weld77
Æresmedlem
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.072
- Antall liker
- 14.635
Litt hjelp på hukommelsen for de som eventuelt tror at Fosen-utbyggingen var et knefall for kraftprodusentlobbyen og lignende.
Statkraft ville droppe de omstridte vindturbinene på Fosen. De snudde etter massivt press fra Stortinget. (aftenposten.no)
«Dypt tragisk.» «Skuffelsen er stor.» «Det har sjokkert mange av oss.» Det sa politikere på Stortinget i 2015 om de samme vindmøllene som nå preger nyhetsbildet.
Det de reagerte på, var imidlertid at Statkraft hadde bestemt seg for ikke å bygge turbinene.
...
Stoltenberg ville ha vindkraft
Den politiske prosessen startet med ambisjonene til Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering i 2005. Norge skulle lage mer fornybar energi.
Det ble enda viktigere da EU i 2008 bestemte at en større andel av Europas energiforbruk måtte komme fra fornybare kilder.
Stoltenberg hadde allerede slått fast at tiden for de store vannkraftprosjektene i Norge var over. Vindkraft ble en av løsningene. Statkraft så etter prosjekter. Fosenhalvøya passet bra.
I Midt-Norge var det kraftmangel, og trønderne likte dårlig at de tidvis hadde høyere strømpriser enn resten av landet.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga konsesjon og grønt lys. Det kom klager, blant annet fra Sametinget og de samiske reineierne på Fosen.
...
I 2014 dukket det opp et problem. Statkraft vegret seg for å sette i gang en utbygging til 11 milliarder kroner.
Politikerne visste råd. Stortinget vedtok en kapitaltilførsel på 10 milliarder kroner. Det som skulle bli Europas største vindkraftanlegg på land, var en viktig grunn til det.
Et halvår senere kom sjokket. Statkraft hadde regnet på nytt. En utbygging på Fosen var likevel ikke lønnsom. Prisene på strøm var rett og slett var for lave.
Tverrpolitisk sinne
På Stortinget var reaksjonene sterke. Høyres Linda Helleland åpnet for at hele styret i Statkraft kunne få sparken.
SVs Heikki Holmås kalte situasjonen alvorlig og mente hele Norges fornybarsatsing i realiteten var avblåst. Han ba til og med energiministeren ta grep for å få opp strømprisen.
Avgjørelsen hadde «sjokkert mange av oss», sa Senterpartiets Marit Arnstad.
Arbeiderpartiets Eva Kristin Hansen var «veldig skuffet og overrasket». Hun krevde en forklaring og tall på bordet.
Hos Høyres Nikolai Astrup var «skuffelsen stor». Han sa at «Fosen-prosjektet kan bli den største enkeltinvesteringen i Midt-Norge noensinne».
«Dypt tragisk», sa KrFs Kjell Ingolf Ropstad.
Også næringsminister Monica Mæland (Høyre) var rystet og ba om en forklaring.
...
Med årene snudde den politiske vinden. Motstanden mot vindkraft ble sterkere mange steder. Samme år som de første vindturbinene på Fosen produserte strøm (2019), tok det helt av. Den borgerlige regjeringen så ingen annen løsning enn å stramme kraftig inn i vindkraftpolitikken året etter.
Statkraft ville droppe de omstridte vindturbinene på Fosen. De snudde etter massivt press fra Stortinget. (aftenposten.no)
«Dypt tragisk.» «Skuffelsen er stor.» «Det har sjokkert mange av oss.» Det sa politikere på Stortinget i 2015 om de samme vindmøllene som nå preger nyhetsbildet.
Det de reagerte på, var imidlertid at Statkraft hadde bestemt seg for ikke å bygge turbinene.
...
Stoltenberg ville ha vindkraft
Den politiske prosessen startet med ambisjonene til Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering i 2005. Norge skulle lage mer fornybar energi.
Det ble enda viktigere da EU i 2008 bestemte at en større andel av Europas energiforbruk måtte komme fra fornybare kilder.
Stoltenberg hadde allerede slått fast at tiden for de store vannkraftprosjektene i Norge var over. Vindkraft ble en av løsningene. Statkraft så etter prosjekter. Fosenhalvøya passet bra.
I Midt-Norge var det kraftmangel, og trønderne likte dårlig at de tidvis hadde høyere strømpriser enn resten av landet.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga konsesjon og grønt lys. Det kom klager, blant annet fra Sametinget og de samiske reineierne på Fosen.
...
I 2014 dukket det opp et problem. Statkraft vegret seg for å sette i gang en utbygging til 11 milliarder kroner.
Politikerne visste råd. Stortinget vedtok en kapitaltilførsel på 10 milliarder kroner. Det som skulle bli Europas største vindkraftanlegg på land, var en viktig grunn til det.
Et halvår senere kom sjokket. Statkraft hadde regnet på nytt. En utbygging på Fosen var likevel ikke lønnsom. Prisene på strøm var rett og slett var for lave.
Tverrpolitisk sinne
På Stortinget var reaksjonene sterke. Høyres Linda Helleland åpnet for at hele styret i Statkraft kunne få sparken.
SVs Heikki Holmås kalte situasjonen alvorlig og mente hele Norges fornybarsatsing i realiteten var avblåst. Han ba til og med energiministeren ta grep for å få opp strømprisen.
Avgjørelsen hadde «sjokkert mange av oss», sa Senterpartiets Marit Arnstad.
Arbeiderpartiets Eva Kristin Hansen var «veldig skuffet og overrasket». Hun krevde en forklaring og tall på bordet.
Hos Høyres Nikolai Astrup var «skuffelsen stor». Han sa at «Fosen-prosjektet kan bli den største enkeltinvesteringen i Midt-Norge noensinne».
«Dypt tragisk», sa KrFs Kjell Ingolf Ropstad.
Også næringsminister Monica Mæland (Høyre) var rystet og ba om en forklaring.
...
Med årene snudde den politiske vinden. Motstanden mot vindkraft ble sterkere mange steder. Samme år som de første vindturbinene på Fosen produserte strøm (2019), tok det helt av. Den borgerlige regjeringen så ingen annen løsning enn å stramme kraftig inn i vindkraftpolitikken året etter.