Indre Oslofjord - helt inn til Utstikker A ved Rådhuset er et gigantisk deponi for tidligere (og relativt nye også) synder. Gadd vite hva som ligger under bunnlaget av uhumskheter og svineri. Jeg er ekte Oslogutt, født, oppvokst og bosatt her uten opphold og jeg husker godt hvordan det var under oppveksten. Hadde en tante og onkel som bodde i Universitetsgata rett ved siden av Nasjonalgalleriet og jeg var der av og til i weekendene. Pleide gå tur med onkel nede på brygga. Det luktet så en kunne spy; ved kaikanten foran byens storstue Rådhuset veltet det kloakk ut av rør, avføring, brukte kondomer, tømte askebeger, all slags menneskeskapt søppel lå og fløt i flere lag! Det var en som falt uti denne suppa og ble alvorlig syk, mulig vedkommende døde - husker ikke lenger. Bunnen var det ikke mulig å få øye på gjennom den gulbrune suppa. Når de forskjellige fergene til øyer og turistruter kom inn, snudde og dro avgårde igjen så bruste det godt i gjørma og en enda mer liflig duft av råttenskap og uidentifiserbare kjemiske forbindelser. Det var helt jævlig.
Forvillet man seg bort til Akerselva var det enda verre - den var gulbrun som Mekong og så tykk av forurensning at den nesten ikke fløt. Plastposer, flasker, bleier og all slags skrot prydet elvebreddene. Hvis vi sto på brua ved Brugata kunne vi kaste stein ned i elva uten at de sank; de ble liggende oppå denne grauten av svineri! Ubeskrivelig stank. Rett ut i fjorden rant den, forbi uteliggerhusbåten i Bjørvika med solid kurs for Hovedøya.
Ålefisket var utmerket dersom en tok turen litt lenger bort til Grønlia og Sjursøya - ikke så rart, kloakken gikk rett ut fra bedrestilte beboere i den østre delen av byen...
Stort bedre var det heller ikke på vestsiden men det var litt mer åpent og større avstander. Men tok du turen til Middagsbukta på innsiden av Langåra så lå dritt & dopapir og fløt, og var man dristig nok til å stupe uti fra båten en fin Sankthansaften risikerte du å komme opp igjen med et større stykke dasspapir vakkert dandert over hodet som parykken på en engelsk dommer...
Jeg bodde langs Alnaelven i 40 år. Den var interessant serru, kom fra Groruddalen hvor det var mangslungen industri den gangen, og deres etterlatenskaper var mange og varierte! Bl.a. hadde vi malingsfabrikken De Nordiske Destillasjonsverker, NODEST - som hadde produksjon på en bergknaus inntil Alna ( eller Loelva som det het den gang, lokalt) øverst i Kværnerdalen. Der ble det tømt beis, maling og unevnelige kjemikalier rett ut fra fabrikken på baksiden. 20 meter rett ned i elva. Det var tommetjukke lag med svineri på fjellveggen ned i vannet, i tyve-tredve meters bredde! I alle regnbuens farger lenge før Pride var et faktum. Elva var noen ganger rød, andre ganger grønn osv. Stanken var ubeskrivelig gjennom hele dalføret. Hadde
@Powerpoint bivånet dette ville harakiri vært eneste sansynlige reaksjon!!
I skråningen ved siden av fabrikkbygningen, skjult for omverden - der var det deponi for rustne tønner og etterhvert de typiske store blå plastdunkene med lokk festet med metallring. Problemet var bare at tønnene rustet i stykker, restinnholdet rant ut, og metallringene fra plastdunkene korroderte også med løse lokk og lekkasjer som resultat. Et svineri uten like.
Stort bedre var det ikke lenger opp i elva der den fløt bred og tjukk i dalføret ved tegleverket, på Etterstads østside grensende til jernbanen. Mudderbreddene var tjukke og feite og så forurenset at når vi gutta kastet ukurant murstein nedi så var stanken så ille at vi måtte bare løpe - og da sto vi allerede øverst i skråningen 10-15 m. fra elvebredden!!! Der også hente det at mursteinene ikke sank umiddelbart. Omtrent som når en legger en solid smørklatt i midten av rømmegrøten. Men denne rømmegrøten langs Alna og Akerselva var definitivt ikke spiselig.
Den såkalte samfunnsutviklingen med sin industrihistorie har medført mye faenskap, ofte fordi man ikke viste bedre eller den gang ikke kunne nyttiggjøre seg produktet som den gang ble klassifisert som avfall eller til bry. Så er det selvfølgelig slik at masse fast og flytende har blitt kastet eller tømt på havet, ut i vassdrag eller dumpet i en innsjø. Det dumme med dette er at menneskeheten så vidt har begynt å forstå at vi lever på en liten blå kule som kan sammenlignes med et romskip. Altså kommer ingenting ut her i fra, men alt blir her og vil over tid påvirke økosystemene og ha en effekt på human helse. Det er bare å sjekke ut vår tids vidunder kjemikalier per-, og polyfluorerte forbindelser (PFAS) som er benyttet i allverdens produkter i tillegg til brannskum, spesielt ved lufthavner. Dette er overflateaktive stoffer som finnes i GORETX produkter, møbelstoff, gulvbelegg, maling, matemballasje osv.osv. De er vann, fett og oljeavstøtende. Altså, kjekt å ha! Vi finner stadig ut mer og mer om enkelte av de nærmere 10 000 forbindelsens uheldige effekt på planter, insekter, strandbiota, fisk, dyr og mennesker. De meste kjente forbindelsene som nevnes i den sammenheng er PFOS og PFOA, to forbindelser som kan gi nevrotoksikologiske effekter og/eller være potensielt kreftfremkallende. Det er bare å søke på nettet.
Så er det nok slik at undertegnede ikke hadde begått "harakiri" den gang de villede utslippene til vassdragene rundt Oslofjorden og indre Oslofjord pågikk som verst, men jeg ville vel heller søkt etter muligheter for å få ledelsen til diverse foretak og fabrikker i gapestokken, dømt eller forsvinne i det stille. Eksempelvis er det jo mulig å drikke maling
nok sludder og dagdrømming.
Om man lurer på noe omkring forurensingshistorikk omkring vassdragene som har sitt utløp til indre Oslofjord, og fjorden selv, så er rapportarkivet til Norsk Institutt for Vannforskning (
https://www.niva.no/) en nær sagt uuttømmelig kilde. For NIVA sto Oslofjorden allerede i starten av 60-tallet på dagsorden som forskningsobjekt med fokus på å finne årsakene, og deretter sette inn tiltak.
Undertegnede har vært med på utallige tokt med prøvetaking av sedimenter fra Drøbak til indre havn fra ca.1990 frem t.o.m kontrollprøvetaking av sjøbunn etter den famøse mudringen av Oslo havn (2006-2008). Mangt og meget kan sies om sistnevnte operasjon, men nøyer meg med å si at som vanlig kom miljø til kort. Manglende vilje og kompetanse fra det politiske byråkratiet, og ikke minst kunnskapsvakuumet hos de faglige kontrollinstansene var særs ødeleggende for noe som kunne ha virket langt bedre. Og da har jeg ikke en gang nevnt "dypvannsdeponiet" ved Malmøykalven
Så er det en gang slik at alle monner drar, og det og unnskylde sin egen manglende tiltakslyst og forståelse av miljøaspektet ved å bidra i det små, og at dette hjelper for det første lokalt og over tid regionalt. INGEN kan juge på seg at det ikke betyr noe om jeg lar den plastposen, is papiret, polystyrenesken du hadde med hamburgeren din på stranda i, snusesken, engangsgrillen osv bare ligge, FORDI MITT bidrag blir/er så lite i den store sammenheng. Ikke glem eksempelets makt, og jeg har blitt kalt mye rart på min vei når jeg har plukket opp avfall etter andre langs stier, turveier og strender. Mitt avkom og jeg har siden de var 4 år gamle ALLTID startet med å rydde stranda/badeplassen vi skal kose oss på og ved. Så vist hjelper det.
Nylig kom det en ny rapport som tok for seg nordmenns dårlige vaner med å slenge søppel langs norske veier. Neida, det er ikke et stort volum i det store hele, men effekten av det som kastes er langt ut over visuell irritasjon og sakte frigivelse av mikroplast, metaller og organiske mikroforurensninger til jordsmonnet. Noe av søppelet tas opp av fôrhøsteren til bonden
og det er krise for Dagros med flere som tygger i seg sylskarpe metallbiter fra aluminiumsbokser, snusposer (dette er faktisk en plastfiberduk med tobakk i), mange forskjellige plast typer fra ymse produkter og ikke minst knust glass (dette var verre før plastflasker og aluminiumsbokser tok over).
Så atter en gang blir min hovedkonklusjon at hovedproblemet for miljøet er at det er for mange dyr på 2 bein på planten, samt den helt absurde skjevfordelingen av ressurser vi rår over. Så i mangel av noe annet heier jeg på Ozonlaget Sluket
og fortsetter å stå på mitt etter >35 års virke, forhåpentligvis i miljøets tjeneste.
men det blir jo faktisk drøyt $ 361.00 i løpet av året, et beløp som for mange mennesker faktisk utgjør en god del.
www.nrk.no
