Var på en svært fin konsert i går kveld.
Det var selveste
Joe Pug som spilte på
Revolver. Første gang i Norge, og greier, så det gjaldt å kjenne sin
besøkelsestid.
En fin 'folkie' er han, virkelig en av mine favoritter om dagen. Dvs gjennom de siste årene.
Pug hadde seg med en kar fra Chicago på ståbass og elgitaristen var fra Auckland, New Zealand. Sammen lød de ordentlig kraftfullt i det lille lokalet. Ikke var det fullsatt, stor synd og skam fra Oslo-publikummet der altså, men vi 30-40 stykker fylte på en måte ut rommet også. Behagelig romslig, på en måte. Men med 165 kr billetten, kan det ikke være butikk å få de tre amerikanere over dammen.
Tror gitaristen heter Matt. Han var veldig god på instrumentet sitt, spilte mye av tiden så det nesten hørtes ut som han trakterte pedalsteel. Akkurat det var ikke så populært for den ene jenta jeg hadde med meg, countryallergiker som ho er. Men det hadde ho jo godt av. Og resten av pakka på scenen stordigga ho jo. Som meg der.
Pug er nygift, og var i veldig bra humør. Egentlig ingen overraskelse akkurat det siste, han bekrefta bare inntrykket av å være en svært så likandes kar. Musikerne var flinke som faen, men det var jo sjølsagt låtene og stemmen til Pug det hele dreide seg om. Og vi fikk høre de fleste favorittene i den svært trivelige og drøye timen det sto på. Hymner og hits i skjønn forening. Skjønt hits... Eneste aberet var han der gjøken som kjente låtene så godt og var så høy på seg selv (og sikkert mye anna også) at da de tre mot slutten tok med seg instrumentene og kom ned til oss på gulvet, sang han høyere enn Pug sjøl. Dårlig stemme også. Flaut.
Etterpå var det å takke sjefen sjøl for et "great show" og kjøpe seg et eks at Windfall. Det var det eneste vinyleksemplaret han hadde igjen i sin rosa koffert med merch. Joe var pratsom han, så følte meg ikke så veldig innpåsliten. Han hadde jo oppfordra oss om å komme bort til ham og ta en prat etterpå. Jeg glemte i farta å få signaturen hans på skiva, men fikk i det minste berømma ham for å velge skikkelige steder i Norge til turneen sin. Som altså var Halden, Trondheim og Oslo. Og ikke Bæægen, haha.
og idag har plata fått seg en hyggesnurr
første ekstranummer var denne godlåta
det blei en bedre verson i oslo da