Jeg tror du undervurderer norsk kompetanse når du sier at et flertall ikke er flinke nok til å være etterspurt. De fleste firma ville være tilnærmet null verdt hvis alle ansatte sluttet "på dagen".
Jeg sier ikke at flertallet ikke er flinke nok, men derfra og til å være sin egen lykkes smed er lang.
Jobber selv i næringsmiddelindustrien, og vi har noe over 500 ansatte organisert, med 180 på den største avdelingen. Hvis hver og en skulle forhandle på individuelle vilkår villle det bli det kompette kaos både for de ansatte og ledelsen. Og det er nok rot som det er , enda vi har svært ordnede forhold.
Folk går på midlertidige kontrakter sammenhengende i åresvis, faste ansatte sies opp mot at resten må jobbe mer overtid. Lokale lønnsforhandlinger starter med tilbud om 25 øre timen (og vi går med noen hundre millioner i overskudd!).
Listen kan gjøres lang med trøblete forhold og det i en bedrift som er ryddig sammenlignet med mange mindre firma.
Uten å samles under en paraply som LO er, så ville det vært anarkistiske tilstander mange steder. Ikke uten grunn at LO og NHO er enig om en Hovedavtale for arbeidslivet. Selv om FrP ikke ser poenget med denne.
Og ja, man kan miste jobben å få ny.
Men saken er at det da gjerne er til dårligere vilkår enn du hadde før! For en grunn til at noen er billigere enn andre er at de tilbyr dårligere vilkår til de ansatte. Og det fungerer helt fint, for hos dem som kjøper varer og tjenester så er det kun pris det sees på.
Kjøper du en hotellovernatting så vil du ha den billigst mulig? Om de som jobber på hotellet drives på luselønn er noe som interesserer deg et visst sted. Og dermed har bedriften livets rett.
Man kan selvsagt slutte å begynne et annet sted.......bortsett fra at alternativene ble utkonkurert på pris og er borte. Så da hva gjør du da? Finner deg i de dårlige vilkårene. Om man da ikke har en fagforening som tar ansvar.