Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

[weld77]

Det er også underlig at det er så viktig å bruke masse statlige midler på å skape nye arbeidsplasser når arbeidsledigheten i Norge er nesten null. Mangel på arbeidskraft har vært en uttalt bekyring i årevis.

 

[Elmer]

Snart 18 år etter Nav ble etablert, er flere av de gamle IT-systemene fortsatt i bruk. Deriblant Infotrygd fra 1978.

IT-system fra 1978 er fortsatt i bruk

Det koster mye penger å utvikle digitale løsninger i Nav, men det koster enda mer å la være. De høye kostnadene krever harde prioriteringer.

www.digi.no

Det argumentet om at gamle system/materiell er så vanvittig dyre å drifte er en sannhet med modifikasjoner. Det brukes i hytt og pine og er liksom blitt en etablert sannhet - en slags naturlov. Og IT bransjen er skjønt enige - selvfølgelig. Regelen er at nye system er ofte dyrere å drifte.

Sjøforsvarets Forsyningskommando var en pioner på EDB - basert materiellstyring. De startet på 60-tallet ifm byggingen av den nye hovedbasen Haakonsvern. Dette systemet fungerte utmerket, ikke minst, det var svært enkelt å bruke. Det hadde selvfølge blitt byttet maskinvare flere ganger men alle var fornøyd. De andre forsvarsgrenene hadde ikke noe liknende. Men det hadde en mangel, det kunne ikke knyttes opp mot økonomi.

NPM ( Butikkleken) slo til for fullt i Staten, det ble besluttet at hele Forsvaret skulle over på det tyske SAP (Hitlers hevn). Det medførte at Sjøforsvaret mistet kontrollen over sitt materiell, kompleksiteten i overføringen av materiellet til det nye systemet var kraftig undervurdert. I tillegg var viktige funksjoner håpløst dårlig utformet og var meget tidkrevende ift det gamle systemet. Det gjorde at de på lagrene begynte med håndskrevne "skyggeregnskap", for i det hele tatt få "hjulene til å gå rundt." Eksempelvis en funksjon søm før medførte bruk av to forskjellige "sider"i det gamle systemet, økte til 18 !

Totalregningen for innføringen av SAP er det ingen som har sett, på lik linje med OL på Lillehammer. SAP innføringen ble sterkt forsinket , og siste trinnet (nr 3) blei kuttet ut da man ikke så at det var realistisk innenfor tidsrammen og økonomi. Det satt 200 personer inne på Langkaia i Oslo i et par år og jobbet med innføringen. Over halvparten var innleide konsulenter. Det koster !

Det var vedtatt (!) at besparelsen ville bli på 800 mill i året. ( Tenk på et tall). Dette var selvfølgelig besparelse på stillinger/ personell. I etterkant viste det seg at den virkelig verden også gjaldt her.

Argumentet blei brukt (som et av flere) ifm med at vi trengte nye fregatter, våre gamle fregatter (Oslo-klassen) var blitt så veldig dyre å drifte. Det viste seg at de nye var tre ganger så dyre å drifte. DET er nærmere en naturlov.

 

[Aurora]

Intet er da nytt under kjolen... kan ikke huske i nyere tid å ha hørt om ett eneste offentlig IT-system som faktisk ble både effektivt og brukervennlig...
Korriger meg gjerne om jeg tar feil..

 

[weld77]

Intet er da nytt under kjolen... kan ikke huske i nyere tid å ha hørt om ett eneste offentlig IT-system som faktisk ble både effektivt og brukervennlig...
Korriger meg gjerne om jeg tar feil..

Mener AutoSys er regnet som en suksess (etter at det også gikk åt helvete først, riktig nok). Ligger bak veldig mye av greiene der man bare kan taste inn reg.nr. så kan man ordne/finne ut en hel del ting.

 

[Tweedjakke]

Intet er da nytt under kjolen... kan ikke huske i nyere tid å ha hørt om ett eneste offentlig IT-system som faktisk ble både effektivt og brukervennlig...
Korriger meg gjerne om jeg tar feil..

Sidan saka i utgangspunktet galdt NAV, så meiner eg at for trivielle saker er det nye web-grensesnittet veldig bra. Det er jo berre ein liten flik av systemet, men den fliken tykkjer eg er godt grensesnitt-arbeid.

Skatteetaten har også gjort mykje godt arbeid, men, igjen, eg ser jo helst grensesnittet mot sluttbrukar. Men dei greidde å vera veldig tidleg ute med digitalisering. Eg er så gamal at eg hugsar skjemahelvetet frå tida før forenklingane byrja. No fnugerer stort sett elektronisk overføring av det aller meste.

Mange system som skal fungera til bruk i førstelinje (helseplattforma, læringsplattformer og administrative system) er stort sett meir eller mindre grusomme. Det verste er at dei er jo sjeldan laga for hand, men er tilpassing av eitt eller anna rammeverk.

 

[PeriodeLytter]

En arbeidsgiver jeg var med virualiserte en enbruker DOS applikasjon til ca 200 medarbeidere. Erstatningsløsning noen år senere var hatet av samtlige brukere pga være særs inneffektivt i bruk. Lærte meg at gammel data ikke behøver være dårlig

 

[KJ]

Intet er da nytt under kjolen... kan ikke huske i nyere tid å ha hørt om ett eneste offentlig IT-system som faktisk ble både effektivt og brukervennlig...
Korriger meg gjerne om jeg tar feil..

Det er et "strukturelt" problem at vi ikke hører om ekte "god-saker". Det gir ikke nok klikk på nettavisene, blir ikke prioritert i redaksjonene eller some-feeden og drukener i "akkurat nå", "nettet koker", "raser", "sjokk", "skandale", "krig", "katastrofe", foruten uendelige mengder med trivia om idiot-tv og "kjendiser som er kjent for å være kjent" mv. I media av alle slag overeksponeres vi for tøv og elendigehet og blir forledet til å tro at det er [nærmere] "normalen". Noen eksempler på offentlige ITsystemer som etterhvert har blitt ganske bra: Altinn, Helsenorge, Skatteteaten.no, foruten nevnte autosys.

mvh
KJ

 

[Tweedjakke]

En arbeidsgiver jeg var med virualiserte en enbruker DOS applikasjon til ca 200 medarbeidere. Erstatningsløsning noen år senere var hatet av samtlige brukere pga være særs inneffektivt i bruk. Lærte meg at gammel data ikke behøver være dårlig

Ofte er det ikkje sluttbrukar-grensesnittet som er dårleg med eldre system, men lagring, mekanikk og samhandling med andre system.

Veit at i ein så pass liten organisasjon som vgs på fylkesnivå køyrde det ein haug jobbar kvar natt for å synkronisera eit tital legacy system.

 

[Asbjørn]

Snart 18 år etter Nav ble etablert, er flere av de gamle IT-systemene fortsatt i bruk. Deriblant Infotrygd fra 1978.

IT-systemer har mye lengre levetid enn man skulle tro.

Apropos det, jeg har fundert litt på hva elon musks 20-årige minioner som stormer inn i offentlige etater og forlanger å få kildekoden har tenkt å gjøre med et par millioner linjer Cobol, de eldste delene punchet på hullkort midt på 1960-tallet en gang, og som bare virker.

 

[Jim I Hendriksen]

1,2 mrd. for arrangere VM i Gruppestaking på ski i skogen....

Ski-VM koster Trondheim kommune 1,2 milliarder kroner

Trondheim kommune må ut med milliardbeløp for ski-VM i Granåsen. Det får blant annet en lokal idrettsklubb til å reagere.

www.nrk.no

 

[Norwegianwoodpecker]

https://www.nrk.no/vestland/eigedom...aket_-huseigaren-vurderer-rettssak-1.17252005

Trasig å se mennesker bli behandlet slik i Norge

 

[weld77]

Jeg registrerer at det var betydelig større interesser for å genierklære boken "Landet som ble for rikt" enn hva det er å forholde seg til at det er en del som tyder på at den er kokt på en rimelig tynn suppe. Det blir sikkert utbekslet noen kronikker frem og tilbake, men folk hos SSB mener i alle fall at han har brukt data som er særdeles feil og gir altfor høye tall for økonomisk vekst i Norge i denne påståtte "gullalderen". Hørte på en presentasjon fra en av de og vedkommende sa at han og kollegane hadde stusset på at man hadde en vekst fra 90-tallet og utover som lå langt over hva som var tilfelle etter 2. verdenskrig og det synes de var noe merkelig.

Jeg skal ikke påstå å vite hvem som har rett bare for å presisere det.

Meninger: SSB-forskere: – Martin Bech Holtes gullalder har aldri eksistert

Suksessforfatter Martin Bech Holtes bruk av objektivt helt gale tall river ned grunnlaget for utpekingen av 1991-2013 som en historisk gullalder for norsk økonomi.

www.vg.no

Hvis boken leses overfladisk, vil nok mange mene at tallbruken viser at 1991-2013 var en gullalder. Men Holtes tall for økonomisk vekst i denne perioden er rett og slett gale. Veldig gale. På en måte som fjerner «gullalderen» som en historisk realitet

Holte baserer seg på tall for Norges BNP per innbygger fra 2020-versjonen av databasen til «Maddison-prosjektet». Valget av datakilde er merkelig, da det er SSB som lager Norges BNP-tall.

For «gamle dager» finnes det andre anerkjente tall, blant annet fra professor Ola Grytten, som Maddison oppgir som kilde for årene fram til 1930. Men hvis Maddison ikke har SSB som primærkilde for årene etter 1970, er det så oppsiktsvekkende at det måtte vært klart kunngjort og begrunnet.

Med unntak av årene 1991-2011 er det små avvik mellom SSB- og Maddison-tallene. Men i denne perioden er Maddison-tallene for årlig vekst i BNP per innbygger mellom 2,9 og 3,2 prosentpoeng høyere enn SSBs tall.

I flere år er realveksten nær 8 prosent. Man trenger ikke ha mye erfaring med prosentregning for å skjønne at dette akkumulerer seg til store forskjeller over tid.

Maddison-tallene innebærer at BNP per innbygger i 2013 har vokst til 2,8 ganger 1990-nivået. Tilsvarende forholdstall er 1,5 når man bruker SSBs tall.

Gitt aksept av de sjokkerende gale tallene kan man forstå Holtes begeistrede karakteristikker av «gullalderen».

De har virket besynderlige på oss, for den økonomiske veksten i årene 1991-2013 var ikke spesielt sterk. Korrigert for prisvekst vokste BNP per innbygger med 1,6 prosent per år, klart lavere enn tidligere i etterkrigsperioden.

Veksten i arbeidskraftens produktivitet lå under halvparten av den man hadde fra 1949 til 1974, en periode Holte betegner med følgende kraftsats (s. 66): «Perioden med den mest aktivistiske staten var også den klart minst vellykkede perioden i norsk økonomi.»

....

Holte har ikke ansvaret for Maddisons tall. Men han er selvsagt ansvarlig for å ha valgt dem fremfor SSBs tall, som er lett tilgjengelige, iallfall for år fra og med 1970.

Feilene er så store at det er veldig merkelig at han ikke har oppdaget dem. De er også mer enn store nok til at en ulærd forlagskonsulent burde stusset.