Hva lytter du til i dag ?

[Townes]

Gram Parson - Grievious Angel

Liker du dette, dag?

 

[ottone]

Puh, Z!
Zappa repeterer et viktig spørsmål

Jobbet deg gjennom hele alfabetet på én dag ? Imponerende ! Lytting eller sortering ?
......

Rippet alle CDer i kategorien rock/pop og lagt i en kasse på loftet. Ikke min største kategori på CD, den er mange ganger større på vinyl. Men CD-hyllene i stua er overfylte og noe måtte gjøres. Og veldig greit å ha dette tilgjengelig på eplemakken, senere på server.

Nå skummes gammelt materiale fritt og kjapt
Kate Bush, en gammel flamme:

 

[RojohII]

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Laura Marling - I speak because I can Testing, 1, 2, 3, 4.

 

[Roberten]

Puh, Z!
Zappa repeterer et viktig spørsmål

Jobbet deg gjennom hele alfabetet på én dag ? Imponerende ! Lytting eller sortering ?
......

Rippet alle CDer i kategorien rock/pop og lagt i en kasse på loftet. Ikke min største kategori på CD, den er mange ganger større på vinyl. Men CD-hyllene i stua er overfylte og noe måtte gjøres. Og veldig greit å ha dette tilgjengelig på eplemakken, senere på server.

Nå skummes gammelt materiale fritt og kjapt
Kate Bush, en gammel flamme:

Smart. CD gjør seg best på harddisk, og det frigir sårt trengt plass til vinyl.
Litt på siden, er det overkommelig for deg å rippe alle klassisk skivene ? Eller er det for mange hyllemeter til i det hele tatt å starte ?

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Gram Parson - Grievious Angel

Liker du dette, dag?

Jeg har skaffet meg denne og GP. Må ærlig tilstå at jeg har jobbet en del med mine fordommer, og har da kommet til at jeg liker denne veldig godt. Den har en ekthet og en nærhet som tiltaler meg, fine melodier og hans og Emmylous stemmer passer så godt sammen. GP har jeg ikke fått samme forhold til. Men vil gi den flere sjanser.

Så leste jeg om hans dødsfall og ble fasinert. Eller egentlig ikke av dødsmåten, for den var ikek så spesiell, men helst om hvor lojale hans venner var i forhold til hvordan han selv hadde ønsket at hans jordiske rester skulle forlate denne verden. Da ble jeg enda mer nysgjerring på denne fyren.

Men han ga ikke ut så mye mer en disse to?

 

[ottone]

Led Zeppelin : The Song Remains the Same

There´s a lady... mmmm...

 

[ottone]

.............
Litt på siden, er det overkommelig for deg å rippe alle klassisk skivene ? Eller er det for mange hyllemeter til i det hele tatt å starte ?

Fullstendig uoverkommelig og urealistisk. Om jeg så ble uføretrygdet og gav opp prinsippene mot utenlandsk arbeidkraft i heimen ville det fremdeles bli bare surr. Fornuftig tagging av flere tusen klassisk-CDer er håpløst krevende, og jeg akter å fortsette innkjøpspolitikken i friskt tempo

 

[baluba]

Gram Parson - Grievious Angel

Liker du dette, dag?

Jeg har skaffet meg denne og GP. Må ærlig tilstå at jeg har jobbet en del med mine fordommer, og har da kommet til at jeg liker denne veldig godt. Den har en ekthet og en nærhet som tiltaler meg, fine melodier og hans og Emmylous stemmer passer så godt sammen. GP har jeg ikke fått samme forhold til. Men vil gi den flere sjanser.

Så leste jeg om hans dødsfall og ble fasinert. Eller egentlig ikke av dødsmåten, for den var ikek så spesiell, men helst om hvor lojale hans venner var i forhold til hvordan han selv hadde ønsket at hans jordiske rester skulle forlate denne verden. Da ble jeg enda mer nysgjerring på denne fyren.

Men han ga ikke ut så mye mer en disse to?

Solo var det de to han gav ut i sin levetid, men det var jo ikke hans debut. Først var han med i The Byrds, og var den som førte dem over i en country-retning. Han sluttet i bandet blant annet som protest mot en turne i Sør-Afrika, som han boikottet lenge før FN innførte sin boikott. Etter The Byrds dannet han The Flying Burrito Brothers sammen med Chris Hillman, som følgte med han ut av The Byrds. Og det er vel som leder av det bandet han utviklet sin stil som låtskriver, og de platene kunne også vært soloalbum av han.

Så neste naturlige steg fra din side vil være å høre på Burritoene. Her har jeg nettopp kommet inn fra naboen, og han spilte Dylan Leblancs sjarmerende debut fra i fjor.

 

[Roberten]

.............
Litt på siden, er det overkommelig for deg å rippe alle klassisk skivene ? Eller er det for mange hyllemeter til i det hele tatt å starte ?

Fullstendig uoverkommelig og urealistisk. Om jeg så ble uføretrygdet og gav opp prinsippene mot utenlandsk arbeidkraft i heimen ville det fremdeles bli bare surr. Fornuftig tagging av flere tusen klassisk-CDer er håpløst krevende, og jeg akter å fortsette innkjøpspolitikken i friskt tempo

Det var vel det jeg tenkte, ja Og jeg er enig med deg i at det å få til fornuftig tagging, dvs all den manuelle taggingen som er påkrevet, er nok til å legge tanken på stengrunn. Og det er klart du ikke skal begrense innkjøpstakten, det ville vært barbarisk.

 

[rolfozzy]

Gram Parson - Grievious Angel

Liker du dette, dag?

Jeg har skaffet meg denne og GP. Må ærlig tilstå at jeg har jobbet en del med mine fordommer, og har da kommet til at jeg liker denne veldig godt. Den har en ekthet og en nærhet som tiltaler meg, fine melodier og hans og Emmylous stemmer passer så godt sammen. GP har jeg ikke fått samme forhold til. Men vil gi den flere sjanser.

Så leste jeg om hans dødsfall og ble fasinert. Eller egentlig ikke av dødsmåten, for den var ikek så spesiell, men helst om hvor lojale hans venner var i forhold til hvordan han selv hadde ønsket at hans jordiske rester skulle forlate denne verden. Da ble jeg enda mer nysgjerring på denne fyren.

Men han ga ikke ut så mye mer en disse to?

Han hadde International Submarine Band.
Var med på Byrds- Sweetheart at the rodeo.
Starta Flying Burrito Brothers sammen med Chris Hillman, fra Byrds

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Gram Parson - Grievious Angel

Liker du dette, dag?

Jeg har skaffet meg denne og GP. Må ærlig tilstå at jeg har jobbet en del med mine fordommer, og har da kommet til at jeg liker denne veldig godt. Den har en ekthet og en nærhet som tiltaler meg, fine melodier og hans og Emmylous stemmer passer så godt sammen. GP har jeg ikke fått samme forhold til. Men vil gi den flere sjanser.

Så leste jeg om hans dødsfall og ble fasinert. Eller egentlig ikke av dødsmåten, for den var ikek så spesiell, men helst om hvor lojale hans venner var i forhold til hvordan han selv hadde ønsket at hans jordiske rester skulle forlate denne verden. Da ble jeg enda mer nysgjerring på denne fyren.

Men han ga ikke ut så mye mer en disse to?

Solo var det de to han gav ut i sin levetid, men det var jo ikke hans debut. Først var han med i The Byrds, og var den som førte dem over i en country-retning. Han sluttet i bandet blant annet som protest mot en turne i Sør-Afrika, som han boikottet lenge før FN innførte sin boikott. Etter The Byrds dannet han The Flying Burrito Brothers sammen med Chris Hillman, som følgte med han ut av The Byrds. Og det er vel som leder av det bandet han utviklet sin stil som låtskriver, og de platene kunne også vært soloalbum av han.

Så neste naturlige steg fra din side vil være å høre på Burritoene. Her har jeg nettopp kommet inn fra naboen, og han spilte Dylan Leblancs sjarmerende debut fra i fjor.

Takk for dette, baluba. Hvilke av Burritoene ville du foreslå?

 

[rolfozzy]

Debuten til Gram Parson var International Submarine Band, som han starta som student. De ga ut en LP.

 

[baluba]

Gram Parson - Grievious Angel

Liker du dette, dag?

Jeg har skaffet meg denne og GP. Må ærlig tilstå at jeg har jobbet en del med mine fordommer, og har da kommet til at jeg liker denne veldig godt. Den har en ekthet og en nærhet som tiltaler meg, fine melodier og hans og Emmylous stemmer passer så godt sammen. GP har jeg ikke fått samme forhold til. Men vil gi den flere sjanser.

Så leste jeg om hans dødsfall og ble fasinert. Eller egentlig ikke av dødsmåten, for den var ikek så spesiell, men helst om hvor lojale hans venner var i forhold til hvordan han selv hadde ønsket at hans jordiske rester skulle forlate denne verden. Da ble jeg enda mer nysgjerring på denne fyren.

Men han ga ikke ut så mye mer en disse to?

Solo var det de to han gav ut i sin levetid, men det var jo ikke hans debut. Først var han med i The Byrds, og var den som førte dem over i en country-retning. Han sluttet i bandet blant annet som protest mot en turne i Sør-Afrika, som han boikottet lenge før FN innførte sin boikott. Etter The Byrds dannet han The Flying Burrito Brothers sammen med Chris Hillman, som følgte med han ut av The Byrds. Og det er vel som leder av det bandet han utviklet sin stil som låtskriver, og de platene kunne også vært soloalbum av han.

Så neste naturlige steg fra din side vil være å høre på Burritoene. Her har jeg nettopp kommet inn fra naboen, og han spilte Dylan Leblancs sjarmerende debut fra i fjor.

Takk for dette, baluba. Hvilke av Burritoene ville du foreslå?

Selv har jeg bare Sleepless Nights og Fillmore East 7. November 1970. Begge er gode album, men kanskje ikke det aller beste? For å være ærlig så vet jeg ikke helt hvilken jeg vil anbefale, men til slike vurderinger har vi jo Spotify. The Guilded Palace of Sin var den første, så hvorfor ikke starte der? Sleepless Nights inneholder en av mine favorittlåter av Parsons, Tonight The Bottle Let Me Down.

 

[ottone]

Led Zeppelin III

Damene i huset er bortreist, jenter liker slett ikke Zeppelin, og guttene kan spille guttemusikk av hjertens lyst.
Junior nikker anerkjennende.

Since I´ve been lovin you er bare noe av det feteste jeg vet.

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Fant bare noe random hotellobbymusikk av Burritos på Spoti, så da er det på 'an igjen med testing av Rega dac.

Eels - Daysies for the galaxy

 

[baluba]

Fant bare noe random hotellobbymusikk av Burritos på Spoti, så da er det på 'an igjen med testing av Rega dac.

Eels - Daysies for the galaxy

Wow, Rega DAC nå. Den har jeg stor tro på, og kanskje dette er den du er på jakt etter. Erkebritisk lyd liker jo du, og den heller mot den varme retningen ifølge omtale her på forumet. Kjappe rapporter, please.

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Fant! så da er det ut med Eels ( :'() og inn med

The Fying Burritos Bros - The Gildes Palace of sin

 

[Townes]

Debuten til Gram Parson var International Submarine Band, som han starta som student. De ga ut en LP.

No begynner eg å kjenne brisen her, men var det ikkje noen singler med shilohs før ISB?

ISB og sweetheart er oblig. Samme er flying burrito bros.

 

[baluba]

Fant! så da er det ut med Eels ( :'() og inn med

The Fying Burritos Bros - The Gildes Palace of sin

Det er jo to album i et, for Burrito Deluxe er også med.

Edit: Denne låten bør være en skikkelig utfordring for fordommene dine: http://open.spotify.com/track/5nzQtUmfBtP3HFXD4SUz60

 

[ottone]

Thomas Dybdahl: The Great October Sound

Er du ikke ferdig med det DAC-kjøret, Dag? Er Rega noe å satse på?

 

[lars_erik]

Lee Ritenour - Rits House

 

[Roberten]

Alt dette snakket om Flying Burrito Bros gjorde at jeg måtte høre Hot Burrito #2. Naturlig nok i Dinosaur Jr tapning

 

[baluba]

Thomas Dybdahl: The Great October Sound

Er du ikke ferdig med det DAC-kjøret, Dag? Er Rega noe å satse på?

I og med at han ikke har analoge utgivelser lenger, så er det vel vanskelig for ham å høre på musikk uten noen form for DAC.

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Fant bare noe random hotellobbymusikk av Burritos på Spoti, så da er det på 'an igjen med testing av Rega dac.

Eels - Daysies for the galaxy

Wow, Rega DAC nå. Den har jeg stor tro på, og kanskje dette er den du er på jakt etter. Erkebritisk lyd liker jo du, og den heller mot den varme retningen ifølge omtale her på forumet. Kjappe rapporter, please.

Nå har jeg hatt 12 dacer i hus siden jul. Noen ganger kommer det godt med å ha OCD, men ikke når man samtidig lider av sterk prokrastinering. Jeg falt i medvitlause og lot impulsene få fri ferdsel her for noen uker siden - og slo til på en Stello DAC. Jeg som hadde sverget på kniven at jeg aldri mer skal kjøpe hifi uhørt! Men sånn er det, det er bare å tilstå min brøde og bære min skam. (Så får jeg håpe en viss trønder ikke blir for lei seg når og hvis han leser dette...)

Jeg vet jo at manglende impulskontroll ofte kan føre til dyp anger og sterk næringssut i tiden som følger. For selv om Stello spiller veldig saklig og oppløst og riktig og fint og alt det der, så er det altså noe med den som ikke er helt til å elske. Den er ... rett og slett litt kjedelig. Perfekt, men anonym og sjelløs som en mannekeng.

Så da har jeg lånt med meg enda to saker fra veikrysset de kaller en by.

En liten designmessig katastrofe kalt Musical Fidelity V-DAC, som spilte veldig overbevisende og varmt. Ikke analytisk og klinisk som Stello, men behersket og sjarmangt. Og prisen er jo så latterlig at jeg får lyst på to. Og den er så liten at jeg kan legge den i suspensoriet, så vil aldri noen legge merke til den, og ei heller få se hvor grusom den ser ut, dessverre.

Men den som jeg nok har falt for så langt er Rega sin dac. Den svinger mot det varme og er uanstrengt og jobber sammen med resten av anlegget mitt, og ikke mot det. Vel jobber mot det, var kanskje å ta litt hardt i, Stello kommenterer anlegget på en litt usympatisk måte, for å si det sånn. Rega er mer sømløs og drar i samme retning som resten.

Så da gjelder det å telle på knappen om jeg skal selge Stello igjen og heller kjøpe Rega. Har det på gefülen at det er den veien det går, om ikke på mandag, så jaffal på tirsdag.

 

[baluba]

Fant bare noe random hotellobbymusikk av Burritos på Spoti, så da er det på 'an igjen med testing av Rega dac.

Eels - Daysies for the galaxy

Wow, Rega DAC nå. Den har jeg stor tro på, og kanskje dette er den du er på jakt etter. Erkebritisk lyd liker jo du, og den heller mot den varme retningen ifølge omtale her på forumet. Kjappe rapporter, please.

Nå har jeg hatt 12 dacer i hus siden jul. Noen ganger kommer det godt med å ha OCD, men ikke når man samtidig lider av sterk prokrastinering. Jeg falt i medvitlause og lot impulsene få fri ferdsel her for noen uker siden - og slo til på en Stello DAC. Jeg som hadde sverget på kniven at jeg aldri mer skal kjøpe hifi uhørt! Men sånn er det, det er bare å tilstå min brøde og bære min skam. (Så får jeg håpe en viss trønder ikke blir for lei seg når og hvis han leser dette...)

Jeg vet jo at manglende impulskontroll ofte kan føre til dyp anger og sterk næringssut i tiden som følger. For selv om Stello spiller veldig saklig og oppløst og riktig og fint og alt det der, så er det altså noe med den som ikke er helt til å elske. Den er ... rett og slett litt kjedelig. Perfekt, men anonym og sjelløs som en mannekeng.

Så da har jeg lånt med meg enda to saker fra veikrysset de kaller en by.

En liten designmessig katastrofe kalt Musical Fidelity V-DAC, som spilte veldig overbevisende og varmt. Ikke analytisk og klinisk som Stello, men behersket og sjarmangt. Og prisen er jo så latterlig at jeg får lyst på to. Og den er så liten at jeg kan legge den i suspensoriet, så vil aldri noen legge merke til den, og ei heller få se hvor grusom den ser ut, dessverre.

Men den som jeg nok har falt for så langt er Rega sin dac. Den svinger mot det varme og er uanstrengt og jobber sammen med resten av anlegget mitt, og ikke mot det. Vel jobber mot det, var kanskje å ta litt hardt i, Stello kommenterer anlegget på en litt usympatisk måte, for å si det sånn. Rega er mer sømløs og drar i samme retning som resten.

Så da gjelder det å telle på knappen om jeg skal selge Stello igjen og heller kjøpe Rega. Har det på gefülen at det er den veien det går, om ikke på mandag, så jaffal på tirsdag.

Til fem lakser så er nok den fra Rega et svært godt kjøp hvis jeg skal stole på testene. Den ligger veldig høyt på min etterhvert urealistiske shortlist. Noe sier meg at den er helt i din gate, som du bekrefter her. Og det skulle ikke forundre meg om den gir din Sugden kamp helt til døren, og vel så det. Har du testet den mot Sugden, med Sugden som drivverk?

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Fant bare noe random hotellobbymusikk av Burritos på Spoti, så da er det på 'an igjen med testing av Rega dac.

Eels - Daysies for the galaxy

Wow, Rega DAC nå. Den har jeg stor tro på, og kanskje dette er den du er på jakt etter. Erkebritisk lyd liker jo du, og den heller mot den varme retningen ifølge omtale her på forumet. Kjappe rapporter, please.

Nå har jeg hatt 12 dacer i hus siden jul. Noen ganger kommer det godt med å ha OCD, men ikke når man samtidig lider av sterk prokrastinering. Jeg falt i medvitlause og lot impulsene få fri ferdsel her for noen uker siden - og slo til på en Stello DAC. Jeg som hadde sverget på kniven at jeg aldri mer skal kjøpe hifi uhørt! Men sånn er det, det er bare å tilstå min brøde og bære min skam. (Så får jeg håpe en viss trønder ikke blir for lei seg når og hvis han leser dette...)

Jeg vet jo at manglende impulskontroll ofte kan føre til dyp anger og sterk næringssut i tiden som følger. For selv om Stello spiller veldig saklig og oppløst og riktig og fint og alt det der, så er det altså noe med den som ikke er helt til å elske. Den er ... rett og slett litt kjedelig. Perfekt, men anonym og sjelløs som en mannekeng.

Så da har jeg lånt med meg enda to saker fra veikrysset de kaller en by.

En liten designmessig katastrofe kalt Musical Fidelity V-DAC, som spilte veldig overbevisende og varmt. Ikke analytisk og klinisk som Stello, men behersket og sjarmangt. Og prisen er jo så latterlig at jeg får lyst på to. Og den er så liten at jeg kan legge den i suspensoriet, så vil aldri noen legge merke til den, og ei heller få se hvor grusom den ser ut, dessverre.

Men den som jeg nok har falt for så langt er Rega sin dac. Den svinger mot det varme og er uanstrengt og jobber sammen med resten av anlegget mitt, og ikke mot det. Vel jobber mot det, var kanskje å ta litt hardt i, Stello kommenterer anlegget på en litt usympatisk måte, for å si det sånn. Rega er mer sømløs og drar i samme retning som resten.

Så da gjelder det å telle på knappen om jeg skal selge Stello igjen og heller kjøpe Rega. Har det på gefülen at det er den veien det går, om ikke på mandag, så jaffal på tirsdag.

Til fem lakser så er nok den fra Rega et svært godt kjøp hvis jeg skal stole på testene. Den ligger veldig høyt på min etterhvert urealistiske shortlist. Noe sier meg at den er helt i din gate, som du bekrefter her. Og det skulle ikke forundre meg om den gir din Sugden kamp helt til døren, og vel så det. Har du testet den mot Sugden, med Sugden som drivverk?

Nei har ikke det, men det skal jeg jammen gjøre. Det kan være at Rega er ganske close.

 

[baluba]

Det kan være at Rega er ganske close.

Til en normalt veiledende pris på 6000 (som den skal økes til) så bør den være i stand til å være en seriøs konkurranse til din Sugden prismessig. Rega lager ting som ofte yter mer enn prisen skulle tilsi, så det er i alle fall ikke en like urettferdig sammenligning som noen av de tidligere som har fått prøvd seg. Stello er kanskje objektivt bedre enn Sugden, men det er ut fra kriterier som ikke er viktige for deg (og meg). Der dreier det seg om missmatch og/eller smak, og ikke unfair match som i andre tilfeller som har vært billigere.

Jeg tror kanskje det vil bli vanskelig å avgjøre hvilken som er best, Rega eller Sugden. Der kan det fort ende opp med detaljer som til og med smaken ikke kan gjøre seg opp en mening om. Og det er jo poenget mener jeg. Å ha et HDD-system som låter dårligere enn cdp kommer til å irritere. En Rega er i alle fall ikke i en annen klasse enn Sugden.

Nattens første over Le Grand Blanc er noe så uventet som Roger Waters solo. Hadde noen fortalt meg at jeg kom til å spille det i natt da klokken var fire i ettermiddag så ville jeg ha stusset over det. Men nå spiller jeg altså platen med grisegutt-coveret som var så fristende for en hormonsprengt balubagutt da den kom ut. Hadde den aldri selv, men nå befinner den seg på min HDD takket være min trommende venn. Jeg har aldri hatt særlig sansen for kopierte cd-er, og har ikke hatt så mange av dem. Men med HDD får kopier en helt annen verdi. De er ikke utsatt for feil, og cover er unødvendig. Innebygd Wiki- og googleknapp er et godt alternativ til liner notes. En HDD-ripp får en helt annen bruksverdi enn en brent cd.

Dette er veldig mye hifi, men foreløpig ganske artig musikalsk også. Mer down to earth enn det jeg kunne huske til nå. Mye blues, og det på en tilforlatelig måte. Jeg er faktisk litt overrasket over hvor godt jeg trives med platen akkurat nå. Kjekt med fordommer som får brynt seg litt, for dette albumet har jeg møtt med fordommer. Det spekulative coveret fremstår som kitch i dag, og siden jeg selv er 45 om et par uker så fremstår ikke Waters som en gammel gris lenger. ;D

 

[Go'dag mann kosteskaft]

PJ Harvey - White chalk Ser i Rega tråden at kvinnestemmer kan bli litt gneldrete på denne dacen. Det synes ikke jeg altså.

 

[Townes]

PJ Harvey - White chalk Ser i Rega tråden at kvinnestemmer kan bli litt gneldrete på denne dacen. Det synes ikke jeg altså.

Hvis regatråden hevder det, og du mener annet etter å ha hørt denne, så kan vel diskusjonen legges død ;D

Uansett, en veldig fin plate det der.

 

[Pedal]

Jeg er faktisk litt overrasket over hvor godt jeg trives med platen akkurat nå.

Det er Eric Clapton som bærer denne plata, spør du meg.

 

[svingen68]

jónsi – go

 

[baluba]

Jeg er faktisk litt overrasket over hvor godt jeg trives med platen akkurat nå.

Det er Eric Clapton som bærer denne plata, spør du meg.

Jeg tror sannelig du har rett i det, for Waters selv høres ut til å være på tomgang. Men i alle fall overraskende bra, så jeg gikk rett over i Wish You Where Here i denne versjonen. Tror sannelig jeg avslutter natten med Meddle.

Det er denne versjonen av Meddle som skal snurres over Le Grand Blanc til slutt.

 

[svingen68]

[No message]

 

[Townes]

Fy fan

Etter en natt som har fortonet seg som et brutalt mareritt (første skikkelige våkenatt til halvtåringen), så er eg ikkje mykje menneske her eg sitter på kjøkkenet og snart er klar med grøt til drolten.

Så vi hører på denne

The neanderthals - The latest menace to the human race

I kveld satser eg på å legge meg i 20 tida....

 

[slowmotion]

 

[rolfozzy]

Debuten til Gram Parson var International Submarine Band, som han starta som student. De ga ut en LP.

No begynner eg å kjenne brisen her, men var det ikkje noen singler med shilohs før ISB?

ISB og sweetheart er oblig. Samme er flying burrito bros.

Stemmer det. De finnes på samlecd med G.P.

Men dette er LPdebuten til G.P. Veldig bra.

 

[Sidane]

The Notting Hillbillies

 

[rolfozzy]

Tottas Bluesband Live Gøteborg 1981.

 

[Go'dag mann kosteskaft]

PJ Harvey - White chalk Ser i Rega tråden at kvinnestemmer kan bli litt gneldrete på denne dacen. Det synes ikke jeg altså.

Hvis regatråden hevder det, og du mener annet etter å ha hørt denne, så kan vel diskusjonen legges død ;D

Uansett, en veldig fin plate det der.

Å nei du, dette er HFS, og her kan man diskutere alt! Spesielt saker man aldri kan bli enige om. Lenge og vel...

Du år prøve å få lagt deg nedpå litt i løpet av dagen, slik at du får hentet inn igjen litt av søvnen du mista i natt. Småbarnsforledretilværelsen har sine utfordringer, det er jaffal sikkert.