Vakkert fra Bugge.
Det hviler en dyp, fokusert ro over «Playing», Bugge Wesseltofts andre soloutgivelse. Klare ideer, gjennomført uten unødige detaljer, gjør platen til en helhetlig lytteropplevelse. Et godt eksempel er «Dreaming», der Wesseltoft lenge holder seg innenfor et nøkternt spekter, før et enkelt ostinat og noen lyse lange toner skaper en vidunderlig deilig bevegelse.
To versjoner av «Talking to Myself» fremstår som platens gylne snitt, hver del har noe forskjellig klangfarge. En diskré bruk av elektronikk gir spenning og kontrast i klangbildet. «Hands» tar utgangspunkt i en bluesgospel-groove, fremført med overbevisning og glimt så det ikke faller sammen i klisjeer. Platen avrundes vakkert og sakralt med Jimmy Cliffs «Many Rivers to Cross».