Ikke noe særnorsk fenomen, men interessant kobling mellom skjermbruk og matvaner.
Norske barns skjermbruk og matvaner går hånd i hånd
Det finnes en fellesnevner for barn og unges skjermbruk og matvaner, viser norske forskere.
De som ikke klarer å legge fra seg mobilen, kan være de samme som de som ikke klarer å sette fra seg bollen med ostepopp før den er tom.
Ostepopbollen er et bilde forsker Ragnhild Eg ved Nofima bruker på
selvregulering.
For der ligger fellesnevneren, har forskere sett.
– Vi ville se på hva som skjer når familiens selskap ved måltider erstattes med skjerm. Hva gjør det med matvanene til barn og unge?
Frokosten inntas foran skjermen
Ragnhild Eg og forskerkolleger ved Nofima har sett på vanene til 162 barn i alderen 10–15 år. De fant at
svært mange norske barn inntar måltider foran en skjerm av noe slag.
94 prosent av ungdomsskoleelevene og 76 prosent av barneskoleelevene sier at de spiser foran skjermen daglig.
– Vi var mest overrasket over at rundt halvparten spiser frokosten foran skjerm. Det er travelhet som oppgis som grunn, sier Eg.
Barn i ungdomsskolen har minst ett måltid foran skjermen hver eneste dag. Oftest dreier det seg om måltider de spiser når de er alene hjemme. Da oppfattes skjermen både som selskap og underholdning.
Men middagen skjermes i stor grad. Det er fremdeles det måltidet som i størst grad samler familien rundt bordet.
Hvordan påvirker dette med barn og unges matvaner? Det kommer an på deres digitale modenhet, fant forskerne.
– Selvregulering er overlappende på både digital modenhet og matvaner. Og selvregulering har enorm betydning på mange områder i livet, blant annet påvirker det helse og skoleprestasjoner, sier Eg.
De fant at jo lavere digital modenhet et barn har, jo mindre selvregulering har det når det gjelder mat.
Funnene viser blant annet:
- Høye scorer på digital modenhet er assosiert med hyppigere mobilrestriksjoner i hjemmet.
- De som scorer høyt på digital modenhet spiser flere måltider i selskap med andre, sammenlignet med de som scorer lavt.
- Lave scorer på digital modenhet er assosiert med større grad av ukontrollert spising.
- Det er sammenhenger mellom digital modenhet og impulskontroll.
- Østerrikske forskere som Nofima samarbeider med i dette prosjektet, har kartlagt hvem som er mest modne. Den digitale modenheten er størst der foreldrene tjener mest.
Trøstespising og den skjermede middagen
Hva betyr det at man er digitalt moden? Ragnhild Eg forklarer:
– Det viser hvor kompetente de er i bruken av digitale enheter. Hvor mye de forstår, hvor selvstendige de er i bruken, hvor kildekritiske de er, om de spør om hjelp og bruker teknologi konstruktivt, sier Eg.
De som scorer lavt på digital modenhet føler motsatt at de har mindre kontroll over skjermbruken sin og er i mindre grad i stand til å regulere bruken selv. Det samme gjelder altså for mat.
– Det kan gjelde såkalt ukontrollert spiseadferd og emosjonell spiseadferd, typisk trøstespising, der en bruker mat for å døyve følelsene sine.
Eg kaller det også «manglende hemninger i møte med mat». De er i større grad impulsive og spiser hva de har lyst på med én gang.
Studien er en del av et EU-prosjekt. Forskerne ønsker her å forstå hvordan spisevanene utvikler seg sammen med digitalbruk.
– Heldigvis ser vi at middagen er forbeholdt familien. Det å spise foran andre er en viktig arena for kunnskapsoverføring. Barna rapporterer at det er greit å ta opp mobilen når de spiser sammen med venner, men ikke sammen med foreldrene, sier Eg.
Også voksnes mobilbruk preger måltider
Flere studier har tidligere vist at når oppmerksomheten fanges av skjerm, er det vanskelig å legge merke til de fysiologiske signalene for sult eller metthet.
Dermed ender man opp med å spise mer.
En forskergruppe ved Universitetet i Agder har sett på viktigheten av at familien samles når små barn skal spise. De aller minste hermer etter foreldrenes spisevaner.
Og – de har sett hva som skjer med matvanene der foreldre bruker mobil ved måltidene. Fire av ti foreldre
bruker mobil mens ettåringen spiser. Det gir flere uheldige utslag, mener forskerne:
- Man går glipp av signaler fra barnet når mobilen er fremme, som når barnet er mett eller sulten.
- De så også at de foreldrene som har mobilen fremme, oppgir at de i mindre grad samles til måltider, som vi vet er positivt for barnets matvaner.
- De bruker også i større grad mat som trøst og presser mer for å få barnet til å spise opp.
Digital modenhet påvirker barna.
www.aftenposten.no
