Ingen nye regulerte vassdrag, men nok ny vannkraft til å drifte en by på størrelse med Kristiansand eller Stavanger.
Det som høres ut som et drømmeprosjekt, ønsker fire statsforvaltere å stoppe. Hensynet til villreinens naturlige trekkruter veier tyngre enn å få mer strøm til husholdninger og bedrifter, mener de. Høyres Mathilde Tybring-Gjedde går nå ut mot statsforvalterne.
Hun mener naturinngrepene er minimale, og konsekvensene for villreinen klart akseptable. Målt opp mot kraften man får ved å oppgradere de eksisterende fallene, blir svaret åpenbart for Høyre-politikeren.
– Får ikke dette prosjektet grønt lys, er det ingenting som blir godkjent lenger, sier Tybring-Gjedde.
Oppgradering
Lyse ønsker å oppgradere eldre, eksisterende kraftverk og bygge fem nye kraftverk tilknyttet de allerede utbygde fallene i Røldal-Suldal i Vestland.
Utbyggerne karakteriserer naturinngrepene som små siden man bruker de samme vannmagasinene. Bare oppgraderingene vil produsere like mye strøm som nesten 100 vindturbiner, det tilsvarer nok strøm til 50.000 husstander, tilsvarende hele Kristiansand.
Innvendingene fra statsforvalterne kommer til tross for at strømproduksjonen på fallet startet i 1965 og det ikke er behov for å regulere nye vassdrag.
Da man eksempelvis opparbeidet vannmagasinet i Valldalen i Røldal-Suldal-anlegget, ble et stort område lagt under vann. Det er allerede ni kraftverk tilknyttet fallene.
Massivt behov for ny kraft
Det er bred enighet i at nok elektrisitet er selve nøkkelen for å lykkes i det grønne skiftet. I
Energikommisjonen slår man fast at den grønne retningen betyr økt elektrifisering, økt kraftforbruk og ny fornybar kraftproduksjon.
Samme utredning slår fast at vi går mot et kraftunderskudd i Norge hvis ikke det gjøres grep. Kommisjonen skriver at «skal klimamålene nås, betyr dette massive behov for mer fornybar kraft».
Villreinen under press
Statsforvalter i Rogaland, Bent Høie, skrev på senhøsten en
innsigelse på deler planene og motsatte seg spesielt ett av de nye kraftverkene.
– Slik Statsforvalteren ser det, vil en konsesjon som omsøkt, uten ytterligere tilpasninger, innebære uakseptable konsekvenser for villreinen, ifølge Høie.
Villrein er rødlistet. Norges sørligste reinbestand er under press fra «den samlede belastningen fra menneskelig inngripen» i området.
Statsforvalterne fra Vestfold og Telemark, Agder samt Vestland har også skrevet egne innsigelser på kraftplanen på grunn av villreinen.
Saken er todelt. For det første skal den gamle konsesjonen revideres, videre vil de bygge fem nye kraftverk knyttet til det samme fallet. Tre av disse kraftverkene er pumpekraftverk, som kan pumpe vann tilbake opp til magasinet når det produseres mer strøm til nettet enn man bruker. Siden vannmagasinet da blir et slags batteri, kan det i teorien jevne ut prissvingningene på strøm.
Statsforvalterne er blant annet bekymret for at disse pumpene vil gjøre isen i magasinene utrygg siden vannstanden reguleres oftere, noe som vil være et hindre i trekkrutene
Gamle konsesjoner, nye regler
At fallene her har vært brukt til å produsere kraft siden 1965, er underordnet, ifølge statsforvalter Bent Høie. Han skriver at datidens håndtering av naturspørsmål ikke er de samme som i dag. Revisjoner av konsesjoner skal derfor holdes opp mot nye tiltak for å bedre miljøforholdene.
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark er klar over samfunnsnytten i prosjektet, men vekter naturkrisen høyere: «Den viktigste grunnen til at arter utryddes, er arealendringer.»
Statsforvalterne er likevel klar på at kraftverkene produserer mye klimavennlig energi og har stor samfunnsnytte. Høie presiserer likevel i brevet at statsforvalterens rolle først og fremst er å ta vare på naturen i saker der vern settes opp mot andre samfunnsinteresser, et poeng som gjentas i ulik ordlyd fra de andre fylkene. Han ønsker flere avbøtende tiltak.
I ettertid har statsforvalterne bedt om de om en lang rekke nye utredninger, analyser og simuleringer i saken.
– Noen av disse kravene kan redusere lønnsomheten så mye at det ikke er sikkert at vi gjør oppgraderingen, sier kommunikasjonssjef Atle Simonsen i Lyse Energi, som legger til at investeringen er på totalt 7–8 milliarder kroner.
Den stadig mer kompliserte saksgangen får Mathilde Tybring-Gjedde til å fyre på alle pluggene.
– Uholdbart fra statsforvalterne
– Dette er uholdbart. Dette er et viktig kraftprosjekt med nasjonal betydning. Det er på tide at vi vekter fornybar kraft opp, ikke ned, sier hun.
– Det er selvfølgelig viktig å minimere de potensielt negative konsekvensene for villreinen og komme med avbøtende tiltak for å sikre villreinens vandring. Man kommer ikke unna at all kraftutbygging vil ha noe innvirkning på miljø og natur, og blant utbyggingsformål må fornybar kraft prioriteres mer opp enn i dag, sier Tybring-Gjedde.