Dobbelhake er ikke dobbelt så bra, det er noe dritt.
70-tallet er trippelt så bra. Dessuten fantes Jimmie Hendrix i et lite blaff av et stjerneskudd. Og Bob Dylan fantes. Kanskje. Eller så døde han i en ulykke.
Er ikke det den andre Vertigo-utgaven?Ett av mine "Top 5 of All Time"-album, den der, Lars Erik. Siden 1985 har jeg slitt ut tyve-20- eksemplarer.. Den utgaven du har der har en irriterende vreng på etpar spor- en vreng hverken vinylen eller Japanutgaven har..Lagt merke til det?
Må du huske å skrive masse om skiva, slik at de som aldri poster her blir fornøyd.
Mindre og mindre som fungerer her inne IMO.Må du huske at ironi ikke fungerer på interweb.
Mike June - Poor man's bible (2016)
Vis vedlegget 387854
"De Tutu greiene han drev med" var jo Marcus Millers store bidrag til MD;-). Ikke helt ille etter mitt syn, men personlig syns jeg MMs Tutu Revisited med Christian Scott på trompet til en viss grad overgår Miles Davis' versjon. I hvert fall et friskt pust fra ungdommen. Men nå får jeg vel hele MD leiren i mot meg. Vi kan kanskje møtes på halvveien og være enig i at MDs "Tutu-greier" ikke er av samme klasse som Kind of Blue og In a Silent Way. Sketches of Spain har jeg hatt liggende en stund uten at den helt har fanget min interesse. Men jeg skal sannelig prøve å finne litt tid til å lytte på den også. Men no offense... Jeg har stadig gode stunder med MDMiles har jo laget så mye bra, l_e.
Jeg liker spes In a silent way, Kind of blue men kanskje aller mest Sketches of Spain. Ikke så glad i 80-tallet og det der Tutu-greiene han holdt på med...
Of courseNå har det seg slik at man godt kan like Miles`ulike epoker for det de var. At jeg liker You`re Under Arrest, utelukker ikke at jeg også liker Kind of Blue.