæren
sliter med nullvekstmålet.
I Sandnes er det såpass trøkk i parkeringen at de ikke kan sette av én parekeringsplass til en
miljøkampanje fra Kolumbus.
Baksiden av medaljen
Elbilsubsidiene utgjør nesten 40 milliarder i år og kan stige mot 50 milliarder neste år. Subsidiene gjør det ofte mer attraktivt for folk å kjøre elbil enn å ta tog og buss, dele bil, sykle eller gå. Dette er baksiden av den norske gullmedaljen i elbil.
Subsidiene gjør at vi over tid kjører
mer bil og bruker
merenergi. Målet er vel strengt tatt det motsatte?
I praksis sponser staten sånne som meg, som har råd til å kjøpe en ny bil (i tett samarbeid med banken). Logikken minner om taxfree-ordningen. Jaha, så du har råd til å fly på ferie? Flott, da sponser vi spriten!
Alle gode tiltak har sånne skyggesider.
For 50 milliarder kroner kan vi drive Helse Vest i nesten to år. Vi kan også kjøpe 90 prosent av Manchester United, men det vil jeg advare mot på det aller, aller, ALLER sterkeste. Da er det bedre å sette fyr på pengene.
Men hva om vi får kloa i én prosent av disse pengene: 500 millioner kroner. Hva kunne vi funnet på da?
Gratis for alle
Vi kunne gitt alle innbyggerne i Rogaland gratis kollektivtransport i et år. For
13–14 milliarder kunne hele Norge fått den lavterskel-luksusen.
Billettene er allerede sponset med rundt 75 prosent. Du og jeg betaler de siste 25 prosentene. Det var disse siste 25 prosentene Nessa Nordtun-regimet spanderte – «spanderte» – på alle innbyggerne i Stavanger, tilfeldigvis rett før et valg.
Noen av oss var veldig begeistra for det forsøket. Ikke fordi det var ferdigtenkt, eller fordi det ville redde klimaet. Vi likte det fordi det var et skikkelig politisk magadrag, og fordi det hadde en tydelig sosial profil i en dyrtid.
Så ble det krøll og bruduljer fordi det bare gjaldt folk i Stavanger. Fattigfrans-kommuner som Sandnes, Sola, Time og Sokndal var ikke med, og i fylket – som har ansvar for kollektivtilbudet – vekslet de mellom å være i ekstase og i dyp depresjon. Men hva om vi testet dette i stort? Én prosent av elbilsubsidiene, og hele Rogaland kunne kjørt gratis? Vi kunne alternativt beholdt billettprisene, økt antallet ruter dramatisk og hatt hyppigere avganger.
Vilje og vei
Jeg er fullstendig klar over at dette er en lek med tall og tanker. Poenget er at det finnes penger i Norge, selv nå når kommuner og fylker må snu på kronene. Den norske staten har råd til 50 milliarder i elbilsubsidier fordi vi
vil. Staten sponset min Tesla med over 100.000 kroner. Hva om de sponset 50.000, eller ingenting, og brukte resten på kollektivtrafikken? Hva om viljen til å virkelig lage et knallgodt kollektivtilbud var like stor som viljen til å sponse oss som tjener godt over medianen med ny bil?
For 50 milliarder kunne ganske mange kjørt ganske mye buss og tog og båt. Der det er vilje, er det som kjent både bussvei og sykkelvei.
Resonnementet mitt er mangelfullt, jeg er klar over det. Hva med folk i hutaheiti uten busstilbud? Hva med Oddrun som må ha dieselbil, og Ken-Asle som må levere tre unger i fire ulike barnehager? Personlig bilfrihet? Og hva med ditten og datten og rallarhatten? Jo, det er greit nok.
Likevel slår denne naive tanken meg av og til, når jeg setter meg i bi... i Teslaen. Hva om jeg
ikke fikk den rabatten på over 100.000? Hva om de pengene heller ble brukt til buss, tog og hurtigbåter? Hva om viljen til å
virkelig satse stort på kollektivtransporten var like stor som viljen til å sponse den øvre middelklassen med ny privatbil?