Da jeg studerte i USA hadde jeg en minnerik opplevelse med Langbourne Rust, som drev et "consumer research" firma, forbrukeradferd langs flere dimensjoner. Han var såpass mye eldre enn meg da at han nok forlengst er blitt pensjonert. Men han fikk et spørsmål fra oss: hva er årsaken til at det er så mange motstridende forskningsresultater omkring adferd, hva som er trygg mat, forventede utfall, osv?
– Hvert år er det over 30.000 (i USA) som tar eksamen i fag som er relevante til slik forskning/studier, svarte han. Og en god del av disse har behov for å bli lagt merke til. Dessverre er det kanskje bare 300 av dem det er verdt å lytte til, og mye av det som meldes er ikke bare uinteressant og irrelevant, det er sludder og oppgulp fra andres oppgulp.
Den meldingen ble med meg fra studiene og hva han sa er blitt bekreftet i årene etter. Motstridende funn, dårlig fundert forskning, informanter som diktes opp, statistikk som "masseres" - alt for å bli lagt merke til, få synlighet i mediene eller bli interessant for fast plass i akademia eller på et forskningslaboratorium.
Og det er garantert ikke blitt bedre på de førti årene (er det mulig?) som er gått siden jeg møtte Rust. Da var en Bachelor noe å strebe etter, deretter en Master, så en doktorgrad, og nå må man helst ha Associate Professor eller Professor som tittel for å bli tatt seriøst (mer eller mindre).
At det har vært klipp&lim i akademia er ikke å undres over. Rust mente at selv 300/30000 var generøst vurdert. Han vasset i bullshit hver dag.
Det er ikke bare i Norge at politikerne ikke har tid til å gjøre et ordentlig arbeid.
Yet another German politician has resigned over allegedly plagiarizing their doctoral thesis. Who catches them out, and why is this a big deal in Germany?
www.dw.com