Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

[Tweedjakke]

Vi har jo blitt innprentet fra barnsben av at Norge gjør mer for å beskjempe ulikhet enn alle andre land i verden til sammen, men disse tallene tilsier jo noe helt annet. Og at vår lave ulikhet bare er i lønn og at vi er rett ut dårlige i Europeisk sammeheng på økonomisk redistribusjon.

Interessant, fordi desse tala er kontra-intuitive: At Russland, kjend for styrtrike oligarkar og lutfattig befolkning skårar høgt: er fair enough. Men at Sverige, kjent som dei flinkaste sosialdemokratane i verda, skal vera det landet med desidert størst ulikskap i formue i Europa, framstår som pussig. Eller at Storbritannia, med restane av overklasse og nitriste forhold for dei nedste decilane, skal liggja vesentleg under Noreg.

Hadde vore enno meir interessant å sjå historiske data på dette.

 

[Asbjørn]

Interessant, fordi desse tala er kontra-intuitive: At Russland, kjend for styrtrike oligarkar og lutfattig befolkning skårar høgt: er fair enough. Men at Sverige, kjent som dei flinkaste sosialdemokratane i verda, skal vera det landet med desidert størst ulikskap i formue i Europa, framstår som pussig. Eller at Storbritannia, med restane av overklasse og nitriste forhold for dei nedste decilane, skal liggja vesentleg under Noreg.

Hadde vore enno meir interessant å sjå historiske data på dette.

Det ligger i måten Gini-koeffisienten fungerer på. Den kan enten øke ved at de rike blir rikere eller ved at de fattige blir fler. Sverige har hatt stor innvandring av folk som hverken har (offisiell) formuell eller inntekt. Det drar opp Gini-koeffisienten en hel del, A/(A+B) på bildet nedenfor. Halen mot venstre i område B blir flatere.

Gini coefficient - Wikipedia

en.wikipedia.org

I Norge har nok forskjellen mellom å eie vs å leie bolig en hel del med formuesulikhet å gjøre, også i ligningsformue. I andre land (som UK) er det mye vanligere å leie bolig. Jeg tipper disse tallene er basert på ligningsformue, og man kan vel anta at korrupte oligarker i en del land har større reell formue enn offisiell ligningsformue, noe som vil gi større «likhet» enn hva som egentlig er tilfelle. Slovakias fico er f eks en korrupt banditt med levestandard som ikke på noen måte kan forklares med den offisielle lønnen hans.

 

[Terje-A]

Russisk mannskap på norskeide skip er ikke bra. Er mistankene fra Latvia korrekte så må det taes affære. Dette er en stor sikkerhetsrisiko for oss alle sammen.

Politiet har innbrakt skip med russisk mannskap

Politiet i Troms melder at de, etter anmodning fra latviske myndigheter, har brakt inn skipet «Silver Dania». Hele mannskapet om bord er russisk.

www.nrk.no

 

[I_L]

Interessant, fordi desse tala er kontra-intuitive: At Russland, kjend for styrtrike oligarkar og lutfattig befolkning skårar høgt: er fair enough. Men at Sverige, kjent som dei flinkaste sosialdemokratane i verda, skal vera det landet med desidert størst ulikskap i formue i Europa, framstår som pussig. Eller at Storbritannia, med restane av overklasse og nitriste forhold for dei nedste decilane, skal liggja vesentleg under Noreg.

Hadde vore enno meir interessant å sjå historiske data på dette.

Som Asbjørn påpeker, så er jo GINI-indeksen bare én måte å måle ulikehet på, ved at man ser på kumulativ formue opp mot kumulativ befolkning. Det som til syvende og sist teller er jo opplevd ulikhet, mer enn reell ulikhet basert på ett eller annet måltall. Og da kan man jo til og med argumentere for at historiefortellingen er en faktor. Altså at vi opplever mindre ulikhet fordi vi tror at vi er "flinke sosialdemokrater". Ellers er det åpenbart at Sverige har fått et sterkt oppsving i ulikhet som følge av veldig stor innvandring, selv om de også har et aristokrati og en overklasse (og vi husker jo historiene om "vasking" på Stureplan).

Her er en annen kanskje interessant statistikk; hvor stor andel av formuen som eies av topp 1% av befolkningen. Den forteller jo mer om i hvilken grad et samfunn har en oligark-klasse, eller et sjikt superrike som har dratt formidabelt i fra resten. Og der er som forventet Russland desidert versting, men det er ikke slik at hverken Sverige eller Norge stikker seg noe spesielt ut sammenliknet med kontinentet for øvrig. Nederland og Belgia er for eksempel mye bedre enn oss. Og Finland. Og Slovakia scorer av de laveste her også. Og Storbritannia scorer faktisk fortsatt lavere enn Norge.

 

[Bx]

Det ligger i måten Gini-koeffisienten fungerer på. Den kan enten øke ved at de rike blir rikere eller ved at de fattige blir fler. Sverige har hatt stor innvandring av folk som hverken har (offisiell) formuell eller inntekt. Det drar opp Gini-koeffisienten en hel del, A/(A+B) på bildet nedenfor. Halen mot venstre i område B blir flatere.

... og kanskje også fordi flere og flere har blitt rike? Leger og tannleger som starter klinikker og deretter blir investorer, ingeniører som har fått med seg en opptur eller to ved å starte f.eks. nye oljeselskaper, folk innen finans som gradvis bygger seg opp formuer gjennom å investere på siden, andre driftige folk som har suksess med eget intreprenørskap osv...

 

[Asbjørn]

Ja, det også. Alt som flytter punkter på kurven mot den ene eller andre enden, relativt sett. Men det er ikke noe særnorsk, mer den generelle gravitasjonen i at formuesulikheter gjerne bygger seg langsomt opp over tid som følge av rentesrente-effekter. Over tid gjør det stor forskjell hvilken side av den ligningen man selv befinner seg på.

Det som skal til for å reversere det er ganske voldsomme greier, som @weld77 har påpekt flere ganger, f eks en verdenskrig, revolusjon, borgerkrig, svartedauen, eller lignende som raserer oppbygget formue og etterlater alle omtrent like fattige. Deretter starter det på nytt. Skattesystem og omfordelingspolitikk kan i høyden legge litt friksjon på det.

Jeg leser forresten en bok om utviklingen i Norge gjennom jernalderen. Det er i seg selv et eksempel på dette. Gjennom romersk jernalder bygget man praktfulle storgårder basert på korndyrking i Sør- og Midt-Norge, men det smalt i 536. Etter det ble mange av de store urgårdene delt opp i mindre enheter, formodentlig familiebruk basert på husdyrhold og selvberging. Dagens bruksstruktur i Norge er basert på den som oppsto 550-600. Større administrative enheter (f eks Trøndelag med Frostating) oppsto igjen utover 600-tallet.

Nærliggende eksempel: Jeg bor i Vestby. Kommunen er oppkalt etter prestegården med kirken, men nabogårdene er Nordby, Østby og Sundby. Man kan gjette at urgården het By, «der folk bor fast», at oppdelingen skjedde ca 550, og at ruinene av urgården befinner seg et sted i nærheten av midtpunktet mellom de fire gårdene.

Utover mot vikingtid og middelalder bygde man større gårder og høvdingseter, helt til svartedauen etter hvert kom som neste reset. Gini-koeffisienten var riktignok ikke oppfunnet, men episoden fra 536-560 sier en del om hva som skal til for å egalifisere et samfunn.

Volcanic winter of 536 - Wikipedia

en.m.wikipedia.org

Late Antique Little Ice Age - Wikipedia

en.m.wikipedia.org

Plague of Justinian - Wikipedia

en.m.wikipedia.org

 

[OMF]

Her er en annen kanskje interessant statistikk; hvor stor andel av formuen som eies av topp 1% av befolkningen. Den forteller jo mer om i hvilken grad et samfunn har en oligark-klasse, eller et sjikt superrike som har dratt formidabelt i fra resten.

Det er vel 56000 mennesker i den klassen i Norge og terskelen er vel ca 15 millioner i formue. Så denne gruppen inkluderer mange leger, advokater, grundere -> generelt folk som har jobbet hardt og gjort det bra. Du må redusere utvalget med 99% av dette igjen før du finner oligarkene.

 

[weld77]

Det er vel 56000 mennesker i den klassen i Norge og terskelen er vel ca 15 millioner i formue. Så denne gruppen inkluderer mange leger, advokater, grundere -> generelt folk som har jobbet hardt og gjort det bra. Du må redusere utvalget med 99% av dette igjen før du finner oligarkene.

Min relativt beksjedne private finansielle formue har aldri økt raskere enn hva den har i den rødgrønne regjeringstiden. Det har fint lite med politikk å gjøre men svært mye med gode år i verdens finansmarkeder, svekkelse av den norske krona og rentesrente-effekten å gjøre. Sammenlignet med de faktorene er litt flikking på skattesystemet mer som en litt irriterende kløe å regne.

 

[Asbjørn]

Jeg har vel også på papiret tjent mer på å sitte helt stille det siste året enn på å jobbe, alle Vedums innfall av «handlekraft» til tross.