Ser på TV igjen, denne gang NRK1. Dokumentar om gamle stygge gubber på turné, "På vingene med Iron Maiden".
Stort sett bruker jeg bare lyden i TV-en når jeg ser på TV, og så musikkprogrammer. Unntaket er Hovedscenen og lignende. Lyden er ikke så viktig sålenge innholdet er godt. Jeg er vel ikke den eneste som fikk utbytte av å se og høre store helter i mono over TV-ens egne høyttalere da Rockpalast var det store høydepunktet i TV-året?
Ikke missforstå meg, for god lyd hadde vært mye bedre. Jeg blir ofte lei av å høre musikk på TV lenge før tiden, for å si det slik. Det er trist at vi med dagens digitale teknologi ikke har klart å komme lenger i produksjonen av musikkprogrammer. Noe skyldes selvsagt teknologiens begrensninger, men langtfra alt. Tidens ånd kjenner vi, og den gjennomsyrer nok filosofien her. De fleste bruker fortsatt TV-ens innebygde høyttalere, og da kreves det vel litt jevnere volumnivå ifølge dem...
At folk i barteland ikke går på festspillene er enkelt å forstå, det er litt lang busstur til Grieghallen. Hva gjør de forresten der oppe nå? Rosenborg er blitt rosensorg, og "kulturhus" brenner ned. Det er vel bare kino igjen der nå.
Når søte, unge japanske fans sier "I wanna be Steve Harris daughter!" er egentlig løpet kjørt. Stakkars Steve er blitt for gammel og stygg til å trekke japanse groupies. Det er faktisk ganske trist, men utrolig morsomt for oss som ser på programmet. ;D