Opera Software er jo et norskt tech selskap med rimelig suksess
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Nu gällde det boken skriven av en norrman först och främst. Om du missade det min käre Poirot.Jag tror inte det är så många norrbaggar på HFS som prenumererar på Svenska Dagbladet.
Du er tydeligvis en norsk teknologioptimist.
Telenor sluttet med fou før du var ferdig med vgs. De har en markedsposisjon som de melker for alt det er verdt, spesielt i Norge. De er milevis fra å være en motor for innovasjon. Et helt greit selskap, og de gjorde mange gode grep i tiden da telebransjen ble deregulert. Det var veldig bra at det ikke ble noe av fusjonen med Telia osv. Men Telenor idag driver til alle praktiske formål 100% med drift. Og de høster mere enn de sår. Og de har tapt noen viktige slag ute i den store verden.
Det var sikkert helt tilfeldig at det skjedde på vakta til en som hadde skrytt på seg en bachelor-grad han ikke hadde. Men hvis det hadde vært et selskap i Tyskland så hadde han aldri sluppet til i lederegruppen, og neppe i Sverige heller. Og kanskje har slike små detaljer noe å si i det lange løp. I likhet med en mengde andre detaljer som går i Norges disfavør.
Jeg heier på ditt selskap, og dere har utvilsomt skyhøy kompetanse. Men det ser ut for meg som dere er på vikende front. Og så skal det sies at det nok dessverre er typisk norsk at Trondheim har fått så ufattelig lite ut av å være lokasjon for det største teknisk-naturvitenskapelige forskningsmiljøet i Nord-Europa.
Jeg synes det er rart at du drar fram Visma og Atea. Det visma lager er ikke mer komplisert enn det jeg kan få til, og selvsagt mange andre. De har en markedsposisjon, men det ernstørrenfisker i vannet og klokken tikker. Og du hadde nok syntes det ble i overkant trivielt å jobbe med de tekniske «utfordringene» de jobber med der. Atea … de har da ingen produkter å snakke om. Mye IT consulting, salg og drift. Ikke noe galt med det, men det er for veigt til å gjødsle for vesentlig innovasjon.
Og så er jeg litt overrasket over at du ikke nevner Schibsted. Det ser ut som de har fått til noe, også utenfor norge.
Det er ikke en elendighetsbeskrivelse jeg driver med, det er en reality check. Mye går bra, men vi er altså ganske så rævva på tec, uansett hva du måtte mene. Nordic Semi , tidligere VLSI, hadde vært i mye bedre shape om det var svensk, engelsk, amerikansk osv. Akkurat som Vimp vs Spotify, Simonsen Radio vs Nokia og Ericsson.
Norsk Data var i sin tid der hvor Equinor er nå, i norsk industri. De ble fullstendig disrupted da PC-en kom. Det samme skjedde med en rekke amerikanske selskaper som hadde en tilsvarende forretningsmodell. Men i USA sto det nye selskaper klare til å ta over både stafettpinnen og de flinke folka som mistet jobben. Slik var det dessverre ikke i Norge. Sånn er det når man ikke har et konkurransedyktig industrimiljø.
Og B&O … hvis de overlever med den impact de hadde før, så er det for det første et mirakel og for det andre fordi Danmark har en sykt god tradisjon for design. B&O har fått hele tec bransjen midt i fleisen, mye av det de har investert i teknologiutvikling er nå verdiløst, men de har design og merkevare på sin side.
Det ble vel Islandsk etter hvert. Men typisk norsk i betydningen ung og lovende, men så blir det litt marginalt når bransjen begynner å konsolideres.
Litt som FAST, kanskje? Nordnet var vel også norsk tech i starten (Netfonds).
Elles er kanskje Remarkable eit slags unnatak, dei er vel ikkje kjøpt opp enno.
Fast endte opp som en filial i Microsoft, på den mest mulig æresløse måten, der grunderen havnet i fengsel pga rengskapsmanipulasjon. Han var jo »venn» med et par britiske røvere som drev ekstremt useriøst som eiere og styremedlemmer. Ikke akkurat drømmepartnere. hvis man ønsker å skape et industrieventyr.
Talentpoolen i det selskapet var skyhøy. Og de hadde god teknologi. Søkemotoren var veldig bra. På et tidspunkt så de ut som en reell utfordrer til Google…
Det høres i alle fall kjent ut.Så lenge norske tec-talenter er mobile og oljefondet er lastet med 50% verdipapirer, så kan vi jo kanskje kose oss med våre naturresurser OG nyte en del av den større kaken også.
Men det hadde vært dritkult med en urnorsk tec-suksess, av det slaget som endte på topp etter bransjekonsolidering.
Aker Subsea
Framo
One Subsea
Kongsberg
Masse spesialistselskaper innen Drilling, måleteknologi, brønn intervensjon, osv.
I tillegg har vi mye kompetanse innen offshore i Aker, Aibel, Apply, Beerenberg, Leirvik og hundrevis av større og mindre selskaper i leverandørindustrienJa, og mange av disse selskapene har verdifulle og kunnskapsbaserte produkter. Men alle disse er avhengige av at det skal hentes opp verdifulle naturressurser ett eller annet sted.
Kanskje bortsett fra Kongsberg som kan bli en våpengigant. Det sies at ordrebøkene til våpenfabrikken er smekkfull for mange år framover, og dette er en så gjennomregulert og kontrollert bransje at fri konkurranse er utelukket.Bare sånn a pro pos. Jeg tror ikke disse gutta har talenter som er på et nivå jeg ikke traff som dring student i Trondheim. Og helt klart ikke større sosial intelligens. Men de har en annen leverage pga nettverk.
Krangel med pubertale dimensjoner blant de rikeste av de rikeste:
Musk om Trumps AI-satsing: – De har ikke pengene
Tesla-gründeren hevder at finansieringen ikke er på plass for Trumps gigantiske satsing på kunstig intelligens.
www.vg.no
Ja, alle selskaper er jo rettet mot et marked, og jeg tror vel ikke fiske, havbruk, O&G, gruvedrift i havet, CO2 lagring, plastopprydding ++ er et dumt felt for fremtiden. Og det å ta et konsept fra tegneblokken og konvertere det til et faktisk produkt som funker er viktig kompetanse.
Og selv om det ikke høres høyteknologisk og sexy ut, så er overflatebehandling, materialvalg, sveiseteknikk, tilstandsovervåking osv noe som må være på plass som en del av helheten.
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.840
- Antall liker
- 6.818
Ja, jeg mener at Norge har gode forutsetninger for å (fortsette å) utvikle en sunn teknologisektor med høy grad av sysselsetting og bærekraftig vekst. Etter å ha jobbet for og med teknologer og RnD-miljøer fra de fleste hjørner av verden ser jeg liten grunn til å tro annet. Flinke folk som evner å samarbeide pleier å få til bra ting.
Men jeg tenker også at et premiss for det er å erkjenne hvilken vektklasse vi bokser i, og at det er både lite realistisk og lite sunt å tro at vi skal revolusjonere verden eller skape trær som vokser inn i skyene. Og at vi (politikere især) bør ha et edruelig forhold til teknologiens og teknologibransjens plass i samfunnet. Tech-industrien er i større grad enn de fleste preget av ledere med messiaskomplekser og urealistiske revolusjonære vyer, som gir grunnlag for enorme bobler som dotcom-boblen, krypto/NTF-boblen og (min spådom) den kommende AI-boblen. Og jeg mener at Silicon Valley slik det har utviklet seg, er i ferd med å bli en samfunnskraft som er mer destruktiv enn den er til gode for menneskeheten. Og at det vil være svært uheldig for oss og våre etterkommere om norske politikere prøver å gå ned den samme veien.Sist redigert:
Vi er 5 millioner USA er 350 millioner.
Mao det står 50 millioner bak hver Magnificent Seven.
Å tro at vi skal få fram et slikt selskap er i beste fall Hybris
Det står kanskje mer enn50 mill bak hver av de, men ikke amerikanere. Dette handler om momentum. Halve USA er i ferd med å råtne på rot, Silicon Valley drar talenter fra hele verden.Jeg er ikke så sikker på at det er innovasjon som er problemet i Norge, det vi sliter med er få kommersialisert innovasjonen, og til det trengs det langsiktige penger fra aktører som forstår det aktuelle markedet og har det nødvendige nettverket.
Sverige er jo også en stor råvareaktør, dra til Kiruna så er det ganske lett å se. Svensk selskaper som Volvo, SKF, SAAB, Bofors og Elektrolux har i stor grad vært basert på denne råvaren. Men det svenske har, og som det virker som vi i stor grad mangler, er langsiktig kapital som Wallenberg familien. Man kan godt argumentere for at det er en god ting, men så blir også mange norske innovative selskap solgt til utlandet. I tillegg til det som er nevnt var Kahoot ganske store og Black Hornet (personlige droner) ganske spennende. Nevnte Opera som kom fra Telenor, men ble solgt til Kina. Jeg har egentlig bare brukt to/tre nettlesere, Mosaic, Opera og Vivaldi, som drives av en av Opera grunnleggerne. Har studert med iallefall 3 personer som alle har solgt ideer eller selskaper til store amerikanske selskap.
Ja, og så fikk dere, eller kundene deres, forsyningsproblemer. Antar det var globalt.
Bra selskap, bevares, men jeg har sett for mange lovende selskaper i Norge som faller av etter en stund. Vi trenger kanskje bare et par-tre av det slaget som virelig lykkes og så har vi et økosystem. Men vi er ikke der nå. Og dere er et stykke unna selv om selskapet har en høy verdivurdering. Men veldig kult hvis dere er en kraft å regne med om 15-20 år.
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.840
- Antall liker
- 6.818
^ Siden code of conduct sier at man ikke skal diskutere egen arbeidsgiver i sosiale media, nøyer jeg meg med å gjenta at jeg mener Norge har gode forutsetninger for å ha en sunn og voksende teknologisektor, men at det fordrer et edruelig forhold til hvilken vektklasse vi bokser i og hva som er realistisk å oppnå med de menneskelige ressursene som er tilgjengelige. Å bygge bærekraft er noe veldig annet enn å bygge bobler, og vårt fortrinn både som samfunn, som markedsaktør og som arbeidsgiver som skal tiltrekke kompetent arbeidskraft, ligger først og fremst i at vi ikke er som Silicon Valley. Eller Hong-Kong eller Singapore. Og da bør vi heller ikke prøve å late som.Sist redigert:EU-fobi truer landets sikkerhet | DN
Regjeringen gir inntrykk av at Norge kan klare seg alene i kriser og krig. Det er ikke bare misvisende. Det er også uansvarlig.www.dn.no
Staten kjøpte batteribygg fra styremedlem – avviser rollekonflikt | DN
Statlige Siva kjøpte batteribygget i Sandnes fra en av aksjonærene i batteriselskapet Beyonder. Professor Torfinn Harding mener kjøpet først og fremst gagner Kina.
Smålig flisespikkeri bør ikke kvele debatten om «Landet som ble for rikt»
Debatten om «Landet som ble for rikt» preges av detaljkritikk og smålig flisespikkeri, snarere enn en vilje til å konfrontere de større spørsmålene, skriver førsteamanuensis Glenn Agung Hole.
www.finansavisen.no
Martin Bech Holtes «Landet som ble for rikt» er mer enn bare en bok – den er et oppgjør med Norges manglende evne til å forvalte sin enorme rikdom på en måte som sikrer økonomisk bærekraft. Likevel preges debatten om boken av detaljkritikk og smålig flisespikkeri, snarere enn en vilje til å konfrontere de større spørsmålene: Hvordan kan Norge unngå å bli fanget i en økonomisk blindvei der kortsiktige politiske prioriteringer undergraver fremtidens vekstpotensial?
Norge befinner seg ved et veiskille. Valgene vi tar nå vil avgjøre om vi bygger en økonomi som tåler fremtidens utfordringer, eller om vi risikerer å sakke akterut i en verden som allerede beveger seg raskere enn oss.
Det største problemet med debatten rundt Holtes bok er dens fokus på detaljer, ikke retning. Kritikken har primært handlet om faktafeil og statistiske uklarheter. Men mens vi diskuterer bagateller, forblir det sentrale spørsmålet uadressert: Hvordan sikrer vi at Norges rikdom ikke bare opprettholder dagens forbruk, men også skaper grunnlaget for en mer robust og diversifisert økonomi?
Norges offentlige pengebruk er blitt en trussel mot vår langsiktige bærekraft. Vi investerer stadig mindre i verdiskapende aktiviteter som innovasjon, infrastruktur og næringsutvikling, mens vi bruker stadig mer på kortsiktige tiltak som opprettholder status quo. Holtes bok tvinger oss til å spørre: Hvordan kan vi snu denne trenden før det er for sent?
https://finansavisen.no/artikkel/8230630
Det er ikke vanskelig å finne tall som motbeviser svartmalingen av Norge. Martin Bech Holte insisterer imidlertid på at tallene er feil. Også dét argumentet bør imøtegås.
Vi har allerede sett hvordan oljeinntektene har skapt en økonomisk avhengighet som er vanskelig å bryte. Offentlig sektor vokser, mens privat sektor – motoren i enhver sunn økonomi – får stadig dårligere rammevilkår. Dette er en oppskrift på stagnasjon, ikke vekst.
Holte peker på hvordan denne utviklingen er en variant av «ressursforbannelsen» – fenomenet der land med store naturressurser ofte sliter med lavere vekst og høyere økonomisk sårbarhet. Eksemplene fra land som har sløst bort sin ressursrikdom, som Venezuela, står som skremmende advarsler. Vil Norge lære, eller gå samme vei?
For å forstå hvordan vi kan unngå denne fellen, er det verdifullt å trekke på innsiktene fra østerriksk økonomi. Ludwig von Mises og Friedrich Hayek advarte mot hvordan statlig overstyring kan undergrave markedets evne til å skape verdier. De understreket viktigheten av individets frihet og markedets spontane orden som kilder til innovasjon og økonomisk vekst.
Holtes kritikk av offentlig pengebruk er i tråd med disse prinsippene. Når staten griper inn for mye, skaper den utilsiktede konsekvenser som hemmer markedet og svekker evnen til å bygge nye vekstmotorer. Dette er ikke bare teori – det er noe vi ser i praksis i Norge i dag.
Holtes bok stiller ubehagelige, men nødvendige spørsmål. Her er tre konkrete tiltak for Norge:
- Reprioritering av offentlige midler:
- Bedre rammebetingelser for privat sektor:
- En nasjonal vekststrategi:
https://finansavisen.no/artikkel/8231493
Holtes bok er langt fra perfekt, men dens budskap kan ikke ignoreres. Vi må våge å ta den vanskelige diskusjonen om hvordan Norges økonomi kan tilpasses en ny virkelighet. Det handler ikke bare om tall og statistikk – det handler om hva slags samfunn vi ønsker å etterlate oss for kommende generasjoner.
Hvis vi fortsetter å overse de strukturelle svakhetene i dagens system, risikerer vi å våkne opp til en virkelighet der vår rikdom er blitt en byrde snarere enn en ressurs. Holtes bok er en vekker – men det er opp til oss å lytte.
Norge trenger modige ledere som tør å ta grep nå. Spørsmålet er: Er vi klare til å ta utfordringen, eller vil vi fortsette å gjemme oss bak detaljene?
Glenn Agung Hole
Førsteamanuensis i entreprenørskap og økonomi ved Universitetet i Sørøst-Norge
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.173
- Antall liker
- 14.721
Det mest påfallende med denne boken er hvor forutsigbare reaskjonene på den er. Den blir nærmest genierklært av f.eks deg uten at det er noe som tilsier at du har noen forutsetning for å vurdere riktigheten av innholdet i boken. Som nenvt av opptil flere er altså hovedtesten at norsk produktivitet har fallt pga oljefondet, men det har rimelig nok blitt invendt at det samme har skjedd over hele den vestlige verden helt uavhengig av om man har et oljefond eller ikke så det er unektelig litt rart å vise til det som Den Store Forklaringen. Når forfatteren blir konfrontert med feil eller rare resonnementer så er hans eneste svar at data innhentet etter internasjonale standarder er feil og gir et skjevt bilde. Da gir de vel rimelig nok et like skjevt bilde andre steder i verden, må man anta?
Det er samme greia med kronekursen. Hva men mener om hvorfor krona er svak er en proxy for hva man stemmer eller hvor man står politisk, det ligger stort sett sånn ca ingen verdens ting bak - det er bare hvilket lag man heier på.
Hjelper det liksom på kronekursen hvilket lag man heier på eller ikke?? Tror ikke kronekursen blir vesentlig bedre om man heier på H-FRP..
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.173
- Antall liker
- 14.721
Poenget var at hvilken forklaring man velger i stor grad er en funksjon av hilket lag man heier på. Ditto med denne boka som alle snakker om. Den er full av ganske rare påstander og hele utgangspunktet er noe underlig men denslags hindrer ikke fancluben.
Det er i det hele fascinerende å høre buzzen rundtomkring - for min del f.eks på jobben. Man kunne jo bli forledet til å tro at nasjonen var på vei til å gå til helvete. Det er mye misnøye der ute.
Produktiviteten i fastlands-Norge har vitterlig falt mer enn i sammenlignbare land. Fra noe høyere produktivitetsvekst for en del år siden, til klart lavere nå. Jeg tror grafen ble vist litt tidligere i tråden.
Jeg har ikke lest boken ennå, venter med å mene så mye om den før det.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.173
- Antall liker
- 14.721
Norge lå litt over og ligger nå litt under, ergo blir fallet større enn "vanlig". Men det er ikke noen spesielt for Norge i dette, som nevnt har det samme skjedd stort sett over alt. Uansett er det rart å vise til oljefondet gitt at utviklingen er ca den samme i alle land som ikke har noe oljefond. Fravær av oljefond ser ikke akkurat ut til å være noen produktivetsboost, om du vil.
Jeg har heller ikke lest boken ennå - er nummer rundt 400 i køen på Deichman, men vi hadde en gjennomgang av den på jobben. Han som var ansvarlig for den var ikke veldig imponert til tross for at det vitterlig er noen gode poenger der, men de er i all hovedsak å sparke inn vidåpne dører som flere norske økonomer har påpekt for flere år siden.
Også artig å starte en gullalder i 1991, altså mot slutten av en bankkrise. Det burde ikke overraske veldig mange at det stort sett går oppover etter en dyp krise. Kan likseom ikke bli så mye verre. Hvorfor han velger å slutte denne gullalderen i akkurat 2013 tror jeg knapt noen skjønner.
Nå er det vel produktivitet veksten som har falt ikke produktiviteten.
Bokens tese er at spesielt fra ca 2012 har andre europeiske land hatt bedre vekst.
( Noen som husker at etter finanskrisa i 2008 falt det mye i andre land, mens vi stort sett ble skånet? Ikke unaturlig at etter en krise så stiger veksten markant)
Poenget er fortsatt at den årlige produktivitetsveksten var høyere enn i sammenlignbare land, nå er den lavere. Det er produktivitetsveksten fra år til år som rettferdiggjør reallønnsøkninger og økende levestandard. Vi har fortsatt å bevilge oss lønnsøkninger som om ingen ting er endret. Ca 1/4 av de årlige statsbudsjettene er nå uttak fra oljefondet. Tilfeldig sammentreff?Jeg har heller ikke lest boken, men hørt på flere timers podcaster med forfatteren. Det er jo klart at det ikke vil være noe fasitsvar på slike spørsmål som tas opp som bla vises godt med at forskjellige fagpersoner har diametralt motsatt tolkninger. Uansett er jo poenget vanskelig å være uenig i: det er sannsynligvis ikke sunt å pløye så stor del av formuen inn i daglig drift. Han etterlyser også klarere regler for hva disse pengen faktisk skal brukes til, slik at det ikke bare blir en åpen pengesekk for ethvert politisk innfall. Også vanskelig å være uenig i. I tillegg argumenterer han (i motsetning til hva venstresiden fremstiller det som) for å bruke mye penger for å stimulere til økt yrkesdeltagelse for lavtlønte. Han snakker om at det sannsynligvis vil være samfunnsøkonomisk gunstig å fjerne all skatt på inntekter opp til 500 000.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.173
- Antall liker
- 14.721
Den vanlige forklaringen på det er en stor boom innen olje og gass med masse investeringer. Fyren presterer visstnok endatil det kunststykke å mene at det ikke var olje/gass men fastlandsindustrien som stod for produktivitetsøkningen, som om olje/gass ikke har noen innvirkning på fastlandsindustrien. Han skryter også angivelig av REMA mens han ikke har så mye til over for oljeservice - der altså norske ingeniører har fått til ting knappest noen hadde trodd var mulig.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.173
- Antall liker
- 14.721
Siden Norge er et demokrati så er stort sett ingen regel spesielt mer hellig enn hva det til enhver tid sittende Storting måtte finne på. Hvordan han ser for seg at man skal ha en eller annen slik regel som skal overleve skiftende Storting og generell turbulens i verden må foglarna veta. Handlingsregelen vi har i dag er heller ikke særlig mer enn et "gentlemans agreement" - om politikere vil bruke penger laaangt utover dette så er det ingen ting som hindrer de i å gjøre det.
^ La oss tenke tanken at en norsk trump blir valgt med et stortingsflertall bak seg … hvis vi tør tenke den tanken.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.173
- Antall liker
- 14.721
Sikkert, men terskelen synes veldig høy stort sett over alt. Ref hele debatten om Draghi-rapporten og EUs konkurranseevne og et kontinent som druker i reguleringer og sikkert gode intensjoner. I min bransje så eser avdelingene som jobber med rapportering, kontroll og overvåkning stadig utover. Det er hele tiden noe nytt som skal rapporteres og passes på. Selv den enkleste ting blir jævlig komplisert. Kostnadene ved dette blir rimelig nok dyttet over på kundene.
Anbefaler å gå på jobbsidene til Finn.no og søk på bærekraft for å se på all virksomhet som åpenbart trenger en bærekraftansvarlig nå for å oppfylle ymse krav til rapportering.
Blir bra for folkehelsen dette.
Ikke for det, bensinstasjonene selger vel møkkamat i enorme mengder allerede.
McDonalds inn på bensinstasjoner
Skal åpne minst syv restauranter på bensinstasjoner i Norge de neste par årene.e24.no -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…