Kommunedirektøren i Sunnfjord seier nei til lønnsauke på 85.000 kroner. Årsaka er trong økonomi. – Ikkje vanleg, seier Kommunesektorens organisasjon.
www.nrk.no
"Folk flest", inkl. kommunedirektører, bør ikke tjene mer enn statsministeren. I en kommune som går flere titalls millioner (eller et par sølle Statoilbonuser til "arbeidere") i underskudd, bør det ikke deles ut lønnstillegg til ledelsen.
Toppsjefen i Asker kommune får en lønnsøkning på 90.456 kroner.
www.budstikka.no
(Bak mur, men essensen er at Kommunedirektør Bjerke øker årslønnen med 90.456 kroner til 1.974.956 kroner. I tillegg har han en fast bilgodtgjørelse på sølle 10 416,- pr. mnd eller sånn omtrent 125 000,- i året, men det er tross alt skattbar inntekt, ikke sant, så da gjør det ikke noe. Det er snakk om en lønnsforhøyelse rett under 5%, noe også alle de andre kommunesjefene får inneværende år i Asker kommune. Dette skjer altså samtidig som Asker kommune er hardt rammet av både Regjeringens endrede kommunefinansiering, samt skatte"flyktninger" som f.eks. en viss Røkke.
Dette er å spytte vanlige folk i trynet, og det hører med til historien at disse folkene i all hovedsak setter lønna si sjøl, i og med at dette bestemmes av "Politisk forhandlingsutvalg" som består av ordfører Lene Conradi (H), varaordfører Monica Vee Bratlie (H) og Arbeiderpartiets gruppeleder Ivar Granum. Til dette har jeg i utgangspunktet kun en fullt forståelig ting å si: FY FAAN!
Jeg synes vel strengt tatt dette er blitt enda verre i offentlig sektor og synes vel det er en del stillinger som er veldig godt betalt - ref kommunaldirektøren som hadde 1,7 mil i en liten kommune.
Ellers synes jeg også en uting med ulike insentivordninger som bare har oppside og ingen nedside. Det gjør jo at man tar mye høyere risiko.
1,7 millioner kroner for en kommunal jobb.
Det går an å forstå det lønnsnivået i det private næringsliv, hvor en får en kald fot i baken om en ikke presterer.
I en kommune, hvor en sitter i noe som kan sammenlignes med en vernet bedrift? Not so much.
Ikkje til forsvar for slike avsindige lønsnivå, men rådmenn/kommunedirektørar sit ofte med avtalar der dei har sagt frå seg ein god del av stillingsvernet sitt. Ja, dei får då ofte sluttpakke og slikt, men det er ein jobb der du kan risikera å måtte gå på dagen fordi ordføraren er misfornøgd (td med at du ikkje kan trylla).
Gammal vg-sak, men eg har sett dette omtalt i år også.
I min kommune og i nabokommunen forlot, eller rettere sagt ble fortalt at hen måtte gå, etter at opposisjonspartiene overtok makten etter fjorårets valg. Ikke så vanskelig å forstå hvorfor.
Det kan jo hende at vedkommendes verdi for arbeidsgiver ligger nettopp der, siden det renommeet vil ha en betydelig markedsføringsverdi for å dra inn nye kunder. Om disse kundene senere får meravkastning eller ikke er kanskje mindre viktig.
Så du tenker det kan være rasjonelt å ansette Fetter Anton selv om man vet at det kun har dreid seg om flaks? Vet ikke helt om jeg henger j
helt med der. Det vil jo være høy risiko for selskapet hvis flaksen tar slutt, eller hva? Kanskje tryggere å starte ti fond og så hausse opp de to som har mest flaks?
Litt enig der, faktisk. Det er en ganske stor lederjobb. Jeg synes det er mye drøyere det som fylkespolitikere karrer til seg av møtekompensasjoner, reisekompensasjoner og alskens.
Så du tenker det kan være rasjonelt å ansette Fetter Anton selv om man vet at det kun har dreid seg om flaks? Vet ikke helt om jeg henger j
helt med der. Det vil jo være høy risiko for selskapet hvis flaksen tar slutt, eller hva? Kanskje tryggere å starte ti fond og så hausse opp de to som har mest flaks?
Nei, det vil være rasjonelt å ansette fetter Anton hvis kundene strømmer til for å få en del av flaksen hans. Et trekkplaster i markedsføringen er alltids verdt noe, realiteter be damned. Selvfølgelig vil det bli markedsført som dyktighet, ikke flaks, både i ansettelsesprosessen og ovenfor kundene. Og så skriver man inn noe med veldig liten tekst i prospektet om at «past performance is no guarantee for future success» for å unngå søksmål når det hele går som det må gå.
Nei, det vil være rasjonelt å ansette fetter Anton hvis kundene strømmer til for å få en del av flaksen hans. Et trekkplaster i markedsføringen er alltids verdt noe, realiteter be damned. Selvfølgelig vil det bli markedsført som dyktighet, ikke flaks,
Dreier seg ikke om smålighet. I utgangspunktet ikke så mye i mot at vedkommende tjener like mye som Statsministeren. Problemet er at:
1. Kommunen er tvunget til harde innstramminger, da er det feil å øke lønna med nær 100 000,- for en liten gruppe priviligerte.
2. Det er kommunens innbyggere som betaler lønna, og dette er et tillitsforhold mellom arbeidsgiver (oss) og arbeidstaker. I nåværende situasjon er det et hån at kommunens ansatte øker lønna med 5% fra et allerede svært høyt nivå, samtidig som skoler legges ned, og mor på gamlehjemmet ikke får den hjelpen hun faktisk behøver. Da mener jeg kommuneledelsen ikke eier skamvett.
Dreier seg ikke om smålighet. I utgangspunktet ikke så mye i mot at vedkommende tjener like mye som Statsministeren. Problemet er at:
1. Kommunen er tvunget til harde innstramminger, da er det feil å øke lønna med nær 100 000,- for en liten gruppe priviligerte.
2. Det er kommunens innbyggere som betaler lønna, og dette er et tillitsforhold mellom arbeidsgiver (oss) og arbeidstaker. I nåværende situasjon er det et hån at kommunens ansatte øker lønna med 5% fra et allerede svært høyt nivå, samtidig som skoler legges ned, og mor på gamlehjemmet ikke får den hjelpen hun faktisk behøver. Da mener jeg kommuneledelsen ikke eier skamvett.
Lønna er justert sånn ca med den generelle lønnsveksten i Norge, altså 5% (rammen ble vel 5.2% i nasjonen). Det fremstår ikke spesielt dramatisk akkurat. Jeg har litt problemer med å skjønne eventuell logikk i at man ikke skal ha lønnsutvikling fordi lønna nominelt er i den høyere ende av skalen. Kommunedirektøren er en ansatt, ikke en valgt politiker eller noen som har et tillitsverv.
Hvordan kapitalbeskatningen fungerer
Selskapsskatt (22 %):
Når et selskap tjener 100 kroner i overskudd, må det først betale 22 % selskapsskatt, som utgjør 22 kroner.
Etter selskapsskatten er betalt, sitter selskapet igjen med 78 kroner.
Utbytteskatt (37,84 %):
Eierne av selskapet kan få utbetalt de resterende 78 kronene som utbytte. På dette beløpet må de betale 37,84 % utbytteskatt, som utgjør 29,52 kroner.
Etter utbytteskatten sitter eierne igjen med 48,48 kroner.
Total skatt:
Den totale skatten beregnes ved å legge sammen selskapsskatten på 22 kroner og utbytteskatten på 29,52 kroner. Dette gir en samlet skatt på 51,52 kroner.
Merk: Dette regnestykket tar ikke hensyn til fritaksmodellen. Ved overføring fra et AS til et holdingselskap utløses ingen utbytteskatt. Denne skatten på 37,84 % påløper først når eieren tar ut midlene til privat forbruk fra holdingselskapet.
Hvorfor fritaksmodellen ikke fjerner skatt:
Fritaksmodellen sikrer at midler kan flyttes mellom selskaper uten dobbelbeskatning, men det betyr ikke at skatten forsvinner. Når midlene tas ut til privat forbruk, må eieren fortsatt betale utbytteskatt på 37,84 %.
Total skatteprosent:
Av de opprinnelige 100 kronene går totalt 51,52 kroner til skatt. Dette tilsvarer en samlet skatteprosent på 51,5 %.
Oppsummering
Kapitalbeskatningen på 51,5 % er et resultat av to separate skatter: selskapsskatt og utbytteskatt.
Show translation
Activate to view larger image,
Selskapet betaler kun 22% skatt på overskudd - og det er kun når pengene skal hentes ut av selskapet over på privat bankkonto at utbytteskatten skal betales.
Om selskapet istedenfor å gå 100 kroner i overskudd - hadde gitt dette som bonus til en ansatt så kunne de ha betalt en bonus på 100/1,141 =87,64,-/inkludert feriepenger.
Om arbeidstakere har max marginalskatt - så er denne 47,4% - så da må han betale en skatt på 41,54,-.
Da blir den totale skatten blir 12,36 (AGA) + 41,54(Inntektsskatt) = 53,9
Lønna er justert sånn ca med den generelle lønnsveksten i Norge, altså 5% (rammen ble vel 5.2% i nasjonen). Det fremstår ikke spesielt dramatisk akkurat. Jeg har litt problemer med å skjønne eventuell logikk i at man ikke skal ha lønnsutvikling fordi lønna nominelt er i den høyere ende av skalen. Kommunedirektøren er en ansatt, ikke en valgt politiker eller noen som har et tillitsverv.
Det er så himla merkelig, synes jeg, at % anses som et slags fast nivå. At det er rimelig å øke alle lønninger med like mange % slik at "alle får det samme". I en verden der det faktiske behov er en utjevning, er et slikt tankemønster begrunnet i en fundamental misforståelse.
Og spesielt når kommunen er tvunget til harde innsparinger, gir ikke et slikt påslag mening på noen som helst måte.
Det er så himla merkelig, synes jeg, at % anses som et slags fast nivå. At det er rimelig å øke alle lønninger med like mange % slik at "alle får det samme". I en verden der det faktiske behov er en utjevning, er et slikt tankemønster begrunnet i en fundamental misforståelse.
Prosentuell endring gir lik prosentuell endring i kjøpekraft. Om det skal være prosent- eller kroneoppgjør er først og fremst et stridstema mellom de som relativt sett tjener lite (de vil ha kroneoppgjør) og de som tjener godt (de vil typisk ha prosentoppgjør). En betydelig del av lærerstandens lønnsharme kommer av at det er organisert i KS hvor de er glade i kroneoppgjør for å løfte lavtlønnede og lærere er blant de best betale innenfor KS-verdenen for eksempel.
Det er ikke pedagogisk spesielt lett å forklare hvorfor noen skal godta reallønnsnegang heller når det, som i år, generelt er reallønnsvekst.
Det er stort fokus på hva det skal satses på i fremtidens norske næringsliv, men finansnæringen er lite til stede i diskusjonen, mener Schjødt-advokat.
e24.no
"Han finner det pussig at vi lager rammebetingelser som gjør det å drive finansnæring vanskelig.
Samtidig som vi har verdens største kapitalforvalter, Oljefondet, gjøres det ingenting for å skape et kompetansemiljø rundt det, mener advokaten.
– Vår nye olje er kapital fordi vi har oljefondet. Hvorfor lager vi ikke industri rundt det?, spør Sjåtil."
Prosentuell endring gir lik prosentuell endring i kjøpekraft. Om det skal være prosent- eller kroneoppgjør er først og fremst et stridstema mellom de som relativt sett tjener lite (de vil ha kroneoppgjør) og de som tjener godt (de vil typisk ha prosentoppgjør). En betydelig del av lærerstandens lønnsharme kommer av at det er organisert i KS hvor de er glade i kroneoppgjør for å løfte lavtlønnede og lærere er blant de best betale innenfor KS-verdenen for eksempel.
Det er ikke pedagogisk spesielt lett å forklare hvorfor noen skal godta reallønnsnegang heller når det, som i år, generelt er reallønnsvekst.
I nevnte kommune er det helt åpenbare grunner til at de som tjener best burde begripe at nedgang i kjøpekraft er det eneste fornuftige. Og selv om jeg i deler av livet har tjent relativt godt, har jeg aldri synes noe om det stadige like %-tillegget som kun øker avstand mellom fattig og rik.
Dreier seg ikke om smålighet. I utgangspunktet ikke så mye i mot at vedkommende tjener like mye som Statsministeren. Problemet er at:
1. Kommunen er tvunget til harde innstramminger, da er det feil å øke lønna med nær 100 000,- for en liten gruppe priviligerte.
2. Det er kommunens innbyggere som betaler lønna, og dette er et tillitsforhold mellom arbeidsgiver (oss) og arbeidstaker. I nåværende situasjon er det et hån at kommunens ansatte øker lønna med 5% fra et allerede svært høyt nivå, samtidig som skoler legges ned, og mor på gamlehjemmet ikke får den hjelpen hun faktisk behøver. Da mener jeg kommuneledelsen ikke eier skamvett.
Hva er værre med at lederen for 6500 kommunalt ansatte øker lønnen med 5% enn at lederen for en privat bedrift, eksempelvis Rema 1000, får samme lønnsøkning?
Trygve Slagsvold Vedum høres ut som en godt betalt partner i First House når han snakker om formueskatten. Han benytter kommunikasjonsbransjens billigste triks for å male fram et fiendebilde som passer inn i hans narrativ om Norge.
Oslofjorden er ofte debattert i media. Tema som har gått igjen er dårlig vannkvalitet, fiskestopp og allmennhetens begrensede tilgang til strandsonen. Er det mulig å utvide ferdselsretten?
Prosentuell endring gir lik prosentuell endring i kjøpekraft. Om det skal være prosent- eller kroneoppgjør er først og fremst et stridstema mellom de som relativt sett tjener lite (de vil ha kroneoppgjør) og de som tjener godt (de vil typisk ha prosentoppgjør). En betydelig del av lærerstandens lønnsharme kommer av at det er organisert i KS hvor de er glade i kroneoppgjør for å løfte lavtlønnede og lærere er blant de best betale innenfor KS-verdenen for eksempel.
Det er ikke pedagogisk spesielt lett å forklare hvorfor noen skal godta reallønnsnegang heller når det, som i år, generelt er reallønnsvekst.
De offentlig ansatte hadde vært tjent med lønnsoppgjør som var mindre koordinerte, der noen ble forfordelt mens andre fikk litt ekstra. Sånn at noen alltid hadde en grunn til å klage på lønna. Rart at SV osv ikke har skjønt det.
Fastlagt ramme, men i beste fall svært lite av ramma som sentralt tillegg, slik at det viktigaste skal fordelast i lokale forhandlingar. Kaotisk er det også, iallfall i statleg sektor, der alle partar (med kvar sine avtalar) enda opp i tvungen og/eller frivillig lønsnemnd, som først vart avklart nyleg. Her på bruket skal det vera lokale forhandlingar over jol, etter det eg skjønar. Men eg skjønar veldig lite.
Fastlagt ramme, men i beste fall svært lite av ramma som sentralt tillegg, slik at det viktigaste skal fordelast i lokale forhandlingar. Kaotisk er det også, iallfall i statleg sektor, der alle partar (med kvar sine avtalar) enda opp i tvungen og/eller frivillig lønsnemnd, som først vart avklart nyleg. Her på bruket skal det vera lokale forhandlingar over jol, etter det eg skjønar. Men eg skjønar veldig lite.
I offentlig er det veldig koordinert og linet opp. Og staten har en enorm forhandlingsmakt.
En undervurdert kvalitet med private foretak, spes i SV, er at det skaper et arbeidsmarked der arbeidstakere har gode forhandlingskort når det gjelder lønn og andre goder.
Sikkert ikke helt rette tema i denne tråden men jeg håper at noen der ute har fasiten på følgende:
Kona har vært sykemeldt nå i et år og går over på afp fra 1.1.25
I og med at hun har vært sykemeldt så lenge så har hun ikke fått tatt ut ferie. Og siden hun nå går over på afp, har hun da krav på å få ubrukte ferieuker utbetalt i penger eller er disse ukene tapt?
Noen der ute som vet?
Sikkert ikke helt rette tema i denne tråden men jeg håper at noen der ute har fasiten på følgende:
Kona har vært sykemeldt nå i et år og går over på afp fra 1.1.25
I og med at hun har vært sykemeldt så lenge så har hun ikke fått tatt ut ferie. Og siden hun nå går over på afp, har hun da krav på å få ubrukte ferieuker utbetalt i penger eller er disse ukene tapt?
Noen der ute som vet?
"Støre: Den politiske avstanden mellom Ap og Rødt er for stor til at et regjeringssamarbeid er mulig"
Men å holde seg med Vedum & co er greit/problemfritt?
Litt merkelig at AP som skal være et parti på venstresida kan samarbeide med så godt som hvem som helst så lenge de ikke er sosialister?
Kanskje det kan være noe av grunnen til at AP sliter?
Hvis du sender brev til naboen, så går vel det også via Lørenskog...... om du bor i Lillestrøm eller Kirkenes er det i følge Posten mest effektivt å sortere i Lørenskog...
Det kalles logistikk.
Og er visstnok et eget fag.
Har en god kamerat som jobbet i posten med organisering av dette da de fant opp dette hjulet.
Verdens fineste fyr, men ikke alltid like praktisk etter min erfaring.
Kanskje det kan forklare noe?
Han prøvde tappert å forklare meg hvorfor det er smart å kjøre en pakke fra Ålesund til Oslo når den skal til Molde.
60 eller 1200km - ikke så lett ....
Antar det er årsaken til at en pakke kan ta 8-9 dager på de 47km fra Komplett til Sandefjord.