En tur rundt det fantastiske Østensjøvannet hører med når man har fugleentusiaster på besøk. Her foran en koloni av hettemåker ventes det på vaktavløsning for et par av hekkende toppdykkere.
"min linse er større enn din linse", sier broderen. Som ikke kunne komme med godt tilsvar på "men jeg har stativ".
Men i dag gikk turen til Østmarka.
Lot tog være tog, siden doktorens ordre jo er "gå helst på mykt underlag". Jeg kan vel ikke gå imot den? Vaffal ikke når jeg har lyst til å følge den...
En helt praktfull dag ute i naturen. Blant hundrevis av sommerfugler til lyden av bokfink og blåmeis og det som verre var, og endelig varmet sola skikkelig.
Bikkjene liker seg ved vannet. Dvs den ene har vannskrekk, "vann skal drikkes" voffer hun.
Det var ikke "slipp meg, jeg vil bade med ender" hun sa her.
Men endene var visst noen fascinerende skapninger
Tipper endene var takknemlig for det fortsatt er litt kaldt i vannet også for bikkjer. Men hvem vet egentlig hva ender tenker? kanskje de ville ha en lekekamerat? Mer sannsynlig var det nok at de ville ha loff. At grunnen til at de snuset rundt oss er at mennesker før oss har matet dem.
Fint var det, men vi tuslet jo hjem igjen da. Noe annet skulle tatt seg ut.
Selvfølgelig er det rent barbari å legge poster på topper, men man kan jo få bra utsikt. Det er da noe. Bikkjene lite imponert da.
Folka skulle plukke poster etter Ola Dilt-kartet, jeg var med mest fordi jeg trengte frisk luft etter den foregående dags evige grillparty og for å koke kaffe.
Det blei utallige kryss og tvers på kartfolka, som stadig måtte stoppe for å lese kart, noe som gav meg ekstra tid til å hvile. Og titte på omgivelsene
Den beste tida i marka dette. Fine farger og blant insektene er det sommerfuglene som dominerer.
Dagens høydepunkt var nå likevel kafferasten.
Ved Bremsrud, Nøklevann. Som endelig har fått tilbake sånn noenlunde sin naturlige vannstand, etter nedtappinga for et par år sida.
Men nesten to mil er nå nesten to mil for mye, sliten i dag.
Ja, med bare ti minutters gange fra T-banen, for eksempel Skøyenåsen stasjon, som igjen er bare et kvarters reise fra sentrum, er den ganske unik også mht. tilgjengelighet.
Og det nydelige og populære Nøklevannet, med en mils turvei rundt, eldorado for gående, syklister, badende, barnevogner, skiløpere, isfiskere, skøyteløpere, mm., ligger jo bare et drøyt kvarters gange den andre veien fra T-banen, og da er man jo inne i Marka. Med enkel tilgang fra et dusin stasjoner på Mortensrud- og Ellingsrudsåsen. Og så kan man ta med Nordmarka og fjorden og øyene og parkene, Oslo er naturmessig en veldig bra storby. Dét hører vi vel helst fra utlendingene som besøker eller bosetter seg i byen.
Takk!
Stoppet opp litt, men plutselig er vi i gang igjen. Bør helst finne nok tid til å kunne ta begge to innen rimelig tid nårr man først går i gang med neste etappe.
Baserer meg på frivillig innsats, så jeg kan vel ikke være å streng når det skjer viktige ting i familien hans. Eller kan jeg?
Men finering av platespilleren er nok ikke så langt unna.
Ja, med bare ti minutters gange fra T-banen, for eksempel Skøyenåsen stasjon, som igjen er bare et kvarters reise fra sentrum, er den ganske unik også mht. tilgjengelighet.
Og det nydelige og populære Nøklevannet, med en mils turvei rundt, eldorado for gående, syklister, badende, barnevogner, skiløpere, isfiskere, skøyteløpere, mm., ligger jo bare et drøyt kvarters gange den andre veien fra T-banen, og da er man jo inne i Marka. Med enkel tilgang fra et dusin stasjoner på Mortensrud- og Ellingsrudsåsen. Og så kan man ta med Nordmarka og fjorden og øyene og parkene, Oslo er naturmessig en veldig bra storby. Dét hører vi vel helst fra utlendingene som besøker eller bosetter seg i byen.
En av de største grunnene til at jeg bor i Oslo. Hvor ellers kan man få det spekteret av tilbud og muligheter en storby/hovedstad gir, kombinert med ikke mange minutter fra fluefiske/ski i marka og sjørretfiske i sjøen, bare for å nevne noen aktiviteter? Det er rett og slett helt unikt, ja! <3
Etter et døgns regnvær var marka ganske våt, litt overraskende var det at det var såpass mange som hadde tenkt som oss: "i dag får vi Marka for oss sjøl". Åneidu!
Men heldigvis, etter hvert kom vi oss såpass langt inn at den deilige aleinefølelsen likevel innfant seg. Vi liker jo ikke folk.
Det hevdes av enkelte at det er vel og bra å bare gå ute i naturen på slike dager. Fuglesangen, den friske lufta, nye skudd på trærne, hvitveisene som hadde slått sammen sin omvendte paraply i vente på sola, de glade bikkjene, etc., innrykkene er mange. Sjøl er jeg i så dårlig form at jeg bør minst ha én gulrot for å klare sette det ene (tunge) beinet foran det andre. Kafferast er en fin motivator. Dagens utgave skulle skje ved Langvann (i Østmarka, naturligvis), og plutselig, nesten mirakuløst, var vi plutselig der.
Det er mulig jeg med tiden har fått smått patetiske små gleder. Gjerne det. Syns bare det i dag er lite som slår det å koke sin egen kaffe langt inne i ødemarka (langt og langt Herr Monsen, du mener vel vi aldri forlot byparken, men alt er jo relativt). Da har man gjerne først gått noen kilometere. Denne gang var det meste av gruffet fra den foregående kvelds ølutskeielser nesten blitt borte. Vi lemper av oss sekkene og slår oss ned ved et vann. Velfortjent hvile, for en gang skyld. Nesten med velbehag i kroppen fikler jeg med kaffen, mens damene ordner noe å spise. Litt må jo de også gjøre.
Samtidig tikker det inn bilder av min platespiller, som en vennlig sjel et helt annet sted er i ferd med å kle i ny finer. Dobbelt lykke, mao.
Luksusfølelsen er stor, men så var det dette med oppmerksomheten da, slettes ikke så rart muligens at det går litt såsomså med brygget.
Pyttsan. For likevel smaker den bedre enn den fineste espressoen laget via en million milibars trykk på Hipsterløkka.
Så blei det til å gå tilbake. Snart ganske sliten, men tanken på øl i kjøleskapet gir sjølsagt uante krefter.
Lot den imaginære bunaden forbli i skapet i dag. Istedet blei det litt småpusling i heimen.
Sånt blir det rot av.
Skifte PU i headshell er vel ikke det verste man gjør. Men siden jeg ikke akkurat er noen kløpper og siden synet er blitt så som så, trengs det ro og fred.
Av med Dyna'en. Og på med AT'en (ART9)
Og så må jo kvalitetssikringa skje ved å spille noen skiver.
bare Texas på nasjonaldagen. Noe annet skulle tatt seg ut, er man ikke multikulturell?
Artig var det endelig å oppleve Otis Gibbs live. Attpåtil i gata mi, på en liten café fire kvartal unna.
Alene med kassegitaren og litt elektrisitet, savnet virkelig ikke noe som helst. Har har jo den humoren, formidlingsevnen og framfor alt: så mange gode sanger å by på.
Kort tilbake til gårsdagens fine gig med Otis Gibbs
(ikke verdens beste konsertsted, lang ifra, men det var det ingen som brydde seg om)
Gibbs, etter å ha fått oss (les: de andre) med på å synge refrenget til låta Sputnik Monroe
"We almost had a Kumbaya-moment there, folks! It's is a fine line between Kumbaya and radical folk songs, and it ain't pretty when you cross that line"
Det gikk et grøss gjennom publikum da, gitt. Og latter åffkårs. Et av mange morsomme øyeblikk, det.
bra låt da, om karen som var skikkelig bad guy wrestler i ringen, og som i fritida var en stor forkjemper for at de svarte amerikanerne kunne gå, stå og sitte hvor de ville, i 1950-åra i Memphis.
Ja, snakk om å være satans bra privilegert. En singersongwriter jeg har hatt stor sans for i flere år, står plutselig der med gitaren sin på Cafe Ly - tidligere kjent under navnet Mogador Cafe - fire kvartal unna meg, trenger ikke ta en sving rundt et hjørne en gang. 150 kroner billetten, som ikke kunne forhåndskjøpes.
Får håpe han tjente litt på CD-salget, han har ikke gitt ut skivene på vinyl.
"Vinyl?" var det selvsagt en kunnskapsløs hipster som måtte spørre om. Gibbs kontante svar: "Well, I can help you with your vinyl floor"
Og om et par uker er det en annen favoritt, Austin Lucas, som spiller hjemme hos ei dame noen få kvartal lenger nede, der er vi 20 stykk. Hjemmekonserter er den nye vinen.
ja, men dette var midt i hipsternes smørøye, så annet var vel ikke å vente.
Ja stua di er perfekt for hjemmekonsert, skal få dirigert opp i din retning et slimete punkeorkester jeg.
Neineinei....... maks. en egnet jazztrio! Ikkeno' asfaltsagemusikk her, takk! BTW, har ikke du noen gamle Steinway saker på lageret der oppe på Marienlyst?
Gi oss et par timers varsel, så stiller vi med en delegasjon vestfra også!
Så Otis Gibbs på en sånn hjemme-hos tilstelning her forleden, magiske akustiske øyeblikk med masse fin humor og gode historier mellom låtene ja. Og til og med en og annen hipster så det ut for.
Ta Haukeliekspressen. Da er veien til dass kortest så kan dere drekka mer uten å være redd for lang vei til den store telefonen hvis elgen skal lokkes på.
Er en flekk på ca 7000 daa som er egentlig en skogspark med lekeplasser, sandvolley, grillhus, terrengsykkestier, og skiløyper om vinteren. Hadde vel over 500.000 besøkende i året så var et uhorvelig kjært sted for byen og besøkende.
Denne gangen var det sjølveste Austin Lucas som endelig skulle live-høres, dét foregikk hjemme hos ei dame noen få kvartal unna heimen min. I en kåk uten TV, men utstyrt med nok av par med boots, får man tru.
Plass til svimlende 20 stykk var det der, ikke overraskende var det mest wannabies, musikere og groupies.
"Det mest reserverte publikumet han noen gang hadde opplevd", sa'n. Hehe. Men er det så rart det da når man kommer hverandre så nær at man må tviholde sånn på rapen sin etter hver slurk øl? Alle hørte jo absolutt alles kroppslyder her.
Samtidig fikk han ti ganger så mange sang-requests fra oss som resten av konsertpublikumet på denne turneen hans til sammen, så tror han likte oss litt jeg.
Nuvel, da g-strengen hans røyk etter en veldig lang time (kun i bokstavelig betydning den der), gjensto det bare å grave fram et avslutningsnummer (Alone in memphis) uten strengen, og den låta klarte han fint å grave fram. Med oss publikum så nært at det hvite i øynene våre var blitt ganske så blodårerødt.
Da gikk transeblokkene ut døra. Midlertidig på lån til en HFS-er under ferien min. Så jeg måtte på loftet og hente fram 845-erne for en kveld og en formiddag. Pluss litt til.
Tross alt, det er under varm sommer det er mest kult å bruke dem, som en motgift mot sola.
Kofferten delvis pakka, så det er ikke så verst å dimme lyset, jekke seg en øl, beina opp i været og spelle den helt ferske skiva til Justin Townes Earle. Mye bedre enn de foregående, kan rett og slett friskmelde fyren (og om en drøy dag kommer også faren ut med ny skive).
Tur nordvestover i morra, ha en god sommer så lenge.
Haha, alt for tunge for meg ja, bare én veier nok godt over tjue kg, men så er jeg jo en pingle. Får trene på fulle krabbeteiner noen uker, så kanskje jeg klarer turen opp den ene etasjen seinere i sommer.
Men seriøst: det er noe ubeskrivelig godt med kombinasjonen øl, vinyl og rør!
Disse blokkkene skal jeg aldri selge.
